7. desember 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
I Am Legend av Richard Matheson, og Devoted av Dean Koontz, er fra egen boksamling

 
Bøker jeg leste i forrige uke:

* I Am Legend - Richard Matheson
* Under samme sol - Gry Strømme
 
Antall leste sider i forrige uke

 721 sider  
 
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Dødens tjern - Sigbjørn Mostue & Ketil Bleidin

 Bøker som leses nå:

* Speilmannen - Lars Kepler
* Devoted - Dean Koontz
* Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

Planlagte bøker denne uken:

* Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting
 * Gresset på andre siden: landet fylt av melk og honning - Arild Svendsen
 
I går leste jeg ut Under samme sol av Gry Strømme. En bok jeg brukte lenger tid enn jeg trodde jeg ville gjøre i utgangspunktet. Ofte bruker jeg lang tid på å lese ferdig en bok og har ikke noe i mot det, men denne var såpass kort at derfor trodde jeg at jeg ville bli ferdig med den tidligere.

Grunnen til at den tok tid er at den engasjerte ikke helt. Den tar opp vitkige ting, men av og til er ikke viktige temaer nok, og mange av hendelsene og samtalene ble vel gjentakende.

Den er om et anstrengt mor og datter forhold. Sånn har April hele tiden følt det. Hun er datteren til Rebecca, som nærmest bryr seg mer om jobben enn sin egen datter, men stemmer det egentlig? Hun jobber i FN. Denne gang prøver hun å påvirke en oberst i Kongo til å ta et bedre valg, men vil hun lykkes? April jobber i en Tv - kanal og er i ferd med å miste jobben. Den verdensberømte forfatteren  Alvaro Aingeru er sky, og selv om han fyller snart seksti år, har han ikke stilt opp på et eneste intervju, og April drømmer om å redde karrieren hennes med å intervjue ham, siden han har påvirket henne mye som forfatter. Hun har alltid brukt hans bøker tsom inspirasjon når hun er nødt til å ta et valg. Men hvorfor skulle hun klare det når han sagt nei til intervju til alle andre som har prøvd? Samtidig sliter han med en enorm skyldfølelse da hans ene søster druknet da han var en liten gutt. 

Har alle disse menneskeskjebnene noe til felles og vil de ha noe med hverander å gjøre på veien? Trodde dette var en roman jeg kanskje ville like, men det ble for lite utvikling og det var vanskelig å engasjere seg når man ikke får noe forhold til noen av karakterene. Noen spennende punkter oppstår, men denne romanen ble tung å komme seg gjennom.
 
Jeg begynte ikke på Speilmannen av ekteparet Lars Kepler før i dag. Jeg har ikke kommet så langt og trenger å bli bedre kjent med den før jeg oppsummerer noe som helst. Det er en stor bok på nesten 500 sider, men den er veldig lettlest og har korte kapitler. Kan innrømme at jeg har ikke lest alle bøkene til ekteparet Lars Kepler. Har lest bare to tidligere og det er Hypnotisøren og Stalker. Så føler at disse kan fint leses uavhengig av hverandre. Denne gangen dukker Erik Maria Bark opp igjen, kjent fra Hypnotisøren som jeg faktisk har lest, så han kjenner jeg i det minste til. Er usikker på hvordan jeg liker boka så langt. Det er for tidlig å si. 

Jeg leser fremdeles Devoted av Dean Koontz. Det er ikke en stor bok det heller, men å lese på engelsk tar lenger tid. Den er om en gutt som bor sammen med moren sin. De bærer på en sorg sammen. Hun har mistet ektemannen og han faren for noen år siden. De prater ikke for sønnen han autisme, og i sine elleve år har han ikke sagt ett ord, men de har en egen måte å kommunisere på. De befinner seg i fare da en mann fra hennes fortid oppsøker henne igjen. Milevis unna blir man kjent med en hund. Det er en golden retriever som heter Kipp. Han har en telepatisk evne, og hunder med en slik evne kaller de seg mellom "the Wire". For første gang er det et menneske som havner gjennom den telepatiske linjen "the Wire" og Kipp er den eneste av hundene med denne evnen, som merker ham. Selv om Woody bor langt unna, føler han at Woody trenger ham, selv om de ikke har noe med hverandre å gjøre. Siden eieren hans døde nettopp av kreft, føler Kipp en trang til å reise for å hjelpe denne gutten, men kommer han tidsnok? Mye annet skjer også i bakgrunnen i boka for dette er en bok med mange aspekter og et stort persongalleri. Liker at det ofte skifter perspektiv og jeg kjeder meg ikke med denne. Som med Stephen King har Dean Koontz også hatt oppturer og nedturer med sine bøker, men med Devoted beviser han at han ikke har mistet skrivegløden ennå.

Forrige mandag leste jeg ut I Am Legend av Richard Matheson som er en av mine favorittbøker i år. Den ble utgitt i 1954, og skjemmes over at jeg ikke har lest den før. Jeg liker vampyrer og noen perioder blir man lei av dem, men stort sett liker jeg dem, og de har heller ikke så stor rolle i denne boka, egenltig. Den er mest om Robert Neville som prøver så godt han kan å overleve og han er den eneste gjenlevende så vidt han vet. Det hele startet med en sykdom, men ingen fant ut hvordan det startet eller hvordan det hele utvikler seg, og det prøver Robert å finne ut av siden han har mye tid å kvele i ensomheten. På dagtid prøver å finne ut hva som har hendt med de andre, og hvordan det utarter seg, og han prøver å finne ut en lettere måte å drepe dem på. For det er litt tungvindt å kjøre rundt og drepe dem mens de sover med en stake, og så komme hjem før det er mørkt, og huset blir omringet av vampyrer, som prøver å lokke ham ut. Å være helt alene som Robert Neville høres nesten fristende ut. Hadde ikke hatt noe i mot det. Liker boka godt for Matheson overdriver ikke, og det hele er skrevet på en rolig og intens måte. Ser ikke bort ifra at jeg kommer til å lese mer av ham neste år.

Jeg leser fremdeles Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen. Det kan høres ut som en bok som er skrevet mange ganger før, men det er skrevet på en litt annerledes og mer troverdig måte. En ekskjæreste er også med i bildet, men det er heldigvis ikke en typisk romansebok der man blir sammen igjen med en gang og slikt, men en bok med flere hindringer. Ikke bare når det gjelder en ekskjæreste, men også flere ting. Den er om Mathilde som sliter, men som sliter med å innrømme det. Hvorfor er det vanskelig å si til sine nærmeste at man går gjennom en vanskelig tid uten at man helt aner hvorfor? Hun går siste året på videregående, og klarer ikke helt å følge med. Ikke bare det på skolen, men med mye annet også. Det føles ut som om livet går fra henne og hun på en måte ikke har noe håndfast. På skolen blir det klistret opp "horelister" og hun blir nevnt på noen av dem. Hun har en bestevenninne og en ekskjæreste som alltid stiller opp for henne, men likevel føler hun seg ofte alene om det meste. Hjemme er det meste bra, men de bærer på en sorg etter at hennes lillebror døde, og hun bærer på savnet hun også. En fin bok om å føle seg litt utenfor seg selv og alt sammen, og prøve å ta tak i ting, selv om det er utfordrende. Boka er mest beregnet for ungdom, men kan fint passe for voksne, da romanen tar for seg mange forsjellige temaer.

Godt mulig jeg blir ferdig med alle tre bøkene jeg leser i denne uka for jeg har ikke mange sider igjen. Speilmannen blir jeg godt mulig ferdig rundt helga. Neste bok blir Tre menn til Vilma. Litt usikker på om det er helt min stil. Håper bare det ikke blir altfor mye romantikk. Og jeg skal også etter hvert begynne på Gresset på andre siden: landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen. Leser altfor lite historisk litteratur, så da får jeg gjort noe med det også. Skal prøve å få begynt på en bok til mot helga, men hvilken det blir, vet jeg litt mer da den tid kommer.

I forrige helg leste jeg også to julehefter som jeg skal prøve å skrive om i denne uka.Så det blir litt om både bøker og tegneserier fremover.

2 kommentarer:

  1. Hei der, Ina. I Devoted, er det den autistiske gutten som kan snakke telepatisk med hunden?

    SvarSlett
  2. Det er det. Det er det det menes med the wire. Det er det hundende i boka kaller den telepatiske evnen. Den er litt lik the watchers også, men samtidig har det ikke de store likhetene.

    SvarSlett