12. februar 2025

Månedens Bokanbefaling (januar)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Return av Rachel Harrison, The Last House Guest av Megan Miranda og Diavola av Jennifer Thorne, er fra egen boksamling 

I januar leste jeg disse bøkene:



Lest i kronologisk rekkefølge:

 

The Return - Rachel Harrison

The Last House Guest - Megan Miranda

Diavola - Jennifer Thorne

En ny hær - Rut Granli

Alle de slemme jentene - Chris Whitaker 


Det ble en myk og beskjeden start i januar. Leser hver dag. Noen dager blir det flere sider, andre dager få. Bruker ekstra lang tid på bøkene som jeg leser på engelsk, men har ikke noe i mot å bruke tid, for det har jeg rikelig av. Det ble mest mørk litteratur, noe som var helt tifeldig. 👿

Men er jeg fornøyd med bøkene jeg leste? Ikke helt ...

 

I januar ble 5 bøker lest. 10 bøker mindre enn i desember. LOL.

1 av 6 planlagte bøker ble lest. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke klarte alle de planlagte bøkene i januar. Da skal jeg lese en bok som jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles er interessert i å lese.  

Den eneste planlagte boka som ble lest, var: Alle de slemme jentene av Chris Whitaker.

Bøker som jeg begynte på før januar: The Return av Rachel Harrison, The Last House Guest av Megan Miranda og Diavola av Jennifer Thorne. 

Det ble også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem:  Diavola av Jennifer Thorne og Alle de slemme jentene av Chris Whitaker.

Det ble ingen femmere i januar ...

 

 
Alle de slemme jentene - Chris Whitaker
 
Alle de slemme jentene av Chris Whitaker. Thriller/mysterie utgitt på norsk i 2023.
 
Summer er pen og en jente som alle legger merke til. Hun er også god musiker. Hun er en typisk jente som alle vet hvem er. Hun har også en tvillingsøster, men en dag forsvinner Summer og en stor letesaksjon settes i gang. Småstedet Grace har opplevd tragedier før hvor jenter har forsvunnet. Tvillingsøsteren er også med på letingen etter henne, og hele tiden skiftes det perspektiv, både fra innbyggerne og Summer selv. 

En fortellerstemme som jeg ikke er helt vant til. Da tenker jeg ikke på stort perspngalleri, for det er jeg vant til fra før, men av en eller annen grunn føles ikke fortellerstemmen helt realistisk, og vet ikke om det har noe med oversettelsen å gjøre. Men jeg likte den for saken i seg selv var interessant og de fleste av karakterene, også. Jeg likte den bedre enn Vi begynner med slutten som jeg ikke var like begeistret over som mange andre var.
 
Anmeldelse kommer.
 
 

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale, er:

 

En ny hær: Bok to i Ephyra trilogien. Det er mest spenning med en liten dose science fiction elementer. Justyna er på skitur med klassen, og det er hun ikke fan av. Men heldigvis har hun bestekompisen Arun. Hun er en jente som ikke kjenner så mange. Men hun har én kokurrent i klassen som er penest og best i alt. Dessuten er hun interessert i Arun, men hva føler Justyna egentlig selv for Arun? Er de egentlig bare venner? Og vil hun se disse magiske og svevende skapningene igjen, som hun møtte i forrige bok?

En god oppfølger. Kanskje noe forutsigbar og typisk for voksne lesere? Selv bryr jeg meg ikke hardt om kjærlighetsdelen i ungdomsbøker. Men liker knivingen mellom Justyna og Lotte, og science fiction elementene. Leser gjerne neste bok.

Anmeldelse kommer.

 

Bøker som var helt ok:

 Hei. Hyggelig at du fremdeles leser.

