The Creeper - A.M. Shine
A Monster Calls - Patrick Ness
Sleeping with the Enemy - Nancy Price
The Killing Place - Tess Gerritsen
Mars var en mye bedre lesemåned enn det januar og februar var, og det skulle ikke mye til. I det minste hatet jeg ikke noen av bøkene jeg leste ut i mars. Det er jo noe. 👿
➤ 4 bøker ble lest i mars. En bok mer enn i februar.
➤ 1 av 6 av de planlagte bøkene for mars ble lest.
➤ Bøker som jeg begynte på før mars: The Creeper av A.M. Shine, Sleeping with the Enemy av Nancy Price og The Killing Place av Tess Gerritsen.
➤ Det ble også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: A Monster Calls av Patrick Ness.
➤ Det ble faktisk en femmer i mars.
Og hvilken bok likte jeg best i mars?
Sara er gift med Martin og hun er lei av å gå gjennom psykisk og fysisk vold hver dag for den minste ting. Ting må gjøres på hans måte og han sier i fra hvis han er misfornøyd. Utad virker de som et lykkelig par som bor idyllisk i et strandhus. De blir invitert med på båttur av naboen, og Sara har hele tiden latt som hun har vært redd for vann. Hun bestemmer seg for å forsvinne under båtturen og starte et helt nytt liv uten Martin. Hun begynner på et nytt liv uten spesifikk plan. Hun har bare et fokus og det er å komme seg langt unna Martin. Men vil han skjønne hva som har skjedd og finne henne?
For noen er denne kanskje en treg bok, for det er ikke en psykologisk thriller med intensitet. Den tar seg god tid til å bli kjent med steder, karakterer og ting de må komme seg gjennom. For min del gjorde det ikke noe at boka var treg. Syntes det hjalp på å bygge opp nysgjerrigheten. Boka er både fæl og voldsom.
Boka ble filmatisert i 1989 med Julia Roberts og Patric Bergin. Selv om jeg ikke er noen Julia Roberts fan, var det en god film og har sett den en del ganger. Den ble laget på den tiden da psykologiske thrillere var bedre enn det de er i dag. Filmen var også veldig lik boka, i hvert fall de første 150 sidene, med noen små endringer her og der. Men det er jo ofte sånn.
Selv om filmen er bedre kjent enn boka denne gang, gjerne les boka hvis du får sjansen.
Andre bøker jeg gjerne anbefale videre, er:
The Creeper: Chloe og Ben er forskere som blir sendt ut på et sært oppdrag. De blir sendt til et lite sted som er totalt avskåret fra resten av verden. De lever etter strenge og gamle regler, og de må helst være innendørs før det er mørkt. En vandrehistorie skal være kjent fra stedet. En skapning som de kaller The Creeper, dukker opp. Hvis man ser denne skapningen tre ganger, er det over og ut. Det er derfor de lever etter strenge regler. I vår moderne verden, er det noen vandrehistorier som fremdeles eksisterer, eller er det bare gamle eventyr?
Min andre bok av A.M. Shine som skrev The Watchers. Digget boka, men hatet filmen, og ville gjerne lese mer av ham. The Creeper har litt av den samme mørke og kryptiske stemningen som i The Watchers, men siden jeg syntes hovedkarakterene var noe irriterende, spesielt Chloe, dro det ned litt. Liker sagn og gammel overtro, som er søkelys i boka. Og man blir jo nysgjerrig på hvem denne The Creeper er. Selv om den ikke nådde helt opp som i The Watchers, ga det mersmak og leser gjerne mer av A.M. Shine. Han er en av de få av dagens horrorforfatterne jeg har lyst til å lese mer av, bortsett fra Stephen King da.
Bøker som var helt ok:
The Killing Place: Maura blir med en bekjent og noen andre på tur til Wyoming, noe hun ikke skulle ha gjort ... De ender med å kjøre seg fast og havner i ingenstedsland. Det er noen hus i nærheten. Problemet er at alle husene er tomme for folk. Det virker som om folk har stukket av eller har forsvunnet. I så fall, hva har de rømt fra? Maura og de andre må overnatte i et av husene siden de ikke har noe valg og samtidig finner de ingen ro. De har en følelse av at noe forferdelig har hendt der.
The Killing Place er bok nummer åtte i Rizzoli & Isles serien og kan fint leses som enkeltstående. Selv har jeg ikke lest noen av bøkene før, og er ikke så nøye på det når det gjelder krimserier. Selv om boka var til tider svært rolig, hadde den mye atmosfære og en del undertoner. Likte også at krimboka var mørk og ikke kosekrim.
A Monster Calls: Conor er bare tretten år og har allerede opplevd triste ting. Moren hans er kreftsyk og det er ingenting som kan redde henne. I mellomtiden får han besøk av et monster i et form av et tre som forteller ham tre historier, og vil at Conor skal fortelle sannheten for å befri ham selv.
En bok som er vanskelig å skrive noe om uten å røpe for mye. Derfor blir beskrivelsen ganske svakt. Mange er blitt rørt av denne boka. Selv er jeg ikke en leser som blir rørt av bøker, men kan skjønne hvorfor da dette er en fin og vemodig historie, som beskriver redselen for å miste noen nære. Boka er også filmatisert.
Bøker jeg likte minst i mars:
Ingen, noe som er temmelig overraskende. Men det kommer ikke til å skje hver måned siden jeg er en kresen leser. Men i og med at januar og februar var et nederlag på lesefronten, var det på tide å finne noen gode bøker til en forandring.
Ryggperspektiv av bøkene:
Jeg ble ikke ferdig med noen lydbøker i mars heller ...
Som nevnt var mars en god lesemåned, men er sikker på at det ikke blir sånn resten av året.👿
