Leif gikk hjem i tussmørket. Han ville krype inn og gjemme seg bort. Da han kom inn i leiligheten, så han seg rundt. De kjære bildene på veggene, teppene på gulvene, kjøkkenbordet han hadde arvet etter faren. Utsikten gjennom stuevinduene til Drammenselva og Bragerneåsen. Alt dette så han plutselig så mye klarere, nå da han skjønte han ville miste det. Her hadde han ikke råd til å bo lenger, uten jobb. Hvor skulle han gjøre av seg? Sitte ved siden av romkona på bruenden? Streife rundt i skogen som Ola?
Klimakrisen er en evig diskusjon.