| 'He looks like nobody but himself,' said Mrs Owens, firmly. 'He looks like nobody.' 'Then Nobody it is,' said Silas. 'Nobody Owens.' It was then that, as if responding to the name, the child opened its eyes wide in wakefulness. |
Det er ikke ofte jeg leser bøker om igjen. Det har nesten ikke skjedd siden jeg var lita (da leste jeg Heksene av Roald Dahl om og om igjen, nesten besatt. Jeg var fascinert)! Men i senere tid så er det bare en bok jeg leser om igjen og det en gang i året, boka er; De dødes tjern av André Bjerke. Den boka leser jeg hver eneste påske. Bortsett fra det leser jeg ikke bøker om igjen. Men grunnen til at jeg gjorde det nettopp nå var at jeg i 2010 leste boka The graveyard book (Kirkegårdsboken ,bokanmeldelse) på norsk. Ville egentlig ha den på engelsk, men bokhandelen jeg var innom hadde bare den norske utgaven, og jeg var så ivrig på å lese den så jeg kjøpte den norske utgaven istedet. Og jeg falt pladask for historien og tanken på å lese den på engelsk forsvant aldri. Men som vanlig er jeg en mester til å utsette ting og det tok meg en del år senere før det ble noe av. Tidligere i år bestemte jeg og Birthe oss for å utforske mer av Neil Gaimans forfatterskap sammen, og vi samleste boka The ocean at the end of the lane. Jeg ble ikke helt begeistret for den, egentlig, og foreslo etterpå å lese The graveyard book siden hun ikke hadde lest den ennå og det ga meg en ypperlig mulighet til å lese den på nytt igjen på engelsk - og jeg angrer ikke!
The graveyard book handler om en liten guttunge som rømmer fra huset sitt da familien hans blir drept av en mann ved navn Jack. Gutten er sikker på at han er nestemann på dødslista og at Jack er ute etter ham av en eller annen grunn og han flykter. Ved en tilfeldighet havner guttungen ved byens kirkegård. Der blir han oppdratt av spøkelsene som bor der; de beskytter ham til enhver pris og prøver å lære ham til å forstå at verden utenfor kirkegårdporten er farlig. De kaller guttungen Nobody Owens og de prøver så godt de kan å holde ham på kirkegården og gi ham den beste oppdragelsen, men kan de beskytte ham fra alle farer, og vil denne drapsmannen Jack noensinne finne ham igjen? Samtidig må Nobody passe seg for ondskapsfulle vesener også på kirkegården for ikke alle der er like gode selv om de fleste der vil hans beste og gjør alt for at han skal overleve.
Syns boka var hakket bedre på engelsk og sånn er det som regel. Bøker er som regel best på originalspråket, i hvert fall når det gjelder enkelte forfattere. Forfattere jeg egentlig foretrekker å lese på engelsk er Stephen King, Dean Koontz, Neil Gaiman og Harlan Coben. Fordi de har en særegen fortellermåte som på en måte forsvinner i oversettelsen. Aner ikke hvorfor eller hvordan det skjer, men sånn er det bare og det er litt synd. Selv om jeg likte den norske utgaven av The graveyard book meget godt, syns jeg at den på engelsk ga meg noe mer på en måte som er vanskelig å forklare.
Selv om jeg hadde lest boka før så drepte det ikke spenningen. Jeg glemmer aldri handlingen i en bok, og det gjorde ingenting at jeg visste hvordan boka utartet seg. Det var bare et gledelig gjensyn med alle karakterene og den herlige kirkegården. Historien har noe magisk ved seg som er vanskelig å forklare og man drømmer nesten selv om å vokse opp på en kirkegård: Oppleve det selv. Hadde vært utrolig spesielt og spennende, tror jeg. En rar tanke. Kirkegårder er jo mystiske steder og småfascinerende.
Jeg har ikke tenkt å sammenligne den engelske med den norske utgaven noe særlig ... Syns ikke det er spesielt nødvendig, egentlig. Eneste jeg vil si er at språket i den engelske utgaven er hakket bedre; strammere og har mer atmosfære, og jeg liker illustrasjonene i den engelske utgaven bedre enn den norske. Illustrasjonene i den engelske utgaven virker mer levende og dystrere, mens i den norske utgaven virker illustrasjonene litt simplere og noe tegneseriaktig? Pussig nok liker jeg bokomslaget på den norske utgaven bedre enn illustrasjonene inni den, og på den engelske boka liker jeg bokomslaget mindre, men illustrasjonene inni mye bedre. Komplisert, ikke sant?
Her er noen eksempler på illustrasjonene i den engelske utgaven:
(Herlig)!
(Sånn står jeg om dagene siden jeg kjeder meg hver dag, haha)!
Syns tegningene i den engelske versjonen har mer volum enn i den norske. I den engelske utgaven er det Dave McKean som har laget, og i den norske utgaven er det Chris Reddell som står bak illustrasjonene. Så jeg er nok mer fan av Dave McKeans tegnestrøk.
The graveyard book er en bok man kan godt lese om igjen uten å miste magien i historien. Man blir glad i karakterene og man kan kanskje få et annet syn på kirkegårder generelt? Spennende og vemodig lesing!
PS: Visste du at boka er inspirert av Jungelboken skrevet av Rudyard Kipling og at Neil Gaiman så sin sønn (da på to år) sykle på kirkegården?
| Bakpå: A deliciously dark masterwork from the genius who created Coraline, Amiercan Gods and Stardust. NOBODY OWENS, known to his friends as Bod, is a perfectly normal boy. Apart from the fact that he lives in a graveyard and is being raised and educated by ghosts, and his guardian belongs to neither the world of the living or nor the dead. There are dangers and adventures for Bod in the graveyard: the strange and terrible menace of the Sleer: a gravestone entrance to a desert that leads to the city of ghouls: friendship with witch; and so much more. But it is in the land of the living that the real dangers lurk, for it is there that the man Jack lives and he has alreadey killed Bod's family. |
Norsk tittel: Kirkegårdsboken
Forfatter(e): Neil Gaiman
Sjanger: fantasy, horror
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 312
Forlag: Bloomsbury UK
Norsk Forlag: Schibsted
Utgitt: 2008
Min utgave: 2009 (Pocket)
Lest: 01.08. - 20.08. 2014
Kilde: kjøpt
Plot: 6 (Masse atmosfære og mange spennende karakterer).
Tittel: 6 (Man blir ikke annet enn nysgjerrig).
Omslag: 4 (Noe tamt. Ikke like fint som det norske bokomslaget med den mannen og gutten på).
Baksidetekst: 5 (Dette må jo bare være noe for meg).
Persongalleri: 6 (Mange spennende og sære karakterer å bli kjent med).
Skrivemåte: 6 (Har ikke likt alt N.Gaiman har skrevet, men denne boka skriver han bare nydelig).
Favorittkarakter: Silas. Det er umulig å ikke bli glad i ham.
Slutten: 5 (Vemodig og noe må jo ta slutt en gang).
Høydepunkt: Persongalleriet og settingen. Alt.
Lavpunkt: Kunne gjerne ha tenkt meg flere illustrasjoner.
Terningkast: 6
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014
Boktrailer:
Utrolig flott omtale! Jeg likte denne boken like godt som deg, men jeg har bare lest den på norsk. Kanskje jeg prøver meg på den engelske etterhvert :)
SvarSlettTusen takk for det:)
SlettJeg også likte denne boka meget godt. Den var magisk! Anbefaler at du også leser den på engelsk hvis du ikke har noe i mot det:)
Det finnes mye spennende på en kirkegård, både på dagen og om nettene ... :)
SvarSlettGaiman er best på engelsk, all ære til oversettere - men mye av språknyansene og flyten forsvinner i en oversettelse. Og det meste er skumlere på engelsk enn på norsk :)
Forslag: Se MirrorMask (Gaiman/McKean samarbeid)!
Håper du har en grei dag
Hei.
SlettJa, ikke sant? Har alltid vært fascinert over kirkegårder selv. Det er spesielle steder. Og enkelte forfattere er som sagt best på engelsk. Synd at forfattere med særegen fortellermåte/evne forsvinner i oversettelser, for det er jo ikke alle som liker å lese på engelsk, dessverre ...Og du har helt rett. Spenningen og det uhyggelige kommer tydeligere frem på engelsk. Det blir tat mer alvorlig, på en måte.
Og takk for det. Dagen har vært helt som alle andre, men prøver å ta en dag om gangen.
Ha en fin kveld:)
Og takk for boktips:)
En kjempefin omtale av en kjempefin bok! :-)
SvarSlettJeg elsker også denne boken og har som deg lest den både på norsk og engelsk. (Den er hakket bedre på engelsk) :-)
Tusen takk:)
SlettJa, det var en kjempefin bok på mange måter og min favoritt av Gaiman så langt. Og jeg er helt enig med deg at den var hakket bedre på engelsk, men bøker er jo som kjent best på originalspråket. Sjeldent jeg leser den samme boka på norsk og engelsk, men denne gangen angrer jeg ikke. Skulle ønske det kom en oppfølger eller at boka ble til noe mer, en film eller noe. Det hadde vært kjekt:)
Da har jeg endelig klart å bli ferdig med boken, og det var ikke fordi den var kjedelig eller noe sånt - har bare slitt med leselysten i det siste. Boken likte jeg veldig godt, bedre enn den forrige vi leste, men jeg har i alle fall lyst til å lese enda mer av Gaiman.
SvarSlettFlott anmeldelse du har skrevet! Og jeg er helt enig i at denne boken kan leses flere ganger, det magiske, spenningen og det vedmodige, som du nevner, er jeg sikker på vil være der uansett hvor mange ganger boken leses. Nå fikk jeg jo fryktelig lyst til å lese Jungelboken :)
Tusen takk og jeg hadde det akkurat som deg. I to uker hadde jeg dårlig leselyst mens jeg leste The graveyard book. Det hadde ikke noe å si hvilke bok jeg leste de to ukene for det gikk tregt. Men som med deg var det ikke boka sin feil. Av og til får man leselyst og den kan komme når som helst.
SlettGlad for at du også likte boka kjempegodt så nå er jeg spent på din omtale av boka:)
Ja, det er samme hvilken bok som leses når manglende leselyst sperrer for fremdriften, og denne gangen gikk det ut over Gaiman, men bedre sent enn aldri :)
SlettDet skjedde med meg også. Av og til kan leselysten bare svikte når du minst venter det og det er ikke alltid bøkenes feil. Av og til føler man bare ikke for å lese der og da, selv om bøkene man leser i er bra. Det er rart når noe slikt skjer:)
SlettJa, sånn er det av og til. Da er det alltid godt når lysten er tilbake :)
SlettDu nevnte at den eneste boken du leser om igjen er "De dødes tjern", den ble jeg nysgjerrig på. Har sett filmen så jeg vet hva den handler om, men det er alltid noe helt annet å lese boken :)
Anbefaler virkelig De dødes tjern hvis du er interessert i krim blandet med grøssende elementer. Den boka har jeg lest hver påske siden ungdomsskolen. Det har blitt en tradisjon. Det er den norske krimboka for meg, har jeg funnet ut. Så hadde vært artig om du prøvde deg på den:) Og filmen kan ikke sammenlignes med boka. Filmen ble bare latterlig i forhold selv om jeg liker gamle filmer, men syns ikke de fikk til den skrekkelige atmosfæren helt som i boka:)
SlettDa setter jeg den på listen, Ina - blir spennende å lese den! Kanskje jeg tar den til påske når du leser den igjen, det ville være supert. Særlig siden du sier filmen er latterlig i forhold, og jeg som syntes den var skummel.
Slett