Sorg og glede... av Susan Kirby - trist tema, men ikke sentimentalt nok og litt for mange gjentagelser gjør denne boka en smule kjedelig.

Dette hadde de gjort i mange år. Michael hadde sittet ved kjøkkenbordet mens hun raidet kjøleskapet på jakt etter ingredienser til nye, spennende retter. Men før det hadde det vært en avslappet stemning mellom dem. De hadde pleid å le, prate, til og med småkrangle. Nå var alt annerledes. Hun kjente hvordan pulsen slo i halsen og fingertuppene. Hun fylte fløteost i selleristiklene og pyntet med grønne og sorte oliven. Selv om hun ikke hadde fortalt det til noen eller betrodd det i dagboken, hadde treet som traff Michaels hus på en symbolisk måte truffet henne også.

Originaltittel: Blue Moon
Norsk tittel: Sorg og glede…
Forfatter: Susan Kirby
Sjanger: Roman, ungdom
Antall sider: 154
Utgitt: 1999
Lesetid: 31 dager


Bakpå: Livet som sekstenåring er ikke bare solskinn og glede. Livet som sekstenåring kan være ganske komplisert. Bare spør Deanna …

Nabogutten Michael har alltid vært en av Deannas beste kompiser. Men i det siste har han vært så fjern. Deanna blir såret, men så finner hun ut hvorfor Michael er så sint. Han har alltid vært så glad i bestefaren, men herr Kolupa er ikke helt seg selv lenger. Han vandrer ute i pyjamas, og snakker med folk som ikke er til stede. Og det verste er at Michael later som om ingenting er galt.

Hva gjør du når en du er glad i forandrer seg rett foran øynene dine?


Oppsummering: Deanna har kjent nabogutten Michael lenge og de har vært bestekompiser, men i det siste har han forandret seg. Hun føler at han unngår henne, men vet ikke hvorfor. Det virker som han ikke vil ha noe med henne å gjøre. Som om han skjuler noe. Etter hvert oppdager Deanna at bestefaren hans ikke er helt normal. Han arrangerer stoler i hagen og snakker med mennesker som ikke er der. Hun begynner å skjønne at Michael er for opptatt av å ta seg av bestefaren hans mens moren hans er på jobb. Hva skal de gjøre med bestefaren og hva vil skje med vennskapet mellom Deanne og Michael. Vil det noen gang bli som før?

Ettertanke: Noe av det verste som kan skje er at en av våre nærmeste blir rammet av Alzheimers. Ingen vil vel at foreldre eller søsken, besteforeldre og andre i slekten skal glemme oss eller forveksle oss med noen andre. Kan ikke forestille meg hvor trist det er hvis det noen gang skulle skje med noen av mine nærmeste. Det må være grusomt. Det er nok noe alle frykter, men vi kan ikke noe for det om det skulle skje. For noen blir rammet av den grusomme sykdommen, og hva gjør man da? Det er det boken Sorg og glede… dreier seg om. Den tar opp et alvorlig som er relativt og som kan skje alle. Hvem som helst kan få den forferdelige sykdommen som kan få oss til å glemme alt og alle, og det er dessverre ingen kur for det. Det er bare sånn det er og det kan gjøre hvem som helst til å føle seg hjelpeløse.

Men selv om boken tar for seg den sykdommen og er bunn i grunn trist, så var den ikke sentimentalt nok. Jeg greide ikke helt å bli så godt kjent med persongalleriet som jeg hadde håpet, og jeg ble ikke så engasjert. Det var et eller annet som manglet. Jeg ble bare ikke sentimental av å lese historien om Michael og Deanna, og Michaels ansvar for bestefaren. Følte at det hele var litt platt skrevet. Om det var oversetterens feil kan jeg ikke bekrefte, men følte bare ikke at boka traff meg helt. Det gjorde til at jeg prioriterte andre bøker i stedet.

Høydepunkt: Aktuelt tema og hvordan det kan ramme de nærmeste.

Lavpunkt: Litt kjedelig og tamt skrevet. Det ble også for mye gjentagelser når det gjelder tanker og følelser mellom Michael og Deanna. Boka villa ha passet bedre som en novelle.

Terningkast: 3