16. januar 2022

Bjørnegap av Liz Hyder - kraftig fortellerstemme

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

     Walsh glor på mæi, men jæi sern nårr blikke hanns faller på

Tobe. Jæi likere ikke. Det er no rart. Men jæi kanke jøre no så

jæi sitter dær og eter kjøtt og potteter og håller kjefft.


Dystopi er en sjanger jeg ikke har brydd meg om i det siste, for det var det så mange utgivelser av det en periode tilbake, at jeg ble en smule lei. Det var kjekt med en pause. Bjørnegap er ikke en av de beste dystopibøkene jeg har lest, men den er heller ikke fullt så tørr som mange andre bøker fra samme sjanger.

Bjørnegap er uansett en ungdomsbok. Den egner seg ikke for all ungdom siden den er svært mørk og tar for seg noen sårbare temaer. Men tåler man det, er det ikke den dummeste boka å begynne med hvis man er nysgjerrig på dystopisjangeren. 

En svært mørk tilværelse
Plottet er noe originalt siden handlingen foregår i en gruve. I gruva er det bare gutter og menn, og noen har vært der helt fra de var liten. Ander har vært der siden fireårsalderen. Hvordan Ander havnet der, får man ikke vite. Dagene består av hardt arbeid i konstant mørke. De får ha talglys av og til, men de er dyre. Ander får hjelp av Thomas. Den få stunden de har til overs lærer Ander seg å lese og skrive. Derfor er også hele boka skrevet på en spesiell måte. De blir skrevet på samme måte som de uttales. Hvis noen husker artisten Ravi altså bakvendt for Ivar, skrev han sangtekstene sine på samme måte som ordene ble uttalt. Det gjør også Ander. I begynnelsen tar det noe tid å komme seg inn i det, men det er forståelig og man får bedre flyt etter hvert. Det trengs bare litt ekstra konsentrasjon. Skjønner bare ikke hvorfor oversetteren forandre navnet Newt til Ander, da Newt virker som et bedre navnevalg.

Baksideteksten nevner religion, men heldigvis handler det ikke mye om det. Det er en del av samfunnet de lever i, men det er ikke detaljert og heller ikke det det handler mest om. Noe som var greit siden ikke alle interesserer seg for religion.

Interessant plot
Selv foretrakk jeg å lese om gruveomgivelsene. Dessverre var det ikke mye om det. Det var mest om karakterene og deres tanker. Deres bånd til hverandre. Så det var noe vanskelig å forestille seg omgivelsene deres. Liz Hyder var inspirert av gruvearbeid i viktoriatiden da hun skrev Bjørnegap. Derfor kunne jeg ha tenkt meg at hun brukte mer av det i boka, selv om handlingen skjer i moderne tid, noe jeg regnet med siden det ikke sto presist om det i boka. Hun kunne ha fått frem beskrivelsene i gruva noe bedre.

Bortsett fra det hadde denne tynne boka noen gode elementer, som realistiske karakterbeskrivelser og kunsten å tenke selv. Hvorfor være en del av en saueflokk? Er det nok med bare en person til å gjøre en forandring? En interessant tanke og bok som er verdt å sjekke ut.


(Bakpå):

"En glitrende fabel

om undertrykkelse og håp."

Financial Times


Bjørnegap kunne like gjerne hett Svartgruva. I de mørke

gangene er lyset utenfor bare et fjernt minne. De vil få sin

lønn av Skaperen i himmelen, sier Sjefen.


Ander stiller ikke spørsmål. Ikke før Devlin dukker opp

og får Ander til å se Bjørnegap med andre øyne.

Spørsmålene setter i gang en serie av hendelser

som kan ødelegge Anders verden.


I denne mektige og originale debuten gir vennskap

styrke, motet må kjempes for - og håpet er veien

til frihet.


Originaltittel: Bearmouth
Norsk tittel: Bjørnegap
Forfatter:
Liz Hyder
Sjanger:
Dystopi
Målgruppe:
Ungdom
Antall sider:
263
Forlag:
Norton Young Readers
Norsk forlag:
Vigmostad & Bjørke
Utgitt:
2020
Min utgave:
2021 (Innbundet)
Lest:
10.01. - 13.01. 2022
Kilde:
Anmeldereksemplar
Plot:
4 Noe annerledes, både når det gjelder konsept og språk.
Omslag:
5 En av grunnene til at jeg ble oppmerksom på boka. Litt creepy og mørkt.
Baksidetekst:
5 Litt redd for at det ville bli for mye religion for det er jeg ikke så interessert i, men heldigvis var det ikke overdrevent mye.
Skrivemåte:
3 Ikke det beste med boka. Det er en artig tanke å skrive ordene slik de uttales. Men det hadde vært nok med en side og skrive resten av boka på bokmål, for det ble noe anstrengt.
Favorittkarakter: Thomas. Realistisk og herlig fyr.
Persongalleri:
4 Mange spennende karakterer å bli kjent med. Likte å lese om båndet mellom Ander og Thomas.
Slutten: 3
Kanskje den svakeste delen av handlingen. Den ble som forventet og typisk ungdomsbok avslutning.
Høydepunkt: Originalt språk, korte kapitler og man blir godt kjent med karakterene på kort tid. Likte også at handlingen foregikk i en gruve.
Lavpunkt:
Tar en stund å komme seg inn i språket, og hadde tenkt meg mer beskrivelse av omgivelsene.
Terningkast:
4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2022

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar