Skyggen (The world of voodoo) av Petrus Dahlin & Lars Johansson - forfriskende fantasy

To uker igjen til sommerferien. To uker igjen til friheten. Bit tennene sammen. Hold ut.      I friminuttet tok han med seg de tilgrisede bøkene på en av doene og prøvde å skylle og tørke dem rene. Griseriet hadde allerede tørket, og vannet gjorde det klissete. Den motbydelige lukten fra rekeost - guffa blandet seg med stanken fra urin. Han måtte puste gjennom nesa for ikke å spy.

Er du en person som glemmer det vonde som skjer med deg eller er du en som søker etter hevn?

Skolens kjekkas, Ruben, vet ikke selv at han er pen og han bryr seg ikke om at han er "skolesmart", men det går de andre på nervene. Dermed blir han stort sett oversett og frosset ut av medelevene sine. De mener han har det for lett uten å si det høyt. Men Ruben går ikke lett gjennom dagene for det. Både på skolen og på fritiden er det spesielt to plageånder fra skolen som stadig er etter ham. De utsetter ham for pinlige situasjoner og av og til tyr de til vold. Ruben er aldri den som tar igjen. Han mener det gjør alt vondt verre og han trøster seg selv med at det er snart sommerferie. Han må holde ut. Det eneste lyspunktet i hverdagen hans er et dataspill hvor han kan spille og være på team med andre online og en dag møter han et av medlemmene fra teamet da en ny versjon av det spillet slippes ut. Det er en jente som er meget pen og det er synd han er så sjenert ...

Og en dag han bestemmer seg for å hente skoene hans ned fra et tre i parken (som mobberne hans har plassert der). Da han på en mystisk person. Denne personen gjemmer seg bak en hette og store klær og er veldig fåmælt, og denne personen snakker gebrokkent. Personen virker ganske lettskremt og Ruben er ikke sikker på om det er en gutt eller jente som gjemmer seg i den hetta. Selv om han er litt redd denne personen, oppstår det et vennskap mellom dem og Ruben får vite at denne personen kan alt om mørke krefter og voodoo. Etter mange år med mobbing, har han veldig lyst til å ta hevn. Kanskje denne nye vennen hans, og jenta han møtte gjennom nettet kan slå seg sammen og skape litt svart magi for å ta en etterlengtet hevn på mobberne som har vært ute etter ham i flere år?

Fantasy er en sjanger som har vokst enormt oppgjennom årene og har blitt meget populært, spesielt for ungdom. Selv har jeg ikke blitt helt bitt av den basillen, men det hender seg at jeg kommer over noen få gode fantasybøker i ny og ne, men stort sett er de fleste bøkene "de samme". Men en og annen gang er det bøker som skiller seg ut, og det gjorde denne. Hvor ofte leser vi om voodoo, for eksempel? Så og si aldri. Jeg har bare sett det på film, men aldri lest om det i bokform og det er et spennende konsept. Svart magi er interessant og spennende.

Hadde egentlig ikke helt de store forventningene da jeg begynte på boka, og det hjalp nok litt, for det endte med at jeg likte boka mye bedre enn forventet. Jeg visste ikke helt hva jeg ventet meg bortsett fra at denne boka inneholdt vel mye mørke krefter og det gjorde det også, men ikke bare det. Konseptet er både forfriskende og spennende. Det skjer noe omtrent hele tiden, og historien blir fortalt fra forskjellige perspektiver. Man får flere vinklinger slik at det ikke blir så monotont, men likevel er det oversiktelig og man roter seg ikke bort mens man leser.

Det eneste som jeg vil trekke ned angående boka er at som mange andre fantasybøker "må" den inneholde en kjærlighetshistorie. Hvorfor er det sånn i nesten alle fantasybøker? Jeg begynner å bli trøtt av det, og det dreper en del av det gode og lovende konseptet. Det er på tide å kutte ut den delen og være enda mer kreativ. Tenke nytt. Den sterkeste eller de sterkeste delene av boka er spenningen og persongalleriet. Persongalleriet består av mange forskjellige personligheter som gjør til at vi lett kommer til å relatere oss til en av dem. Kjenne oss igjen i noen av dem fordi de er så levende og kunne ha godt eksistert i virkeligheten.

Skyggen (the world of voodoo) er første bok i en trilogi for ungdom, men kan godt leses av voksne også. Boka har et voksent språk og den tar opp noen gode temaer som angår oss alle på en eller annen måte. Selv om boka hadde sine svakheter, ga den meg mersmak på historien og karakterene, så jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese resten av trilogien også.

Bakpå: En dag ser Ruben at noe beveger seg inne i den tomme bygården tvers over gaten. Det er noen som utfører underlige ritualer i den forlatte leiligheten. Han bestemmer seg for å undersøke det, og møter Skyggen, en tenåringsjente på flukt fra en tusen år gammel vestafrikansk konflikt - krigen mellom to klaner som bekjemper hverandre med voodoo. Kort tid senere møter Ruben Miranda. Hun er privilegert, bevisst og selvsikker - alt det Ruben selv ikke er. En heksemester og medhjelperen hans nærmer seg Stockholm. Målet er å finne Skyggen. Ruben og Miranda har bestemt seg for å skjule henne, og havner midt i den tusen år gamle konflikten. Samtidig innser Ruben at voodoo kan være til hjelp når han skal hevne seg på mobberne fra skolen, og kanskje også til å erobre Miranda, som han har forelsket seg i. Ruben står overfor et skjebnesvangert veiskille. For den som åpner døren til voodooens verden og begynner å eksperimentere med magi, er det ingen vei tilbake ... Skyggen er en bok om hevn, kjærlighet, voodoo - og om å redde noe som er større enn seg selv.

Original tittel: Skuggan (The world of voodoo)
Norsk tittel: Skyggen (The world of voodoo)
Forfatter(e): Petrus Dahlin & Lars Johansson
Sjanger: fantasy, horror, spenning
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 544
Forlag: Rabén & Sjögren
Norsk Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2012
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 01.08. - 07.08. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 5 (Forfriskende. Noen elementer som skiller seg litt ut fra standar fantasy sjangeren).
Tittel:.5 (En tittel som fort kan gjøre noen nysgjerrig og som passer til innholdet).
Omslag: 6 (Herlig mørkt og elsker bruken av fonten).
Baksidetekst: 5 (Høres spennnende ut og må være verdt å sjekke resten av boka også).
Persongalleri: 5 (Mange sterke karakterer som er svært levende og har sine særegenheter).
Skrivemåte: 5 (Levende og det flyter lett).
Favorittkarakter: Ruben. Han har sine sterke og svake sider som oss alle andre.
Slutten: 4 (Ikke helt fornøyd, men det er vanskelig å være fornøyd med avslutninger generelt).
Høydepunkt: Stor variasjon i persongalleriet og det er noe som skjer stort sett hele tiden.
Lavpunkt: Blir litt lei av at omtrent alle fantasybøker må ha kjærlighetshistorie, nesten som om det er obligatorisk ...
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

---