| Da vi fikk meldingen om Scharnhorsts nederlag, gjorde det sterkt inntrykk på meg at ingen av skipets 80 offiserer overlevde. Mange skal ha begått selvmord. En skjøt seg foran bildet av familien sin i lugaren, forteller en gast som berget seg. Ettersom vi selv er vingeklippet, Scharnhorst senket og rapportene om bombingen hjemme tiltar, blir stemningen om bord stadig dystrere. I tillegg sliter mørketiden på oss. Det er langt mellom smilene. Jeg har begynt å gå med identifikasonsmerket rundt halsen igjen. |
Tirpitz ble sjøsatt 1. april 1939 og var Hitlers store stolthet. Krigsskipet var 256 meter lang og 36 meter bred. Og mannskapet besto av 2608 menn. 12. november 1944 ble krigsskipet heftig angrepet og senket av opptil flere bombefly ved Håkøya.
Forfatter Ingrid Storholmen har forsøkt å skape et bilde av mannskapet om bord. Karakterene er ikke basert på virkelige personer, men det blir heller forestilt hvordan det ville ha vært å være om bord gjennom fiktive karakterer. Hun skriver fra forskjellige perspektiver, både de som befinner seg i krigsskipet og deres kjære som venter på dem hjemme, som håper å få se sine kjære i live igjen. Og både tankene og følelsene virker realistiske og det er ikke vanskelig å sette seg selv i situasjonene vi leser om.
Det jeg både satte pris på i boka, og som irriterte meg samtidig (merkelig nok) var oppsettet på teksten. Den var på mange måter både nyskapende og veldig annerledes. Det var nesten satt opp som et filmmanus, men samtidig ikke. Det sto navnet på den personen i begynnelsen av hvert avsnitt som en tolkning på hvem det gjaldt, istedet for å bruke mange replikker og dialoger. Det var en litt artig måte å oppleve en bok på, men samtidig så fortrekker jeg nok "hele" tekster best. Fylte sider. Jeg er vel litt gammeldags og sær av meg. Jeg kan ikke noe for det. Og skulle ønske at forfatteren konsentrerte seg om noen få personer istedet for veldig mange slik at man kunne få et tettere forhold til de man leste om istedet for at det ble veldig mange forskjellige å lese om. Skjønner hensikten med dette, men for meg ble det litt rotete med alle navnene. Det gikk greit, det er ikke det, men skulle ønske at persongalleriet besto av mindre roller som man kunne få et nærmere forhold til. Det var et stort savn. Føltes ut som om jeg leste alt på avstand på en måte. Vanskelig å forklare ...
Her lå Tirpitz er en fin og innholdsrik bok om tanker og følelser som mannskapet om bord Tirpitz kunne ha hatt og det er lett å forestille seg mørkheten og dysterheten de måtte leve i. Både tema og tiden Storholmen skrev om er interessant og jeg vil gjerne vite mer om skipet og selve 2.verdenskrig, men dessverre falt jeg ikke helt for skrivestilen hennes. Den er nyskapende og annerledes, men jeg liker nok å lese "hele" tekster best. Det blir for "opphakket" for meg. Ingen tvil om at hun kan å skrive, men dessverre falt jeg ikke helt for forfatterens skrivekreativitet.
Dette ble en kort og en noe smårotete anmeldelse fra min side, men dette er en bok som er vanskelig å forklare og samtidig vil jeg jo ikke røpe noe. Dette er en bok som man heller må oppleve og dømme selv for å forstå hvordan den er. Jeg likte boka og tankegangen, men hadde nok forventet meg noe mer, men vet ikke hva. Men jeg ble interessert i å lese mer om Tirpitz og 2.verdenskrig generelt, så om noen har noen gode boktips innenfor disse områdene, så gjerne kom med dem. Gjerne virkelighetsnært/faktabok lesetips. Det hadde vært interessant å lese. Jeg var ikke så interessert i 2.verdenskrig da jeg selv gikk på skolen, men har blitt mer interessert med årene. Utrolig hvordan ting forandrer seg ... Så gjerne kom med noen boktips.
| Bakpå: "Førerens blikk hviler på oss. Tirpitz er viktigere enn våre liv." Da slagskipet Tirpitz ble sjøsatt i 1939, var det Europas største, med et mannskap på over 2500. "Ikke noe annet mål kan sammenliknes med det," skal Churchill ha uttalt i begynnelsen av krigen. Da britiske bombefly senket Tirpitz den 12. november 1944 ved Håkøya i Troms, hadde skipet knapt vært i kamp. 971 mann omkom. Tirpitz lå lenge i Fættenfjorden, ikke langt fra der forfatteren vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: "Her lå Tirpitz." Et minne som ble utgangspunktet for romanen. Dette er fortellingene til skipets marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Gjennom et kor av stemmer møter vi de som døde og de som vendte hjem. Det er krig, de er tyske okkupanter, men fienden blir her avkledd den vanligste vernedrakten mot identifikasjon: uniformen. Her lå Tirpitz er en antikrigsroman med uhyggelig aktualitet. |
Forfatter(e): Ingrid Storholmen
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 234
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 28.01. - 05.02.2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 4 (Interessant og et tema man vil vite mer om).
Tittel: 3 (Enkel og grei, men fanger ikke interessen med en gang).
Omslag: 5 (Annerledes og kreativt. Skiller seg ut fra andre bokomslag og det liker jeg).
Baksidetekst: 4 (En smule redd for at innholdet i boka blir for tørt for meg, men det ble det altså ikke).
Skrivemåte: 4 (Originalt og nyskapende. Det liker jeg, men samtidig litt "rotete" på en oversiktelig måte. Høres ikke logisk ut ... jeg vet).
Favorittkarakter: Likte mange, men ingen ble noen favoritt. Kom ikke helt "under huden" på dem.
Slutten: 4 (Passet godt, men forventet vel noe mer uten at jeg vet hva det skulle være).
Høydepunkt: Lenge siden jeg har lest noe fra 2.verdenskrig og fikk mersmak.
Lavpunkt: Ikke helt sansen for oppsettet av teksten selv om det var en nyskapende og annerledes måte å gjøre det på.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Jeg likte denne veldig godt, selv om det tok litt tid til å venne seg til formen. En av de beste norske bøkene jeg leste i fjor..:)
SvarSlettJeg fikk denne i fjor jeg også, men leste den ikke før nå for måtte og ville lese noen andre bøker først. Ser du og mange andre liker den godt og tror kanskje dere likte den noen hakk bedre enn det jeg gjorde. Jeg likte at boka ble gjort litt annerledes, men samtidig ikke. En splittet leseopplevese. Ble aldri helt vant til skriveformen:/ Selv om jeg ikke falt pladask for boka ga den meg mersmak til å lese mer om 2.verdenskrig:)
SlettJeg hadde det som deg til laaaaangt ute i boka, før det plutselig smalt. Alt smatt på plass, navnene og tankene fikk kjøtt og blod, tårene spratt og gåsehuden ploppet opp. Jeg ble solgt!
SvarSlettSkjønte konseptet med fortellermåten og alt, men vet ikke. Jeg fikk bare ikke helt sansen for det:/ Jeg er vel gammeldags. Likte boka bedre enn det jeg trodde ville gjøre og den var fin på mange måter, men savnet det lille ekstra:) Godt å høre at du og mange andre falt pladask for boka:)
Slett