18. mai 2022

A Head Full of Ghosts av Paul Tremblay - slitsom barnestemme, men en av de beste avslutningene jeg har lest


     Marjorie hummed the song again, changing pitch and

timbre so quickly and abruptly it was  disorienting and it felt

like my ears were popping. She crawled through the dining

room, moving like a monitor lizard or something as equally

ancient, and into the front foyer and to the stairs.

    She said from far away, "I can do voices too, Merry."


Tremblay er en mystisk horror forfatter. Han er ikke så veldig kjent, men han har likevel klart på en stille måte å smyge seg inn som et populært navn for horrorkjennere.

I 2020 leste jeg The Cabin at the End of the World, som var meget kryptisk og fengende. Det samme kan jeg dessverre ikke si om A Head Full of Ghosts. A Head Full of Ghosts ble utgitt i 2015, og kan virke som en helt vanlig bok om eksorsisme, men det er det ikke. Boka gir en noe annen vinkling på det hele ved hjelp av forskjellig bruk av media.

En familie med mange utfordringer
I A Head Full of Ghosts er om en familie på fire. Familien Barrett består av engstelige foreldre og to jenter på fjorten og åtte år. Den eldste på fjorten heter Marjorie og er den som får mest oppmerksomhet i familien, siden hun gjennomgår noe de andre ikke forstår. Hun sier og gjør ting som skremmer dem. De vet ikke helt hvor man har henne. Søsteren Merry blir noe utenfor på grunn av dette, og det er gjennom hennes perspektiv man blir kjent med både henne og resten av familien. Marjorie får allerede behandling, men det ser ikke ut til å virke, og familien sliter allerede økonomisk. Gjennom farens prest, som han går til jevnlig, gir dem en hjelpende hånd ved å kontakte et produksjonsteam. De blir berømte på godt og vondt gjennom Tv-programmet The Possession, men er det verdt det? Er det en demon som styrer Marjorie, eller er det en diagnose legene ikke har funnet ut av ennå? Kommer familien til å holde sammen etter alle prøvelsene? Hvem er det som egentlig er den syke? 

Slitsom fortellerstemme fra et barneperspektiv
Dette var en bok jeg gjerne ville like, men fikk det ikke helt til. Den ble noe tam og manglet en del uhygge. Ville ha likt A Head Full of Ghosts bedre, hvis det ble brukt et annet perspektiv, for å lese fra Merrys perspektiv, jenta på åtte år, ble noe slitsom i lengden. Hun var heller ikke helt troverdig som åtteåring. Men samtidig skjønner jeg at hensikten med historien ikke ville ha vært det samme, hvis det ble brukt et annet perspektiv. Morsomt at forfatteren har hentet inspirasjon til navn for karakterene sine  fra forskjellige horror bøker/filmer og historiske hendelser. Kjente igjen navnet Navidson, den ene presten i boka. Det heter familien i House of Leaves av Mark Z. Danielewski.

Likte også dynamikken i familien. Man blir et hjelpeløst vitne til hvordan de sliter, både med samhold og økonomi, og de var svært fascinerende å lese om.

Men som sagt, A Head Full of Ghosts ble en tålmodighetstest. Syntes at blogginnleggene var noe unødvendig. Om en jente som beskriver episodene fra The Posession på en horrorblogg. Det tok vekk en del av uhyggen som kunne ha vært der, og syntes ikke det bidro med noe.

Hvis boka hadde hatt samme tempo, og intensitet som de femti siste sidene, ville jeg ha likt den mye bedre. Det er synd at jeg ikke ble så begeistret over det andre i boka, for A Head Full of Ghosts har en av de beste avslutningene jeg har lest på en god stund. Den har en slutt som får en til å gruble i flere dager etter at boka er ferdiglest, fordi den er skrevet på en veldig interessant måte. 

En bok som setter i gang diskusjoner
Jeg liker også at boka har klart å skape mange diskusjoner og konspirasjonsteorier på Reddit. Tar ikke konspirasjonsteorier seriøst, men det er morsomt å lese av og til. Det er helt utrolig hva som blir disket opp. Så selv om jeg ikke likte begynnelsen av boka og opplevde den som noe langdryg, hadde den interessant tematikk, sære karakterer og var noe fiffig. Bare synd at Tremblay rotet det til med unøvendige blogginnlegg og at han beskrev en utroverdig åtteåring. Hun ble noe slitsom i lengden, for skjønner jo hun blir lei av at søsteren får mye oppmerksomhet, og at hun føler seg noe tilsidesatt. Klarte likevel ikke å gå overens med fortellerstemmen denne gang.

Selv om A Head Full of Ghosts ikke ble noen favoritt, har jeg lyst til å lese mer av Tremblay, for vet fra før av at han kan bedre, og det er andre bøker av ham som frister. Denne ble dessverre for stemningsløs og treg, men vel verdt å få med seg på grunn av slutten. Den alene er nesten genial.


(Bakpå):

WINNER OF THE 2015 BRAM STOKER AWARD


"ONE OF THE MOST FRIGHTENING BOOKS I'VE READ

THIS, OR ANY YEAR."

GUARDIAN'S THRILLER OF THE MONTH


The lives of the Barretts, a surburban New England family, are torn

apart when fourteen-year-old Marjorie begins to display signs of

acute schizophrenia. To her parents' despair, the doctors are unable

to halt Marjorie's descent into madness. As their stable home

devolves into a house of horror, they reluctantly turn to a local

Catholic priest for help, and soon find themselves the unwitting

stars of The Possession, a hit reality television show.


Fifteen years later, a bestselling writer  interviews Marjorie's

younger sister, Merry. As she recalls the terrifying events that took

place when she was just eight years old, long-buried secrets and

painful memories begin to surface - and a mind-bending tale of

psychological horror is unleashed.


"THIS IS YOUR WORST NIGHTMARE IN BOOK FORM."

DAILY MAIL


"GUARANTEED TOM KEEP YOU UP ALL NIGHT... FIVE STARS."

SFX MAGAZINE


"TERRIFYING, INTELLIGENT AND SURPRISINGLY -

AFFECTING, THIS IS HORROR TO SHOUT ABOUT."

SCIFI NOW


Originaltittel: A Head Full of Ghosts
Norsk tittel:
Ingen norsk oversettelse
Forfatter(e):
Paul Tremblay
Sjanger:
Horror
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
363
Forlag:
Titan Books
Norsk forlag:
Ingen norsk utgivelse
Utgitt:
2015
Min utgave:
  2016 (Pocket)
Lest:
26.04. - 06.05. 2022
Kilde:
Fra min egen boksamling
Plot:
3 Spennende, artig vinkling og fin blanding av karakterer. Men det blir for få hendelser.
Tittel:
5 Kreativt og kan bety så mangt.
Omslag:
3 Noe småtamt i forhold til originalcoveret som jeg liker mye bedre. Synes dette coveret er noe stemningsløs.
Baksidetekst:
5 Kanskje den største grunnen til at jeg måtte lese den.
Skrivemåte: 3
Noe slapp i forhold til den forrige boka jeg leste av Tremblay. Savnet mer spenst og uhygge.
Favorittkarakter:
Marjorie. Spesiell og mystisk på mange måter.
Persongalleri:
4 En sær familie på mange måter, men fascinerende også. Likte også at man be kjent med de fleste i produksjonsteamet.
Slutten:
5 En slutt som henger i en god stund etter at boka er ferdiglest, og som det er småmorsomt å fundere over.
Høydepunkt:
Nesten alle i  familien var interessante om, og hvordan de spilte inn Tv-programmene.
Lavpunkt: Syntes blogginnleggene i boka var noe lange og unødvendige. Og å lese fra Merrys perspektiv ble noe slitsomt i lengden.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar