21. september 2022

Månedens Bokanbefaling (august)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell, På vegne av venner av Kristopher Schau og The Good House av Tananarive Due, er fra egen boksamling

Disse bøkene ble lest i august: 

 

Lest i kronologisk rekkefølge:

 

Win - Harlan Coben

Jeg vet hvor du bor - Unni Lindell

Sannheten - Knut Nærum

Metusalem-prosjektet - Tom Egeland

Til døden - Agnes Lovise Matre

En konges ætt - Tonny Gulløv

På vegne av venner: et essay - Kristopher Schau

The Good House - Tananarive Due

Langsom ild - Paula Hawkins

Sølvmyntene - Tom Egeland

 

August ble en noe mer produktiv måned enn det hele juli var. Flere bøker ble lest, og mer variasjon. Jeg leste både krim, historisk roman, psykologisk thriller, essay, dystopi og horror.

➤ I august ble 10 bøker lest. Fire bøker mer enn i forrige måned.

0 av 6 planlagte bøker ble lest. Slå den.

➤ Noen av bøkene begynte jeg på før august og det var; Win av Harlan Coben, Metusalem - prosjektet av Tom Egeland, En konges ætt av Tonny Gulløv, og The Good House av Tananarive Due. 

➤ Det ble en del smuglesing i august. Bøker som ikke ble satt opp på siden mens jeg leste dem, og det var: Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell, Sannheten av Knut Nærum, Til døden av Agnes Lovise Matre, På vegne av venner av Krispher Schau og Sølvmyntene av Tom Egeland.

➤ Det var lite femmere i forhold til de andre månedene som har vært, som har bestått av to-tre femmere. Denne gangen ble det bare en. Men stort sett en stødig lesemåned likevel.

Og hvilken bok likte jeg best i august?

 

 
Langsom ild - Paula Hawkins

Sjokka? Jeg også ... Spesielt med tanke på at jeg ikke likte Piken på toget.

Morsomt at jeg likte denne bedre. Vet at denne har fått delte meninger, og skjønner hvorfor. Jeg ser ikke på psykologisk thriller som en realistisk sjanger, men denne underholdte meg mer enn en del andre psykologiske thrillere har gjort i det siste. 

Langsom ild er om Laura som føler seg utenfor samfunnet og at samfunnet er i mot henne. Hun er lei av at andre ser på henne som annereldes. Hun ble utsatt for en fordelig ulykke som liten, noe som har vært med på å forandre henne noe. En som hun roter med blir funnet død i en husbåt og blir funnet av en kvinne som bor i husbåten ved siden av ham. Miriam heter hun og hun har dårlig selvtillit. Hun vet også hvordan andre ser på henne. Samtidig blir man kjent med tanten til mannen som ble funnet død. Hun vet at han og moren hans hadde et anstrengt forhold. Har disse kvinnene noe til felles og vil de møtes en eller annen gang i handlingen? Vil man finne ut hvem som drepte den unge mannen?

Handlingen eller karaktererne er noe spesielle, men det var godt å lese en psykologisk thriller som ikke var så tørr og tam, men rett og slett underholdende til en forandring, og likte at karakterene var noe sære og husbåtskildringene. Så er glad jeg ga Hawkins en sjanse til.

 

Anmeldelse kommer.

 

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er:

The Good House: Min første bok av Tananarive Due og den ble utgitt i 2003. En horror bok som holder seg godt, synes jeg. Den er om Angela Toussaint som har hatt et tøft liv. Familien og livet ble aldri det samme etter en hendelse under en 4. juli for et par år siden, og siden da har Angela prøvd å bli seg selv igjen, selv om hun aldri blir det. Men hun blir oppfordret av en venninne av å besøke the good house som huset er kjent for å bli kalt av lokalbefolkningen. Hun blir oppfordret til å bo der i noen dager for å se om hun skal selge det eller ikke. Hun vokste opp der sammen med sin noe ustabile mor, og Angelas bestemor. 

Hun tar med seg en venninne de første dagene hun skal være der, men det tar ikke lang tid før mørke krefter settes i sving.  Dette kan kanskje høres ut som en typisk hjemsøkt hus historie, men det er mer enn som så. Den er dypere og liker at handlingen hopper frem og tilbake i tid. Synes også det var godt å lese horror med modent språk.

Anmeldelse kommer.

Metusalem-prosjektet: Bok nummer ti og den nyeste i Bjørn Beltø serien. Syntes den var svært fengende, spesielt mysteriet Beltø prøver å finne ut av som fort blir til flere mysterier. Et menneskeskjelett på 210 cm blir funnet og de blir noe ivrige, og leker med tanken på at det kan være selveste Odin. Da det skjer noe alvorlig med en kollega av Beltø og et viktig objekt forsvinner, drar han ut på nye eventyr, denne gang med en spesiell person som nettopp har dukket opp i livet hans. 

Spennende og fascinerende sak og syntes handlingen hadde et veldig godt driv.

 Anmeldelsen kan leses her.

Win: En ny serie av Harlan Coben, men om man har lest serien Myron Bolitar, har man møtt Win tidligere. Jeg leste noen Myron Bolitar bøker, men droppet ham, for syntes han var en noe kjedelig figur. Liker Wilde, en annen serie Coben har begynt på og Win bedre. Men skal jeg velge, hadde jeg valgt de enkelstående thrillerne hans for de er ofte fengende.

Win, hans fulle navn er Windsor Horne Lockwood III og han er ingen vanlig mann. Han kommer fra en rik familie, bor på godset sammen med sin far, og er ikke sky når det gjelder å vise andre at han har penger. De hjelper ham dit han vil. Han liker også vakre damer som han treffer gjennom en svært hemmelig sexapp. Han blir fraktet til en takleilighet som tilhørte Ry Strauss som nå er død. I leiligheten er det blitt funnet et berømt maleri som er blitt stjålet fra Wins familiegods og en koffert med hans initialer på. Win har mistanke om at den døde mannen er en av kidnapperne til søskenbarnet hans som bortførte henne til Skrekkskuret i skogen, hvor hun ble oppholdt i noen måneder før hun klarte å rømme. Hun fikk aldri vite hvem kidnapperne var. Win begynner å gjøre sine egne undersøkelser for å renvaske seg selv, prøve å gi Patricia fred til å gå videre i livet og han vet at Strauss også var innblandet i noe kriminelt for mange år siden.

Ikke alle vil like Win da han kan virke noe oppblåst og selvskrytende, men syntes han var noe forfriskende og morsom å lese om. Vil heller lese om ham enn Myron Bolitar.

Anmeldelsen kan leses her.

Til døden: En av bøkene som tilhører De ti bud serien som blir skrevet av forskjellige forfattere. De har ikke noe med hverandre bortsett fra hver enkelt er basert på et av de ti budene. 

Den er om et ektepar som er noe spesielle for hvor godt kjenner man egentlig noen? Begge har de hemmeligheter, og hva skjer når de viser sitt sanne jeg? Morsom og underholdende krimbok med mange gode og sprø scener. Slutten lignet litt på noe jeg har sett på film før og var lett å gjette seg frem til, men bortsett fra det var det snerten krim. 

Anmeldelse kommer.

En konges ætt: Den andre boka i Tusenårsriket og bør leses i kronologisk rekkefølge. Det er en god vikingsaga som er basert på virkelige hendelser. Har den neste boka som heter Bastarden som jeg skal få med meg i løpet av dette halvåret. 

Den er om Ulv og trellen hans Yme som er mer venner enn eier og trell, som legger ut på nye eventyr med en del drikking og barsk humor. Mer om handling venter jeg med til anmeldelse. Man trenger ikke å være glad i historie for å like denne sagaen.

Anmeldelse kommer.

Hei, hyggelig at du fremdeles leser.


Bøker som var helt ok:

Jeg vet hvor du bor: Jeg liker bøkene av Lindell, vanligvis, men denne var noe blek. Drømmefangeren er fremdeles min favoritt av henne. Likte stemningen i den og husker hvor avhengighetsskapende den var. Cato Isaksen er denne gang mer i bakgrunnen og dette er første bok om førstebetjent Marian Dahle, og hun har hunden Birka som begynner å dra på årene. Etter en episode hvor Marian Dahle ble skadet og slitt med psykiske belastninger, er hun tilbake så smått på jobb igjen, men denne gang jobber hun med en cold-case sak. Saken skjedde for femten år siden da en jente på seks år forsvant i Oslo fra en parsellhage. Er Mariahn Dahle sterk nok til å være tilbake i jobb, og bør hun føle seg trygg hjemme?

Noen spennende partier her og der, men selve krimsaken var noe småtam denne gang, og ikke like fengende som det bruker å være i hennes bøker generelt. Ikke hennes sterkeste bok.

Anmeldelsen kan leses her

På vegne av venner: et essay: Boka ble utgitt i 2009 og er svært kort, men så er det jo et essay. Hørte denne som lydbok og den hadde en fin balanse av humor og alvor. Er ingen fan av Kristopher Schau. Likte ham i Team Antonsen og De syv dødssyndene programmet han laget, men ellers er han kjent for å være svært kontroversiell. Men i denne boka får man en mer alvorlig og reflektert utgave av Schau og det var fint å se en annen side av ham.

Da han begynte å skrive boka var han arbeidsledig og han begynte å følge med på når og hvor det var kommunale begravelser. Han deltok i begravelser hvor det var ingen andre som kjente den døde, eller det bare var noen få. Selv var Schau blakk og måte finne kreative måter å komme til og fra på. Likte måten han viser emptai i boka, refleksjoner han gjør og han har en dose selvironi. Selv om boka ikke er noen favoritt, er det viktig tema om ensomhet og er glad jeg leste den.

Boka er ypperlig lest av Anders Ribu.

 

Bøkene jeg likte minst i august:

Sannheten: Jeg liker Nærum, i hvert fall muntlig og bøkene jeg har likt av ham er Døde menn går på ski, og De dødes båt. Men denne var noe tam. Kanskje den svakeste i De ti bud serien som blir skrevet av forskjellige forfattere. Boka er en dystpoi og man bor i et samfunn hvor man ikke kan lyve og det er heller ikke lov å ha hemmeligheter. Kan det mulig gå bra?

Interessant tanke, men noe småtamt utført.

Anmeldelse kommer.

Sølvmyntene: Er glad jeg leste Metusalem-prosjektet før Sølvmyntene for jeg likte den bedre enn bok nummer ni som er Sølvmyntene. Den er god og den var interessant, men denne gang ble det vel mye bibelhistorie. 

Den er om Bjørn Beltø som har fått en ny person i livet sitt. Det finner han ut på et mystisk vis. Et hemmelighetsfull og gammelt pergament forsvinner, som skal være om Judas. Beltø får oppgaven om å finne det, og det betyr en hel del reising. Han har reist en hel del i de andre bøkene også, men denne gang var det veldig mye frem og tilbake, og nye steder. Samtidig føler han seg forfulgt av noen.

Småspennende og humoristisk.

Hørte denne på lydbok og er ypperlig lest av Duc-Mai The.

Anmeldelse kommer.


Filmer/dokumentarer sett i august:



Sett i kronologisk rekkefølge: 

 

How Is NASA Contacting Aliens? (2019)

The Poltergeist of Borley Forest (2013)

In the Dark (2013)

In the Forest (2022)

I Know What I Saw (2009)

Witchtrap (1989) 

Ghost of Darkness (2017)

American Conjuring (2016)

From Whisper to a Scream (1987)

American Poltergeist (2015)

The Old Dark House (1963)

Alternate Ground (2021)

Don't Knock Twice (2016)

Knifecorp (2021)

First Light (2018)

Oltre il guado (Across the River) (2013)


Madman (1981)

The Unseen (1980)

The Encounter (2015)

The Last Man on Earth (1964)

Wonder Valley (2017)

Killer Grades (2021)

Inner Demon (2014)

Poltergeist Encounters (2016)

Teenage Bank Heist (2012)

Jeg gjør oppmerksom på at de fleste av disse filmene og dokumentarene har 15/18 - års grense. Ser på veldig mye sært, men jeg liker det sære.

 

Ryggperspektiv av bøkene:

 



Lydbøker:

På vegne av venner - Kristopher Schau

Sølvmyntene - Tom Egeland

 

Selv om jeg dessverre ikke rakk til noen av de planlagte bøkene for august, fikk jeg lest mye variert og er fornøyd med det meste av innholdet.😈


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar