Thomas shook his head. "We've long overstayed our time limit, kiddo."
He motioned his family toward the foyer. But as they filed out, he lingered
behind, hands in his pockets, eyes still on the basement door.
Spesielt å invitere seg selv inn
Eve og hennes partner Charlie har kjøpt et hus. Et hus de skal pusse opp. Mens Eve er alene hjemme, kommer det noen på døra. En familie står utenfor og faren påstår at huset var hans barndomshjem. Han ber Eve om en rask kikk i huset. Eve er en forsiktig person og som sier ja for å unngå konflikter. Merkelige ting begynner å skje. Det ene fører til det andre, og det virker som om denne mystiske familien aldri drar. Hva er det som egentlig skjer? Eve klarer ikke å vente til Charlie kommer hjem. Hun vet alltid hva hun skal gjøre.
Jeg er stort sett ikke interessert i bøker som får mye oppmerksomhet og typiske bestselgere, Men noen få ganger tar nysgjerrigheten overhånd. Noe som skjedde denne gang. Denne fikk mye oppmerksomhet da den ble utgitt i fjor, også en god del i år også.
Mystisk start, men prøver for hardt
Begynnelsen var lovende og fascinerende, men forstår ikke hvorfor denne boka ofte ble beskrevet som rar. Jeg syntes ikke den var rar i det hele tatt. Bare litt småspennende noen ganger, men ikke rar eller skummel på noen måte. Jeg syns karakterene var mer rare enn selve handlingen.
Boka er blitt sammenlignet med House of Leaves av Mark Z. Danielewski, fordi forfatteren tvinger leseren til å være en aktiv leser, men We Used to Live Here gjør det ikke på den samme ekstreme måten som House of Leaves gjorde det. I We Used to Live Here er det blitt brukt morsetegn underveis som leseren selv må finne ut av. Selv måtte jeg google meg frem, fordi det kan jeg ikke fra før av. Om det har noe sammenheng med innholdet eller ikke har jeg ikke tenkt å røpe. We Used to Live Here er også en av disse bøkene som begynte som en tråd på Reddit før det ble til en bok. Det hevdes også at det blir en filmatisering, men får se om det blir noe av det til slutt.
Mystisk lesestoff, men ikke noe spektakulært.
Jeg leste denne boka sammen med Birthe.
(Fra Goodreads):
As a young, queer couple who flip houses,
Charlie and Eve can’t believe the killer deal they’ve just gotten on an
old house in a picturesque neighborhood. As they’re working in the house
one day, there’s a knock on the door. A man stands there with his
family, claiming to have lived there years before and asking if it would
be alright if he showed his kids around. People pleaser to a fault, Eve
lets them in.
As soon as the strangers enter their home,
inexplicable things start happening, including the family’s youngest
child going missing and a ghostly presence materializing in the
basement. Even more weird, the family can’t seem to take the hint that
their visit should be over. And when Charlie suddenly vanishes, Eve
slowly loses her grip on reality. Something is terribly wrong with the
house and with the visiting family—or is Eve just imagining things?
Originaltittel: We Used to Live Here
Norsk tittel: Ingen norsk tittel
Forfatter(e): Marcus Kliewer
Sjanger: Psykologisk horror
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 312
Forlag: Bantam
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2024
Min utgave: 2024 (Innbundet)
Lest: 13.03. - 04.05. 2025
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 4 Fascinerende begynnelse og hendelser, men det ble noen dødpunkter underveis.
Tittel: 5 En av grunnene til at jeg fikk lyst til å lese boka. Enkel, men mystisk tittel.
Omslag: 5 Hus på covere er ganske standard, men jeg blir ikke lei av det. Liker også de gjennomsiktige stripene.
Baksidetekst: 4 Nok en grunn til at jeg ville lese boka, selv om jeg er litt skeptisk.
Skrivemåte: 3 God og sterk start, men det ble noe monotont og retningsløs i midtpartiet.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 3 Ikke helt overbevisende bestandig, og vanskelig å bli klok på dem, men det var vel meningen også?
Slutten: 3 Småskuffende, spesielt med tanke på at boka ofte ble beskrevet som rar og underlig, men syntes slutten ble mer som forventet.
Høydepunkt: Lettlest, blandet media og underlige karakterer.
Lavpunkt: Det ble for lett å skjønne hva som foregikk og likte ikke denne Eve så godt.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2025
2 kommentarer:
At den blir beskrevet som rar handler nok om at det var en del forvirrende elementer og at ting som skjer ikke umiddelbart blir forklart. Men, det er tross alt en overnaturlig setting og da kan man ikke forvente noe annet. Nei, jeg synes heller ikke den var rar, det gir en bedre opplevelse når forfatteren, som du sier, tvinger leseren til å være en aktiv leser. Enig i at det var noen dødpunkter underveis, og at slutten ble litt skuffende. Mest fordi jeg gjerne skulle lest mer om personene og det gamle huset, og ikke minst tidslinjene :)
Er nok det, og at de kanskje ikke er vant til å lese slike bøker fra før av? Ikke godt å si. Har lest rarere bøker, og blir aldri lei av bøker der huset er i fokus. Det er kanskje en klisjé, men pytt, pytt. Er uansett glad for at jeg leste boka, selv om jeg ikke likte alle partiene. Også gøy å utforske ukjente/mindre kjente forfatternavn av og til.
Legg inn en kommentar