Diavola: Anna og hennes nærmeste familie som er tvillingbror med kjæreste, søsteren hennes, mannen og barna hennes og Annas foreldre, drar på storferie til Italia. Anna er den eneste som snakker litt italiensk, og hun har opplevd mye tungt, blant annet har det blitt slutt med typen. Familiedynamiikken er heller ikke idyllisk, da de ofte hakker på hverandre, spesielt på Anna. De leier en villa som er veldig beryktet i småstedet de bor i, for det skal visst være hjemsøkt, og de får streng beskjed om å ikke å låse opp døra i tårnet. De er ikke der lenge, før Anna opplever merkelige og uforklarlige ting, og er det bare hun som merker kvinnemennesket som hun skimter hver gang hun ser på blanke gjenstander?

En av de få fjorutgivelsene jeg kjøpte og begynte å lese den i desember. Kjøpte bare to-tre av fjorårets utgivelser i fjor når det gjelder horror, for det har ikke vært mye som har fristet, men mange av de andre horror bøkene jeg kjøpte i fjor, var eldre utgaver. Diavola var en av de få jeg var litt nysgjerrig på. Har heller ikke lest noe av Thorne før.

Men det var mye familiedrama og lite horrorelementer. Jeg liker å lese om krangling i familier fordi det av og til er festlig, og det var denne, men selve horroraspektet var veldig lite og typisk. Tonen minte meg litt på Drag Me to Hell. En film jeg ikke likte. Er ikke spesielt glad i horror blandet med humor. Har likt det noen få ganger, men her savnet jeg både uhygge og kreativitet.

Anmeldelse kommer

 

Bøker jeg likte minst i januar:

 

The Return: En vennegjeng reagerer forskjellig da en venninne av dem forsvinner. Hun giftet seg uten at de var invitert til bryllupet, og nå har mannen hennes meldt henne savnet. Da hun to år senere dukker opp, er hun som en helt annen person. Hva er det hun har gjennomgått de siste årene? Dette er Harrisons debutbok.

Interessant konsept, men kjedelig gjennomført. Nok en bok som føltes mer ut som drama, enn horror. Horror ble det ikke før mot slutten. Påstår ikke at jeg trenger horror gjennom hele boka, men en mellomting. Syntes det ble mye bakgrunnshistorie på Julie og Elise, men ikke de to andre kvinnene i vennegjengen. Det var også mye drama om fortiden, spesielt til Elise om en affære hun hadde med en gift mann. Syntes ikke det passet helt inn i handlingen og føltes noe malplassert. Men det ble noe underholdende og mørkt mot slutten.

Anmeldelse kommer.

 

The Last House Guest: Den er om Avery som nettopp har mistet bestevenninnen sin Sadie i en tragisk ulykke. Hun ble funnet død ved en klippe og Avery er skråsikker på at venninnen ikke ville ha gjort det mot seg selv. Derfor er hun nødt til å finne ut hva som har hendt, og man blir imellomtiden kjent med Avery selv og Sadies familie.

Man trenger litt pyskologiske thrillere av og til, men denne føltes ikke som en psykologisk trhiller siden den var noe saktegående. Fikk ikke noe connection med noen av karakterene, og konseptet var småspennende der og da, men også forutsigbar. Ble heller sjokkert/overrasket av slutten. 

Anmeldelse kommer.

 

Siden jeg ikke klarte alle de planlagte bøkene for januar, blir det ny strafferunde. Denne gang er strafferunden: Den uendelige historie av Michael Ende. Den skulle jeg egentlig lese i januar i fjor. Det tar litt tid før jeg kommer dit, fordi jeg er ikke ferdig med strafferunden fra januar i fjor, ennå. Så jeg leser Snapshot av Garry Disher og er på side 20 av 365 sider.

 

Ryggperspektiv av bøkene:

 


Jeg ble ikke ferdig med noen lydbøker i januar, men har startet på noen forskjellige, så er i gang. 

Januar var ikke helt den store lesemåneden, heller en skivebom. Men man kan ikke like alt man leser og vanskelig å vite på forhånd om man vil like en bok eller ikke. Uansett så gjør det lesingen mer interessant.👿


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar