Hobbybøker

30. november 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Pepople Next Door av Christopher Ransom, Devoted av Dean Koontz, og I Am Legend av Richard Matheson, er fra egen boksamling

 
Bøker jeg leste i forrige uke:

* Så ble det kaldt - Frode Eie Larsen
* Det er så mørkt her - Lisbeth Pettersen
* Snømannens jul - Sondre Lerche & Victoria Sandøy
 
Antall leste sider i forrige uke

 527 sider  
 
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

The People Next Door - Christopher Ransom
Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

 Bøker som leses nå:

* Under samme sol - Gry Strømme
* Devoted - Dean Koontz
* Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

Planlagte bøker denne uken:

* Speilmannen - Lars Kepler
 * Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting
 
Tre bøker ble lest i forrrige uke. En krimbok, en thriller og en barnebok. Prøver å få lest julebøker og julehefter før jul, og kanskje i romjula istedet for etterpå. Men får se hva man rekker for det er så mange bøker man vil komme seg gjennom før året er over.

Onsdag leste jeg ut Så ble det kaldt av Frode Eie Larsen som var overraskende god. Selve twisten var ikke overraskende, men dette er en krimbok med god driv, og man må hele tiden lese litt til. Jeg ville lese den når det ble mørkt og kaldt, og det gjorde boka enda mer stemningsfull. 

Den er om Eddi Stubb og det er sjuende boken om ham. Han strever litt på jobb og privat. Privat har han en lei tendens til å glemme avtaler med samboeren, som gjør henne oppgitt. På jobb løses ikke sakene av seg selv, men heldigvis har han Vilde Vang, som han jobber godt sammen med. Denne gang dreier det seg om en forsvinningssak. En voksen dame dukker ikke opp til et avtalt møte og blir meldt savnet. Politiet vet ikke om de skal ta saken alvorlig siden det er et voksent menneske som er forsvunnet. Men etter å ha undersøkt leiligheten hennes, og et annet sted hvor hun forsvant, blir de alvorlig bekymret. Samtidig får vi et innblikk i fortiden til en anonym karakter som har hatt en vond fortid. Får vi vite hvem den personen er? Har det en sammenheng med sakene som dukker opp etter hvert?

En god og stødig krim som gir leselyst. Likte den bedre enn På overflaten flyter vannliljene, og Slå på ring. 

Natt til fredag leste jeg ut Det er så mørkt her av Lisbeth Pettersen. Det er på en måte en frittstående oppfølger til La meg ikke huske, men det lønner seg å lese La meg ikke huske først, hvis du har tenkt å lese den uansett. For Nina Berger og Christan Falchner har en spesiell fortid som man får vite om i La meg ikke huske, og det blir også nevnt i denne boka. Til tross for deres spesielle fortid, og Nina Berger sitter i fengsel, møtes deres veier igjen. Når Nina Berger slippes ut av fengsel, og drar tilbake til leiligheten, får hun uventet besøk av Christian Falchner. Nina Berger er en kjent, kontroversiell klimaforsker som ikke er likt av alle. Falchner har lyst til gjøre en forandring, og derfor trenger han Nina Berger og tilbyr henne jobb. Til tross for deres mørke, felles fortid, takker hun ja, og det inkluderer en utenlandsreise i forbindelse med jobb. Berger blir vitne til jente som ser ut til å være i fare, og som vanlig klarer hun ikke å holde seg unna. Men denne gang havner hun i alvorlig trøbbel og hun får se menneskehandel på nært hold. Ingen nyskapende thriller, men en småspennende bok om et viktig tema.

I går leste jeg Snømannens jul av Sondre Lerche og Victoria Sandøy. Jeg ville lese den for av og til trenger man noe lett. Jeg liker å holde meg oppdatert om bøker innenfor alle målgrupper og ville helst lese den før jul. Sondre Lerche er mest kjent som artist og har vært det i mange år. Victoria Sandøy har laget illustrasjonene. Det virker som om artister skriver enten bøker om seg selv, eller barnebøker for tiden. Har det blitt en trend?

Det er en veldig lett historie med lite tekst. Boka er sett fra en snømanns perspektiv og det er første gang jeg ser en snømann som kan å bruke paraply. Han må stå ute i all slags vær, og er ikke det litt vel ensomt? En morsom og vemodig barnebok om en ensom snømann. Vil han møte flere ensomme snømenn?

Enkel bok å lese for oss voksne, men likevel en sjarmerende og fin historie. Passe lengde på boka for oss som ikke er så opptatt av jula.

Torsdag begynte jeg å lese romanen Under samme sol av Gry Strømme. Kjenner det går litt tregt med den, for den engasjerer ikke helt. Den er om en kvinne som har en ærverdig jobb og har en sak hun brenner for. Hun har sin voksne datter April, men de har lite kontakt med hverandre, for hun har alltid valgt jobben fremfor morsrollen. Noe April har kjent på, og vil ta opp med henne, men våger hun? Samtidig håper hun å få til et intervju med hennes favorittforfatter gjennom et oppdrag siden han snart fyller seksti, men problemet er at han aldri har gitt et eneste intervju. Hvorfor skule hun eventuelt klare det?
 
Denne romanen har noen interessante aspekter, og det gjør ikke at noen bøker går sakte, men får ingen connection til noen av karakterene, så da er det litt vanskelig å leve seg inn i boka. Men heldigvis er det ikke stor bok.
 
Natt til lørdag begynte jeg å lese Devoted av Dean Koontz som ble utgitt i mars i år. Den er om en gutt på elleve år som ikke snakker. Han har autisme og han har bare moren hans siden hun er enke. Sammen lærer de å kommunisere uten ord og med tålmodighet. Man leser også om en golden retriever som har en spesiell evne. Har ikke kommet så langt i boka ennå, og selv om det er spennende, har ikke utviklingen gått så fort, så har ikke blitt helt kjent med historien ennå.
 
Golden retriever har en tendens til å dukke opp i hans bøker, for Dean Koontz og hans kone har en stor kjærlighet for denne hunderasen. De bestemte seg for å ikke ha barn for faren til Dean Koontz var alkoholiker og hadde borderline schizophrenic. Han skal også ha prøvd å drepe Dean. Derfor vil ikke Dean ha barn, i redsel for at det ville gå videre i arv.  

Begynnelsen er som nevnt noe treg, men liker karakterene, stemningen, og man venter på at noe horribelt skal skje. Den minner meg noe omThe Watchers, i hvert fall stemningen.

Tidligere i dag ble jeg ferdig med I Am Legend av Richard Matheson, for hadde ikke mange sider igjen, og likte den bedre enn jeg trodde jeg ville gjøre. Har ikke alltid likt vampyrer, men liker den gammeldagse sorten både på film og i bøker. Liker ikke de moderne og forandringer noe særlig. Den er om 36 år gamle Robert Neville som har det travelt med å beskytte seg selv, siden han er den eneste "normale", mens de andre har blitt forandret til vampyrer. Ingen vet hvorfor eller hvordan det skjedde, og for å få tiden til å gå, prøver Neville å finne ut av det selv. I mellomtiden kjører han rundt på dagtid og dreper vampyrer med en stake mens de sover, mens på natten er det viktig å holde seg hjemme og innendørs, for vampyrene vet hvor han befinner seg, og prøver å lokke ham ut. Hvordan skal han holde ut og hvor lenge vil han holde ut en slik situasjon? Spennende konsept og liker at boka er skrevet på en nøktern og rolig måte. Det gjorde det hele mer spesielt. Har veldig lyst til å lese mer av Matheson.

Enten i dag eller i morgen begynner jeg på en ny bok og det er Mye er dårlig, noe er bra av Sile Regine Bråthen. Jeg har lest baksideteksten, men bortsett fra det vet jeg ikke så mye om den, og det er sånn jeg liker det før jeg begynner på en ny bok. Jeg vil vite så lite som mulig, og skriver mer om den i et annet innlegg, når jeg er kommet i gang. 

Kommer også til å bli ferdig med Under samme sol i løpet av uka og da blir neste bok Speilmannen av Lars Kepler. Jeg har ikke lest alle bøkene til ekteparet Lars Kepler. Det har vært litt av og på. Denne virker uhyggelig, og håper den er det også. Usikker på om jeg blir ferdig med Devoted denne uka, da jeg leser noe tregere på engelsk, men foretrekker å lese horror og forfattere jeg leser mye av, på engelsk. Horror på norsk blir litt for hjemmekoselig. 
 
Ved siden av har jeg også julehefter jeg skal lese og skal prøve å komme meg gjennom noen julebøker, selv om det ikke er helt min sjanger. Foretrekker julehefter fremfor julebøker. Men skal etter hvert lese Tre menn til Vilma, og håper det ikke blir altfor sukkersøtt.

4 kommentarer:

  1. Ukens planlagte bøker kan du virkelig glede deg til, og Vilma er ikke sukkersøt, det kommer til å gå fint :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for at du sa det. Det er lett å tro ut ifra coveret. =)

      Slett
  2. Jeg lyttet på et intervju med Koontz for noen dager siden og der nevnet han at han hadde en ræva barndom. Og det skinner ofte igjennom i bøkene hans. Han virket som en sympatisk fyr. Som King. De selger millioner av bøker men virker jordnære.
    Staret på Broder Thomas i går. Glemt at jeg har lest den på engelsk - og sett filmen. Jaja. Gamle damer og hukommelse ...
    Ha en fin leseuke, Ina

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er rett. Har lest en del intervjuer om ham og han skryter ikke av barndommen, men likevel så han på seg som et glad barn og kunne se det positive i ting til tross for det fæle rundt ham. Selv om faren var skremmende og barndommen var hard.

      King var fattig og tror han og kona bodde i en periode i en campingvogn før karrieren tok av. Selv om de har hatt en brutal periode, er jeg enig at begge har blitt noen jordnære typer, selv om de har gjort det svært bra, så har de heldigvis ikke blitt selvgode av det.

      Haha. Sånt skjer. Selv glemmer jeg ikke handlingen i en bok. Er litt sær. Har lest den første boka i den serien, og syntes den var så som så.

      Tusen takk og i like måte. =)

      Slett