16. august 2018

Andre folks døtre av Amy Gentry - rotete og utroverdig krim


Neste dag kjører jeg henne til et kontorbygg av betong ved Memorial Drive. Tom har tatt noen telefoner og skaffet en henvisning til det mørke, litt forkomne kontoret til Carol Morse, dr.psychol. Julie går inn, og jeg setter meg på venteværelset, hvor bjørkefikenplantene på mystisk vis later til å stortrives i fraværet av naturlig lys. Jeg henter frem en bok om Byron og landskapet, men legger den straks fra meg igjen og bruker halvvannen time på å bla meg gjennom blader og tidsskrifter i stedet. Jeg tenker på de mange avtalene jeg har foran meg, de mange venteværelsene, og håper de skifter ut bladene med jevne mellomrom.
    På vei hjem spør Julie om hun kan kjøre til disse avtalene selv.
    Tom og jeg krangler om det i tre dager.

Kjenner du dine egne barn så godt som du tror?

Etter å ha vært forsvunnet i flere år, dukker Julie plutselig opp på trappa. Hvor har hun vært den siste tiden, og er det virkelig henne?

For godt til å være sant?
Det er nesten ikke til å tro for familien. Etter flere år med sterk savn er hun plutselig tilbake, i levende live, som om ingenting har skjedd. For en del år siden ble hun kidnappet i sitt eget hjem, med sin søster som vitne, men som var for skrekkslagen til å gjøre noe som helst. Det er nesten for godt til å være sant, og er det det?

Anna og hennes ektemann, Tom er veldig lettet over å ha henne tilbake og at familen hennes er hel igjen. Men etter å ha vært fraværende i flere år, er det nesten som å ha en fremmed i hus, og Anna må lære å kjenne datteren på ny. Hun får en uggen følelse da hun blir oppringt av en privatdetektiv som har opplysninger om denne jenta som dukket opp hjemme hos Anna, og ber henne om å se et video av henne på YouTube. Er det virkelig datteren hennes som har kommet hjem, eller er det noen andre som gir seg ut for å være henne? I så fall, hvorfor?

Har hatt denne en stund og tenkte å lese den for lenge siden, men andre bøker har kommet i veien. Sånn kan det gå noen ganger, men bedre sent enn aldri og bøker stikker jo ikke akkurat av ...  De er noen tålmodige sjeler.

Ustrukturert skrivestil
Jeg har lest mye krim og thriller i det siste. Har lest noe bra, men mye dårlig. Det er veldig varierende og føler ofte det er enten eller. Det er ingen mellomting. Andre folks døtre var uansett for meg en ukjent bok og hadde heller ikke hørt om forfatteren tidligere. Jeg liker å lese bøker av både kjente og ukjente forfattere, så det er jeg ikke så nøye på. Det er bare spennende å utforske. Må innrømme at Gentry er den mest ustrukte forfatteren jeg har lest noe av hittil. Maken til rotete krimbok har jeg ikke lest på lenge. Man mister ikke tråden, men det tar litt tid å hente seg inn igjen når hun bytter på perspektiver, for det er gjort på en rar og uoversiktelig måte. Det er i hvert fall ingen flyt i det, og da blir lesingen gjerne litt stakkato også.

Persongalleriet er også litt merkelig. Man får ikke helt tak på noen av dem, fordi de viser ikke så mange sider av seg. Det er vanskelig å få et slags helhetsbilde av dem, og synes også at selve krimsaken og å lese om denne Julie ikke var spesielt engasjerende eller spesielt på noen måte. Syntes hun var mest irriterende og famlende. Det samme med mora også. Man får ikke medfølelse eller føler noe som helst for noen av denne familien. De fremstår som apatiske og veldig frem og tilbake, både når det gjelder handling og følelser. Man blir ikke helt klok på dem.

I utgangspunktet virket dette som en nøktern og realistisk krim, men denne boka ble dessverre for snodig for meg, og den engasjerte heller ikke. Det ble for mye frem og tilbake, og lite handling.

Bakpå:

Da Julie er tretten år gammel, blir hun kidnappet og bortført. Familien er dypt rystet, men klarer likevel å beholde håpet om at Julie en dag vil komme tilbake. Plutselig en kveld mange år senere, ringer det på døra. Utenfor står en ung kvinne som presenterer seg som Julie. Den savnede jenta er mirakuløst tilbake igjen, og familiens lykke kjenner ingen grenser. Men snart begynner Julies mor, Anna, mot sin vilje å tvile på om jenta virkelig er deres savnede datter. Hun prøver å undertrykke følelsene sine, men det gpr ikke, og når hun oppsøkes av en privat etterforsker som interesserer seg fir saken, starter en smertefull søken etter sannheten om jenta hun håper er hennes savnede jdatter.

"... den er så engasjerende at du muligens vil bli i
tvil om din egen families historie når du leser den." 
Entertainment Weekly

"...må betraktes som en lysende debut."
The Dallas Morning News

"Spenningsdebutanten Gentry leverer ... tempofylt,
velskrevet og usedvanlig elegante vrier."
Kirkus Review

Originaltittel: Good as Gone (i boka står det Other People's Daughters, men da kunne jeg ikke finne boka noe sted på nettet, bare under tittelen Good as Gone).
Norsk tittel: Andre folks døtre
Forfatter(e): Amy Gentry
Sjanger: krim, thriller
Målgruppe:
voksen
Antall sider:
299 
Forlag: Houghton Mifflin Harcourt
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017 (Innbundet)
Lest: 27.07. - 31.07. 2018
Kilde:
anmeldereksemplar
Plot
: 1 Snodig, rotete og for det meste uengasjerende plot.
Omslag: 3 Småcreepy og en av grunnene til at jeg ville lese den. Fine og mystiske farger.
Baksidetekst: 2 Ga meg litt lyst til å lese boka.
Skrivemåte: 1 Veldig monotont skrevet, rotete oppsett og rare karakterer.
Favorittkarakter: Ingen, dessverre. De ble for spesielle og flate for min del. Fikk ikke helt tak på noen av dem. 
Slutten: 
Høydepunkt: Heldigvis var dette en kort bok, og var bare lettet over å være ferdig med den.
Lavpunkt: Heldigvis ikke en stor bok. Jeg liker store bøker, men det blir en tålmodighetstest når man leser store bøker som man ikke liker. Lite driv og hadde liten interesse for persongalleriet.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2018


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar