Alice lå på gulvet i soverommet iført røde joggebukser og gjorde situps. Minnet aldri så lite om en skilpadde som hadde havnet på ryggen og prøvde å reise seg opp på bakbena. Uten særlig hell. Han så at hun hadde øretelefoner på seg, og gadd ikke begynne å snakke med henne. På kjøkkenet lå det en haug ingredienser til ne som antagelig skulle munne ut i en wok; grønnsakrøre med kylling og ris kalte han det i tankene. Han lurte et øyeblikk på om det var meningen om det var meningen at han skulle begynne å hakke, men bestemte seg for å vente på instrukser.
Originaltittel: Berättelse om herr Roos
Norsk tittel: Beretningen om Herr Roos
Forfatter: Håkan Nesser
Sjanger: krim
Antall sider: 424
Utgitt: 2010 (Pocket)
Lesetid: 10 dager
Bakpå: En roadmovie med et usannsynlig Bonnie and Clyde - par: Ante Valdemar Roos, 59-årig økonom med et gørrkjedelig liv og Anna Gambowska, 21-årig eks - narkoman. Begge har brutt med strenge, ytre rammeverk og lagt ut på hver sin flukt, - først fra nære relasjoner, så som mordmistenkte.
En rødmalt hytte midt i skogen og en lang kjede av hoteller, moteller og bensinstasjoner på strekningen mellom Kymlinge og Maardam hører til i handlingen.
Kriminalbetjent Gunnar Barbarotti, denne gangen med gips, etter et mislykket forsøk på å være handyman, fører fortsatt sine diskusjoner med Gud. Privatlivet byr stadig på utfordringer, og det gjør også jobben som kriminalbetjent: Hvordan i all verden har Ante Valdemar Roos, som i følge sin kone er like spennende som et glass vann, havnet på flukt med en ung - og mest sannsynlig - farlig jente?
Håkan Nesser viser igjen at han tilhører den nordiske eliten av krimforfattere.”
Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad
Beretningen om Herr Roos er tredje roman om Gunnar Barnarotti. De to foregående er Menneske uten hund og En helt annen historie. Barbarottibøkene finnes også som lydbøker på cd og mp3.
Oppsummering: Hovedrollen i boka med det noe spesielle navnet Ante Valdemar Roos lever et kjedelig liv. Han er gift, har en sønn han nesten ikke har hatt noe kontakt med de siste årene og bor sammen med to stedøtrer som er opptatt med sitt. Han går på jobb og forholdet mellom ham og kona består som regel av småhakking. Han tar imot ordre og klaging fra kona som nesten er aldri fornøyd med ham. Forholdet mellom de to har så å si kjølnet. En dag får han nok av alt. Han sier opp jobben og kjøper seg en hytte uten å si et ord om det til familien. Han later som om han drar til jobben, men i stedet oppholder han seg på hytta. En plass hvor han kan nyte fred og ro, midt i naturen. Men en dag han kommer tilbake merker han at noen oppholder seg i hytta når han er borte. Men hvem og hvorfor?
Ettertanke: Har kun lest en bok av Håkan Nesser tidligere, Kjære, Agnes! Den likte jeg veldig godt. Syntes den var både mørk og vittig. Den gjorde at jeg ville prøve meg på flere bøker av ham. Så det endte tilfeldigvis opp med Beretningen om Herr Roos. Min første bok om politietterforskeren Gunnar Barbarotti som viste seg for å være en karakter med mye selvironi og innsikt. En fyr jeg vil bli bedre kjent med.
En annen fyr som jeg også ble glad og fengslet av er selve hovedrollen, Ante Valdemar Roos. Det er en mann som mange kan kjenne seg igjen i. Hvem syns vel ikke at livet er drittkjedelig til tider og vil bare flykte fra det. Reise fra alt og alle. Starte et nytt liv - hvor som helst. Ta ting som det kommer. Men det er ikke bare, bare å dra fra alt. Man får konsekvenser uansett hva man gjør og det er nettopp det som er tema i boka. Alt har konsekvenser. Men selv om jeg ikke alltid var enig i hans valg, var det umulig å ikke bli glad i den mannen. Han er kanskje en tørrpinne som ikke mange forstår seg på, men han var en snill og godhjertet. Det skal han ha. Så det er lett å bli knyttet til ham. Selve historien, konsekvensene og tankene hans er også fengslende.
Høydepunkt: En bok jeg sent vil glemme. Spennende persongalleri og fengslende historie. Jeg er herved fan av Håkan Nesser og gleder meg allerede til å lese flere bøker av ham. Anbefaler denne boka. Virkelig!
Lavpunkt: At boka ikke varte lengre, selvsagt. Den er altfor kort. Og jeg håper jeg får lese om flere typer som Roos igjen.
Terningkast: 5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar