Det var en av de dagene. Det var en stund siden sist. Ikke siden lenge før jul. Celeste var tørr i munnen og taus. Det dunket litt i hodet. Hun fulgte etter guttene og Perry gjennom skolegården med forsiktige skritt, helt stiv i kroppen, som om hun var et høyt, skjørt glass som holdt på å skvulpe over.
