Han jobber på Sting. Han vet ikke at jeg kommer. Jeg hopper av i sentrum, går over brosteinen, forbi kirka, svake ankler. Pulsen da jeg går opp den bratte bakken mot kafeen og ser ham gjennom vinduet. De er to i kassa, han er opptatt av å fortelle noe til gutten ved siden av seg. Hesters ansikt, uanstrengt, opptatt av historien. Øyenbrynene følger fortellingen hans. Jeg går inn døra og er i samme rom som ham. Jeg kjenner det. Da først ser han meg. Han smiler. |
Man vet heller ikke hvem man kommer til å forelske seg i ... Ved en tilfeldighet møter Emma en fyr som heter Hester. Han er halvt amerikansk og han er bare innom Norge en tur for sommeren. Moren hans bor i Norge, og han drar tilbake til USA når skoleåret begynner igjen. Emma blir hodestups forelsket i den gutten og følelsene blir gjengjeldt. Det er bare så synd de får så liten tid med hverandre. Noen måneder er jo ingenting. Og før de vet ordet av må Hester dra tilbake til USA. Klarer Emma å overleve savnet eller kommer hun til å mingle med andre gutter? Hun går tross alt på ungdomsskolen, og liker å få oppmerksomhet som andre jenter. Men blir savnet etter Hester for stort?
Ungdomstid er viktig for mange, og spesielt den første forelskelsen. For noen blir den vel intens og for andre ikke helt som forventet. Mange følelser i bildet og slik er det for hovedpersonen Emma også. Hun faller fort for Hester, men samtidig nøler hun litt fordi hun vet at han snart skal dra, og avstandsforhold er det vel ikke mange som har noe tro på ... Og mens han er borte prøver hun å finne seg selv og andre venner, men i ungdomstiden er mye under forandring, både når det gjelder venner og miljø, og Emma er vel ikke en person med god selvinnsikt, dessverre. For meg virker hun utrolig naiv, og stoler blindt på alt og alle. Det fører til at hun havner i uheldige situasjoner.
Boka er ment for å berøre lesere med kjærlighet og sympati, men syns kjærligheten mellom Emma og Hester oppstår altfor fort. Jeg liker ikke bøker med "instant love" som det heter så fint. Det er ikke troverdig. Det blir for simpelt og som tidligere nevnt, naivt. Hverken karakterene eller situasjonene er troverdige nok.
Og hjertet mitt bare er en kort ungdomsroman på kun 162 sider, derfor velger jeg å skrive en kort anmeldelse for jeg vil jo ikke røpe noe. Det er ikke så mye mer å si om boka enn at det var ikke bare størrelsen på boka som var tynn, men også selve innholdet. Det blir for stressende, og alt skjer bare på overflaten. Man blir ikke nysgjerrige nok på karakterene og historien er så forutsigbar at det blir fort kjedelig. Nyforelskede tenåringer vil nok sette pris på denne boka, men selv syns jeg dette ble for sukkerspinnaktig på mange måter. Beklager.
Bakpå: Emma opplever sin første store kjærlighet sommeren før hun begynner i tiende klasse. Men gutten med det merkelige navnet Hester er halvt amerikansk og drar tilbake til USA idet skoleåret begynner. Hun står igjen i Stavanger med åpent hjerte som banker og slår for ingenting. Hva skal hun gjøre med alt savnet? Hva skal hun fylle hjertet sitt med? Kommer Hester til å glemme henne, eller sitter han på den andre siden av havet og tenker like mye på henne som hun på ham? Og det blir høst, kaldere og mørkere. Nye fester holdes, nye gutter dukker opp. For det finnes andre, gjør det ikke? Andre armer, andre kropper som kan varme henne og gjøre henne trygg? Den kan vel ikke være så farlig? |
Forfatter(e): Elen Betanzo
Sjanger: roman, romantikk
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 162
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 21.01 - 26.01. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 1 (Kjedelig og altfor forutsigbart).
Tittel: 2 (Ikke spesielt fristende siden det ikke er noen sjanger jeg ikke leser mye av).
Omslag: 2 (Enkelt og fine farger, men ikke noe omslag som skiller seg ut).
Baksidetekst: 1 (Nesten sikker på at dette ikke er en bok for meg) ...
Skrivemåte: 2 (Hun har potensiale, men syns enkelte løsninger og situasjoner blir litt for lettvinte og historien blir for flat).
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt, dessverre. Mange ble for like ...
Slutten: 1 (Det blir for tynt og opplagt).
Høydepunkt: Boka var tynn og det var lett å se for seg situasjonene. Sette seg inn i problemene.
Lavpunkt: Men brydde meg egentlig ikke hva som skjedde med karakterene og det var ikke noe originalt med selve historien.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Ikke troverdig, naivt...? Jeg hadde ingen problemer med å se for meg en ung tenåringsjente hvis hjerte løper løpsk!
SvarSlettEn av mine fjorårsfavoritter. Syns den var supert og rørende.
Syns hun bare ble for vinglete på en måte, vanskelig å forklare. Men så har jeg heller aldri vært skikkelig forelska, så hva vet vel jeg?:) Det var bare ikke noen bok for meg og fikk ikke helt sansen for hovedpersonen heller. Beklager det sterkt:)
SlettGodt du likte den. Forskjellig smak, vet du. Det gjør lesing og meninger ekstra spennende:)