| Plutselig lente han seg framover og grep Robin om håndleddet. Hun rykket unna og smalt ryggen inn i veggen. Ofelion slapp ikke. "Dette her, derimot," sa han og gned fingrene hardt ned i den grove overflaten på huden hennes, "du virker ikke som en jente som ville følt skam over ditt eget utseende, Robin. Snarere tvert i mot, du er av typen som ville båret et arr fra en heltedåd med stolthet. Det ligger noe annet bak disse arrene. Skam, det er sikkert, men for hva?" "Hvorfor skulle jeg fortelle deg? freste Robin og rev armen til seg. "Gi meg en helvetes god grunn til at jeg skulle fortelle deg noe som helst!" "Fordi," sa Ofelion, "det er tydelig at mine første spekulasjoner var feil. Dette var ikke et uhell. Noen gjorde dette mot deg, og av en eller annen grunn skammer du deg over det." |
Alle har vel et eller annet arr fra fortiden ...