6. juli 2014

Du forsvinner av Christian Jungersen - tankevekkende og småforstyrrende roman

Det er de tre årene før Frederik falt om på Mallorca vi må huske på og finne styrke i. I de årene var han en drøm av en mann. Det var kort tid vi fikk med den virkelige Frederik, men det var med de få årene han gjorde seg fortjent til at jeg kanskje må ofre resten av livet mittt på å passe ham.
Kan man holde sammen med noen som er alvorlig syk og som tar avgjørelser man ikke har noe råd for?

En familie går sakte, men sikkert i oppløsning, men prøver likevel å holde tappert sammen når familiens overhode; Frederik, har satt privatskolen som han er leder for på spill og blir offer for millionbedrageri. Dette fører til at hans egen, familien, kollegaer og skolens fremtid settes på spill. Hvorfor gjorde han det? Etter hvert viser det seg at han har fått hjernesvulst og det gjør til at han kan gjør ting på impuls og adferden hans forandrer seg gradvis. Men er hjernesvulsten en god nok årsak for hans handling og vil folk noen gang stole på ham igjen?

Jeg leser altfor få "vanlige" romaner og det må jeg få gjort noe med. Har blitt flinkere til å lese noen oppgjennom årene, ikke bare lese krim og grøssere som jeg vanligvis gjør. Greit å lese "vanlige" bøker også, som jeg kaller det. Bøker med "mer" dybde i.

Boka fortelles gjennom Frederiks kone, Mia og vi får et godt inntrykk av håpløsheten, opptimismen, forandringene og fortvilelsene de alle går gjennom. Hun prøver å gjøre det hun mener er best for familien, hyrer en advokat for Frederik og håper at folk ikke vil få skrekken av dem til tross for det Frederik har gjort. Men folk må jo forstå at Frederik var syk da han gjorde den kriminelle handlingen og fortsatt er syk og sammen må hun og sønnen Niklas prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, noe som er lettere sagt enn gjort. For det første er det ikke lett for Mia å være gift med en som har fått hjernesvulst. Sykdommen gjør til at han forandrer personlighet, så ofte føles det ut som om hun er gift med en fremmed. Samtidig kan han ikke være alene lenge av gangen. Så det blir litt som å passe på en unge, også. I tillegg har hun sin egen jobb. Hun er lærer og på fritiden leser hun alt hun kan finne om nevrologi. Hun merker også at tenåringssønnen Niklas blir mer og mer fraværende. Han er nesten ikke hjemme og det føles ut som om hun er i ferd med å miste det nærmeste rundt seg til tross for at hun går i støttegruppe for mennesker som har partnere som er alvorlig syke.

Selv om Mia tappert prøver å få hverdagen til å fungere og holde sammen familien, er spørsmålet: Hvem er det som egentlig mister hvem? Er det hun som mister mannen Frederik som forsvinner i en annen personlighet gjennom sykdommen eller er det hun som mister seg selv i alt kaoset? Samtidig kjemper hun i mot ensomheten i kampen om å holde familien sammen.

Har aldri lest noe av Christian Jungersen før, men bedre sent enn aldri. Trodde dette kom til å bli en tung og en smule tørr bok å lese, men det var heller det motsatte. Temaet var svært interessant og man blir bare nødt til å lese videre for å vite hva som vil skje med denne sårbare familien som strever så sårt for å prøve å holde på fasaden. For det er ikke vanskelig å la være å tenke på hva man selv ville ha gjort hvis man var i hennes situasjon? Hva ville vi selv ha gjort i en slik stor krise? Boka stiller oss mange interessante spørsmål underveis.

Det er ikke bare krisen det er interessant å lese om, men hvordan alle disse menneskene reagerer på hver sin måte og karakterene er beskrevet på en svært levende måte. Det er lett å se dem for seg, se hvordan de går gjennom følelsesregisteret og lese om hvor fort et lite håp blir til fortvilelse, og omvendt. Hvordan holder de ut? Å se hvordan deres nærmeste blir så forandret gjennom sykdom og fortvilelse.

Du forsvinner er en bok som er vanskelig å beskrive. Man må bare lese den for å forstå dens alvor og menneskelighet. Det er en dyp roman om håp og fortvilelse. Om mennesker som settes på prøve og prøver å gjøre det som er rett i en håpløs situasjon. Les den og du vil raskt forsvinne i en verden og glemme dine egne problemer en liten stund.
Bakpå:

Mia er lærer. Frederik leder en privatskole. På en ferietur til Mallorca med deres sekstenårige sønn begynner Frederik å oppføre seg merkelig. Det viser seg at han har en hjernesvulst, som gradvis har endret personligheten hans.
     Da Frederik blir avslørt i et millionbedrageri, begynner et spill om skyld og ansvar. For er den skyldige ham selv eller hjerneskaden?
     Og var den mannen Mia forelsket seg i, den syke eller den friske?
     Du forsvinner er en djevelsk og filosofisk kjærlighetsroman om å finne sin egen vei ut av katastrofen, om menn, kvinner og forsteder. Og om sjelen.
Original tittel: Du forsvinder
Norsk tittel: Du forsvinner
Forfatter(e): Christian Jungersen
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 431
Forlag: Usikker
Norsk Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2012
Min utgave: 2014 (Pocket)
Lest:
25.06. - 05.07. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
5 (Spennende og tankevekkende).
Tittel:
5 (Passer godt til innholdet på mange måter).
Omslag:
5 (Profesjonelt og man blir rett og slett nysgjerrig).
Baksidetekst:
4 (Kanskje litt småtung roman å lese, men vil gjerne ta sjansen).
Persongalleri:
6 (Mange sterke karakterer som skiller seg ut).
Skrivemåte:
5 (Mye innlevelse, troverdige hendelser og karakterer).
Favorittkarakter: Bernard. Umulig å ikke like ham.
Slutten:
5 (Det er sjeldent at jeg liker slutten på en bok, men denne passer på mange måter nesten perfekt).
Høydepunkt:
Menneskelige karakterer, realistiske hendelser og spennende driv.
Lavpunkt:
Blir kanskje litt smålei av Mia i lengden, men samtidig så skjønner vi henne også.
Terningkast: 5
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2014

4 kommentarer:

  1. Det var bra at du likte den når du, som du skriver, en sjelden gang beveger deg utenfor sjangere som du trives best med. Jeg har lest om denne boka mange ganger, men har ennå ikke lest den. Fin omtale har du skrevet som vanlig. Å skrive omtaler er du flink til. Jeg leser som oftes omtaler via Bokblogger.no. Jeg har vært megadårlig å legge inn kommentarer. Samtidig leser du og jeg ulike sjangre, og da er det ikke alltid like enkelt å vite hva man skal skrive.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for en koselig tilbakemelding! Veldig hyggelig:)Ja, romaner leser jeg altfor lite av, så det må jeg bli flinkere så det overrasket meg mye at jeg likte boka så godt som jeg gjorde. Så jeg vil gjerne anbefale den:)

      Og det er samtidig godt å bevege seg i ulike sjangre istedet for å lese det samme hele tiden. Greit med litt variasjon også:)

      Ha en fin kveld:)

      Slett
  2. Jeg likte også denne boka godt, og kjøpte meg deretter Unntaket av samme forfatter. Den har jeg ikke rukket å lese enda.. så mange bøker du vet.. Ha en fin dag.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ble mer nysgjerrig på Unntaket etter å ha lest denne, så ser ikke bort i fra at jeg kommer til å skaffe meg den og lese den også, selv om jeg som du, har mange bøker på vent. Et luksusproblem det der:)

      Ha en fin dag du også:)

      Slett