4. april 2021

Månedens Bokanbefaling (mars)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, og Knust av Karin Slaughter, er fra egen boksamling

I mars leste jeg disse bøkene:


Lest i kronologisk rekkefølge:
 
The Unwelcome - Jacob Steven Mohr

De andre - C.J. Tudor

Poppy - Kristine Getz

Friheten - Arne Dahl

Benny går igjen - Tom Erik Fure

Korrektur av et sorgens kapittel - Eivind Riise Hauge

Estragons historier 2: Himmelmannen - Gaute Heivoll

Knust - Karin Slaughter

 

Mars begynte med en del skuffelser, lesemessig, men det tok seg opp mot slutten av måneden. Forrige måned besto av forskjellige sjangre og målgrupper. Selv om horror er og blir min sjanger, liker jeg å lese litt forskjellig ved siden av.

Måneden som var, besto av litt krim, thrillere, barnebøker, roman og horror. Ikke mange bøker ble lest. Åtte er et greit tall, men ønsker helst å lese mellom 10-13 bøker i måneden, siden jeg egentlig har tid til det, men samtidig har jeg også andre hobbyer jeg ønsker å bruke tid på. Å lese hele dagen, blir for monotont selv om det er en fin hobby, men trenger litt variasjon. 

Det ble som nevnt bare 8 bøker i mars. Jeg begynner alltid sterkt i en ny måned, så dabber det av mot månedsskiftet. Det slår aldri feil. Jeg leste  3 1/2 av 6 planlagte bøker for mars. Tre av dem ble jeg ferdig med, mens den ene ble jeg ikke ferdig innen måneden var over. De andre av C.J. Tudor begynte jeg på i slutten av februar og det samme med The Unwelcome av Jacob Steven Mohr. In Darkness, Shadows Breathe av Catherine Cavedish begynte jeg å lese i mars, men tok den med meg videre inn i april. De andre bøkene var mer spontanlesing. Noen ganger trenger man å lese noe helt annet enn det man først hadde tenkt.

Og hvilken bok likte jeg best i mars?

Knust - Karin Slaughter

Det ble ikke mange femmere i mars. Husker ikke sist gang jeg ga en sekser. Det er vel en del år siden. De er jeg veldig grådig på. Litt streng med femmere også. Månedens bokanbefaling denne gang sto mellom Knust av Karin Slaughter og Estragons historier 2: Himmelmannen av Gaute Heivoll. Men Knust vant siden den hjalp meg litt ut av lesetørken.
 
Det er andre bok om Will Trent og min første, men syntes ikke det gjorde noe at jeg ikke har lest den første boka. Man blir informert om at Trent er blitt til en synlig syndebukk i politimiljøet etter at han i forrige bok avslørte korrupsjon. Faith Mitchell, som han må samarbeide med, er heller ikke blid, siden moren hennes måtte førtidspensjonere seg på grunn av at hun var en av de skyldige. 
 
Will Trent har et nytt åsted å granske. I et luksushjem har det skjedd et mord og en kidnapping. Hvem er myrdet og hvem er kidnappet? Det kan man ikkke røpe for det vil ødelegge mye av handlingen. Samtidig strever Will Trent med dysleksi, og holder det skjult for kollegaer og sjefen, men hvor lenge kan han holde det skjult?

Syns at Slaughter behersker både thrillersjangeren og krim veldig godt, og jeg sier ikke nei til å lese mer om Will Trent. Fikk ikke helt sansen for Faith Mitchell, men man kan ikke like alle.

En annen bok som også fikk en femmer var Estragons historier 2: Himmelmannen av Gaute Heivoll og illustratør John Kenn Mortensen, som er dansk. Det er en oppfølger til Rottefangeren fra Sorø, og bøkene kan fint leses som frittstående. Estragons historier er en serie for barn som er basert på de syv dødssyndene. Det var mest på grunn av illustrasjonene jeg ville lese bøkene, for de er fantastisk fine. Gotiske, mørke og detaljrike. Historiene er også litt morsomme.

Denne gang er Estragon blindpassasjer i sekken til Sylvian Spott. Etter at han besteg Eiffeltårnet på stylter og blitt lagt merke til av andre, vil han gjerne gjøre et nytt stunt. Denne gang går han på stylter fra Paris til Moskva. Estragon håper at Spott får noen slanter på veien, for Estragon elsker å spise mynter og sedler. Vil Estragon bli mett på turen og vil Spott få den berømmelsen har lengtet etter? Hjemme er hans mor og skjemmes over sin sønn, som gjør alt for å bli berømt istedet for å tjene til livets opphold på en anstendig måte. Vil hun klare å forandre ham?

Hele anmeldelsen kan leses her!

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er 

Korrektur av et sorgens kapittel: Leser ikke altfor mange bøker som bruker formatet monolog. Foretrekker bøker med skiftende perspektiv og stort persongalleri. Men likte denne og Dolores Claiborne av Stephen King, som også er skrevet som monolog. Korrektur av et sorgens kapitel er monolog, men den mest presise beksrivelsen er kanskje indre monolog. Den er om Rorgen, som er et kallenavn, som sitter inne og det er ikke første gang. Han får beskjed fra sin advokat om å skrive en fri forklaring. Den kan bli brukt som fremføring senere en gang. Rorgen beskriver nåtiden, fortiden, oppveksten, tidligere jober, relasjoner og sin sønn som han har et fjernt forhold til. Denne boka er en blanding av fri forklaring og en slags bok til sin sønn, i håp om at han skal få bedre forståelse for sin far når han blir eldre. 

En bok som tar litt tid å komme seg inn i hvis man ikke er vant til å lese monolog fra før av, men det går lettere etter hvert. Rorgen er litt masete, men også morsom og han er ikke bare en horribel fyr. Han har mange fine sider også. Glad jeg tok sjansen på å lese boka. Romaner er ikke det jeg leser mest av, men det hender seg, og noen ganger kommer man over noen gode også.

Hele anmeldelsen kan leses her!

Benny går igjen: Er ikke målgruppa, men hva gjør vel det? Nærmer meg førti med stormskritt, men leser ofte barnebøker og ungdomsbøker ennå. Jeg gjør det hvis jeg vil ha noe lett, og synes det er artig å holde seg oppdatert om hva slags bøker som blir utgitt i forskjellige målgrupper.

Dette er bok to om Benny. Men bøkene kan fint leses som frittstående. Selv har jeg ikke lest den første. Tror det er gitt ut tre bøker om Benny så langt? Jeg ville lese denne fordi den handler om hjemsøkelse, og det leser jeg alt om.

Benny er fortvilet over at hans gode nabo, Magda-Rose, blir kastet ut av sitt eget hjem av sin tidligere svigerdatter, og plassere henne på gamlehjem, og selge huset. Magda-Rose og Benny har hatt et nært forhold og han ser på henne som sin egen bestemor. Likvel besøker han henne ofte på gamlehjemmet. Han synes at hele situasjonen er urettferdig. I mellomtiden må han skjule følelsine for Ken som skal ligge over på soverommet hans i jula, mens foreldrene hans er i "Syden" i jula. Han ville ikke være med siden Benny og foreldrene hans ikke ble med. Klarer Benny å skjule følelsene sine mens de deler rom?

Sammen legger de en plan om å få eierne i nabohuset til å flytte slik at Magda-Rose kan flytte hjem igjen.

En fin bok om usikkerhet, legning og stille opp for hverandre uansett målgruppe.

Hele anmeldelsen kan leses her!


Bøkene jeg likte minst i mars: 

Kommer ikke til å skrive like mye om disse bøkene. Ikke fordi jeg ikke likte dem, men siden jeg har skrevet en del om dem allerede, og innlegget begynner allerede å bli langt.

De andre: Hadde en veldig spennende og kreativ begynnelse. Den er om en far som er på vei hjem. Foran seg kommer det en bil som har sett bedre dager. I bakvinduet i den gamle bilen, dukker det opp en jente som ser ut som en kopi som hans egen datter, men det kan ikke være henne. Hvorfor skulle hun sitte på hos en fremmed? Han ringer hjem for sikkerhets skyld og får en grusom beskjed. Tre år senere kjører han dag og natt på leting etter den karakteristiske bilen. Det er den eneste ledetråden som kan føre til hans datter. God start og noen spennende partier. Men det blir for forutsigbart og boka har en type slutt jeg ikke liker.

Hele anmeldelsen kan leses her!

Poppy: En moderne krimbok om noen som lever av å blogge og sosiale medier. Datteren til paret som driver landets største blogg, blir kidnappet i farmoren og farfarens hjem, mens foreldrene hennes er på spahotell. Er det en forstyrret fan som har tatt henne eller ligger det noe mer bak? Interessant og aktuell tematikk siden de fleste deler mye på Internett, men bortsett fra det var det en helt grei krim. Ble noe gjentakende og for åpenbart for min del.

Hele anmeldelsen kan leses her

Friheten: Min første bok av Arne Dahl om Berger og Blom, og det gikk helt fint uten å ha lest de andre bøkene tidligere. For min del ble både saken litt for tam og for mye om privatlivet. Syntes det ble for mye familiedrama enn konsentrasjon om selve saken. En noe ujevn balanse. Friheten er om ulykkelige Berger som er urolig for Blom som er forsvunnet. Han har lett etter henne overalt uten hell. Han er redd for å ikke se henne eller deres nyfødte barn noen gang igjen. Hun var gravid da hun forsvant og alt føles håpløs. Han får tips om å oppsøke en terapeut. Senere får han en jobbsak av henne om å finne en kvinne som sannsynligvis skal ha forsvunnet, og Berger har kort tid å finne henne før det er for sent. Vil han klare det på egen hånd? Lettlest og småspennende, men ikke noe mer enn det.

Hele anmeldelsen kan leses her

The Unwelcome: Er nok boka jeg likte minst i mars. Det er en blanding av horror og fantasy, og det ble for mye fantasy for min del. 

Den er om en vennegjeng hvor alle ikke kjenner hverandre like godt, som har en lang kjøretur foran seg for å tilbringe tre netter i en hytte, som ligger øde til og som har dårlig dekning. Siden kjøreturen er lang, er de nødt til å gjøre et lite stopp ved en bensinstasjon. Der blir Kait, forkortelse for Kaitlyn, overveldet av ekskjæresten Lutz. Hun vil ikke møte ham og skjønner ikke hvordan han vet hvor hun er. Heldigvis klarer de å reise videre uten ham. Men på hytta skjer det rare ting. De gjør ting de vanligvis ikke ville ha gjort og får blackouts. Kait er sikker på at det er Lutz som står bak, men hvordan får han dette til å skje, uten at han er der selv? Dette er en bodysnatcher bok, og syntes den ble mer komisk enn horroraktig.

Hele anmeldelsen kan leses her

Det ble en noe laber måned i begynnelsen, men mars ble avsluttet nesten med et brak. Håper det fortsetter slik i april.

Ryggperpektiv av bøkene:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar