Da skrittene kom listende oppover metalltrappen, kunne jeg forholdt meg rolig. Jeg kunne ha sneket meg bort til rommet mitt, krøpet ut gjennom vinduet, forsvunnet i snøen som dempet alle lyder, og aldri funnet ut hva som lå i plastposen. Men jeg gjorde ikke det. I stedet hamret jeg på døren til Jason og ropte av alle krefter: “Jason! JASON, FLYKT!” Da Pleierskens forferdelige skygge kom til syne øverst i trappen, kastet jeg meg rundt og la, stadig ropende, på sprang bortover gangen i slike frenetiske byks at det må ha minnet mer om opprømthet enn frykt, helt til jeg kom til hagetrappen - “Jason!” - kastet meg nedover trinnene, halvveis gled, halvveis falt, braste inn skyvedøren nederst og stupte ut i den snøtunge natten.
Originaltittel: Tokyo
Norsk tittel: Tokyo
Forfatter: Mo Hayder
Sjanger: Psykologisk thriller
Antall sider: 461
Utgitt: 2008 (pocket)
Lesetid: 45 dager
Bakpå: Hele det svære stoffet er komponert og administrert med sikker hånd, og selv de mest makabre detaljene virker vel motiverte, i denne originale, velskrevne og fint oversatte historien.”
Knut Faldbakken, VG
“Mørk og fargerik … Knakende god historisk spenningsroman … TOKYO anbefales på det varmeste.”
Maria Årolilja Rø, Adresseavisen
En krigsforbrytelse så grusom at det grenser til det ufattelige.
En kvinne med en sykelig besettelse.
En eldgammel mafiaboss som holder seg i live på mystisk vis.
En desperat kamp for å finne sannheten - og overleve …
Mo Hayders TOKYO er en psykologisk thriller av stort format - velskrevet, eksotisk og nesten uutholdelig spennende. Hayder er blitt hyllet som en av Storbritannias mest spennende krimforfattere de siste årene. TOKYO har vunnet flere priser og er en internasjonal bestselger, og fikk fantastiske omtaler fra norske anmeldere.
“Denne holder deg bankers opptatt til siste side.”
Anne Læhren, Woman
“En spennende kombinasjon av et godt plot og en beskrivelse av menneskers mørkeste sider.”
Kjell Einar Øren, Haugesunds Avis
Oppsummering: Grey Hutchins er student og hun har viet mesteparten av livet sitt til å studere Nanking- massakren. Hun har lest alt hun har kommet over om den perioden og hun har fått nyss om at det finnes en hemmelig film fra den tiden. Hun brenner etter å se den filmen og vil bevise for seg selv at den filmen eksisterer og at en teori hun har funnet ut om Nanking -massakren virkelig eksisterer.Hun vil bevise for seg selv og andre at hun ikke er gal. Men hvordan i all verden skal hun få tak i filmen som det bare er rykter om? Full av mot reiser hun til Tokyo, og oppsøker professor Shi Chongming. En som overlevde Nanking-massakren. Han skal visstnok eie den filmen hun leter etter. En film som skal være så grusom at ingen tror på at det er en film om en slik grusomhet hun "dikter" opp. Men hun oppdager fort at han er en mann som ikke er lett å ha med å gjøre. Han er ikke den letteste å samarbeide med og han gir henne ikke informasjon uten gjengjeld. Før hun vet ordet av det befinner hun seg i en livsfarlig situasjon og er innblandet med mafiaen. Utover hele boken hoppes det mellom Greys vanskelige fortid, og nåtiden hvor hun befinner seg helt alene i Tokyo for å finne sannheten hun har lett etter i mange år og dagbokskildringen til professor Shi Chongming fra 1937 som flettes sammen til et klimaks.
Ettertanke: Mo Hayder er et råskinn til å skrive. Jeg har lest Kuren og Fuglemannen og nok en gang faller jeg totalt for skrivemåten hennes. Hun skriver utrolig rått og når jeg leser bøkene hennes føles det ut som jeg også er med i boka. Jeg er skikkelig til stede og føler det hovedpersonene føler. Det er det få forfattere som får til. Stephen King og Mo Hayder er mine store favorittforfattere. De har en helt særegen måte å skrive på som forbauser meg og gjør det til en fryd å lese.
De tidligere bøkene jeg leste av Mo Hayder, Kuren og Fuglemannen, var to spenningsromaner som holdt meg klistret til bøkene. Da jeg leste Tokyo følte jeg at jeg trengte litt lenger tid på å komme meg inn i stoffet i motsetning til de andre bøkene. Muligens på grunn av at den er litt krevende. Det var litt vanskelig å komme seg inn i handlingen med det første. Sidene gikk ikke så fort unna. Men det gikk ikke mange sider før jeg ble hekta og revet med av innholdet. Grunnen til at jeg brukte så lang tid på boka var av at jeg leste den kun når jeg var på bussen og ventet på forelesninger, for som sagt før, så liker jeg å veksle mellom mange bøker på en gang. Og jeg angrer ikke på at jeg brukte lang tid på å lese ut denne for noen bøker jeg leser ønsker jeg at de ikke vil ta slutt. Denne boken kunne gjerne ha vært dobbel så lang for min del. Den er vakker og grotesk på en gang. En bok som er litt vanskelig å forklare stemningen til. Den er veldig spesiell og må bare leses for å skjønne hvor fantastisk den er.
De som ikke har lest noe av Mo Hayder før og velger Tokyo først, får en smakebit av Fuglemannen. Fra side 433 til 461 får du lese fire kapitler av Fuglemannen om du skulle være nysgjerrig på å lese noe mer av Hayder. Den dama kan virkelig å skrive, og selv om jeg kun har lest tre bøker så langt av henne, så har hun imponert meg skikkelig så langt og det skal mye til for å imponere meg.
Jeg vil også gi skryt til oversetteren, Torstein Velsand. Jeg har lest mange bøker som er oversatt til norsk og det er få oversettelser jeg er fornøyd med, for enkelte forfattere mister sin stemme når de blir oversatt og språket blir fort platt. Men her holdes energien virkelig oppe og språket er elegant. Der har Torstein Velsand gjort en dyktig jobb. Han gjør boka levende i stedet for å bare oversette uten liv som mange bøker utsettes for, hvis dere skjønner hva jeg mener. Når tiden er tilstrekkelig nok, skal jeg få med meg alle Mo Hayder bøkene på engelsk også, men det blir ikke med det første. Nå som jeg har begynt å skaffe bøkene hennes på norsk, kommer jeg nok til å fortsette med det. For meg gjør det ikke noe om jeg må lese på engelsk og norsk, bortsett fra Stephen King. Han er et must på engelsk. De andre er opp til humøret og om jeg ser den engelske eller norske utgaven først. Så lenge språket ikke er platt og kjedelig, så er jeg ikke så nøye på det.
Men uansett så har Mo Hayder nok en gang klart å bergta meg. Tokyo er en uhyggelig, fengende, grotesk og vakker bok om et alvorlig og omfangende tema. En bok som man ikke blir ferdig med etter å ha lest siste side, men som virkelig setter seg inn i deg og hjemsøker deg lenge etterpå.
Høydepunkt: Det er sjelden jeg får gysninger av å lese en bok, men denne ga meg det. Jeg har også lest om mange syke og skremmende karakterer, men Pleierskeren er en ubeskrivelig karakter som jeg aldri kommer til å glemme. Håper også at denne boken vil bli filmatisert en gang. Det hadde vært kjempespennende!
Lavpunkt: Litt treg i starten, men det er ingenting å bry seg om. For det tar ikke mange sider før spenningen er til å ta og føle på!
Terningkast: 6
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar