Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Friends Like These av Kimberly McCreight, Hell House av Richard Matheson, A Time to Kill av John Grisham og The Silent Companions av Laura Purcell, er fra egen boksamling
Friends Like These av Kimberly McCreight, Hell House av Richard Matheson, A Time to Kill av John Grisham og The Silent Companions av Laura Purcell, er fra egen boksamling
Bøker som ble lest i forrige uke:
✔ Hell House - Richard Matheson
✔ Ingen lykkelig familie - Shari Lapena
Antall sider lest:
✔ Ingen lykkelig familie - Shari Lapena
Antall sider lest:
432 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
✎ Ingen. Det ble andre bokrelaterte innlegg i stedet.
Bøker som leses nå:
Bøker som leses nå:
📖Beistet - Johannes Kaasa
📖Spillet om Svalbard - Birger Amundsen
📖Friends Like These - Kimberly McCreight
📖A Time to Kill - John Grisham
📖The Silent Companions - Laura Purcell
Planlagte bøker denne uka:
📖Spillet om Svalbard - Birger Amundsen
📖Friends Like These - Kimberly McCreight
📖A Time to Kill - John Grisham
📖The Silent Companions - Laura Purcell
Planlagte bøker denne uka:
⃞ Løvinnnen - Sven Petter Næss
⃞ Den brutale sannheten - Louise Penny
⃞ Den brutale sannheten - Louise Penny
Målene for forrige uke var å lese ut Hell House av Richard Matheson, Beistet av Johannes Kaasa, og komme meg videre i Spillet om Svalbard av Birger Amundsen. Jeg ble ferdig med Hell House, men ikke Beistet, og kom meg et godt stykke videre i Spillet om Svalbard. Så noen mål ble oppnådd.
👿
Tirsdag leste jeg ut Hell House av Richard Matheson som jeg våger å kalle en slags klassiker, siden de fleste kjenner til både boka og filmen. Jeg likte den godt og får ikke nok av hjemsøkte hus, men syntes nok den var mer underholdende enn skremmende. Likevel var den vel verdt å lese.
Samme dag leste jeg ut de siste sidene i Ingen lykkelig familie av Shari Lapena. Det er min tredje bok av henne, og tror det blir den siste jeg leser av henne. Jeg har likt mange av konseptene hun kommer med, men det er noe med fortellerstemmen jeg ikke går helt overens med. Ingen lykkelig familie var en bok jeg ville ha likt bedre hvis den var skrevet av noen andre, for konseptet var både mørkt og smågøyal. Men klarer bare ikke måten Lapena skriver på, dessverre.
Som sagt ble jeg ikke ferdig med Beistet av Johannes Kaasa. Jeg delvis liker den og delvis ikke. Har ikke bestemt meg ennå, og føler det er litt for tidlig å si. Men morsomt at noen skriver en krimbok med noen horrorelementer som Beistet. Et dyr man ikke vet helt hva er i stand til.
Om natta leser jeg fremdeles Spillet om Svalbard av Birger Amundsen og den har jeg lest en god stund i. Grunnen er at selv om temaet er interessant, både politikken og hvor strengt det var i Svalbard før i tiden, er fortellerstemmen noe tørr og leksikonaktig. Forfatteren er journalist og er heller ikke fan av når forfatter tar med seg selv i boka, selv om det er en grunn til det i denne sammenhengen. Derfor det tar noe tid å komme seg gjennom boka, selv om Svalbard er et fascinerende sted.
I helga begynte jeg på thrilleren Friends Like These av Kimberly McCreight. Det er min andre bok av henne og for se om jeg skal fortsette dette forfatterskapet eller ikke. Jeg liker å gi forfattere to eller tre sjanser før jeg lar være å lese flere av deres bøker. Boka er spesiell så langt og det har ikke skjedd så mye. Dynamikken i vennegjengen er litt rar, for de føles på en måte ikke som venner. Men får se etter hvert som man leser.
I forrige uke tok jeg en jeg en pause fra A Time to Kill av John Grisham for å lese ut noen siste sider i noen bøker før april var over, og komme meg videre i Beistet av Johannes Kaasa.
Har heller ikke lest The Silent Companions av Laura Purcell de siste dagene, da den har vært noe nedprioritert. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og skal fokusere mer på den i denne uka.
De planlagte bøkene videre, er: Løvinnen av Sven Petter Næss og Den brutale sannheten av Louise Penny. Sven Petter Næss har jeg lest noen bøker av, men ikke Louise Penny. Kjekt med noe kjent og mindre kjent.
Mål for denne uka er å lese de siste sidene i Spillet om Svalbard av Amundsen, Friends Like These av Kimberly McCreight og lese videre i The Silent Companions av Laura Purcell.
Ellers er jeg ikke oppttatt av været, men lei av vårværet, og i morgen er det meldt regn. Håper det stemmer, for hater sommermånedene.👿
Tirsdag leste jeg ut Hell House av Richard Matheson som jeg våger å kalle en slags klassiker, siden de fleste kjenner til både boka og filmen. Jeg likte den godt og får ikke nok av hjemsøkte hus, men syntes nok den var mer underholdende enn skremmende. Likevel var den vel verdt å lese.
Samme dag leste jeg ut de siste sidene i Ingen lykkelig familie av Shari Lapena. Det er min tredje bok av henne, og tror det blir den siste jeg leser av henne. Jeg har likt mange av konseptene hun kommer med, men det er noe med fortellerstemmen jeg ikke går helt overens med. Ingen lykkelig familie var en bok jeg ville ha likt bedre hvis den var skrevet av noen andre, for konseptet var både mørkt og smågøyal. Men klarer bare ikke måten Lapena skriver på, dessverre.
Som sagt ble jeg ikke ferdig med Beistet av Johannes Kaasa. Jeg delvis liker den og delvis ikke. Har ikke bestemt meg ennå, og føler det er litt for tidlig å si. Men morsomt at noen skriver en krimbok med noen horrorelementer som Beistet. Et dyr man ikke vet helt hva er i stand til.
Om natta leser jeg fremdeles Spillet om Svalbard av Birger Amundsen og den har jeg lest en god stund i. Grunnen er at selv om temaet er interessant, både politikken og hvor strengt det var i Svalbard før i tiden, er fortellerstemmen noe tørr og leksikonaktig. Forfatteren er journalist og er heller ikke fan av når forfatter tar med seg selv i boka, selv om det er en grunn til det i denne sammenhengen. Derfor det tar noe tid å komme seg gjennom boka, selv om Svalbard er et fascinerende sted.
I helga begynte jeg på thrilleren Friends Like These av Kimberly McCreight. Det er min andre bok av henne og for se om jeg skal fortsette dette forfatterskapet eller ikke. Jeg liker å gi forfattere to eller tre sjanser før jeg lar være å lese flere av deres bøker. Boka er spesiell så langt og det har ikke skjedd så mye. Dynamikken i vennegjengen er litt rar, for de føles på en måte ikke som venner. Men får se etter hvert som man leser.
I forrige uke tok jeg en jeg en pause fra A Time to Kill av John Grisham for å lese ut noen siste sider i noen bøker før april var over, og komme meg videre i Beistet av Johannes Kaasa.
Har heller ikke lest The Silent Companions av Laura Purcell de siste dagene, da den har vært noe nedprioritert. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og skal fokusere mer på den i denne uka.
De planlagte bøkene videre, er: Løvinnen av Sven Petter Næss og Den brutale sannheten av Louise Penny. Sven Petter Næss har jeg lest noen bøker av, men ikke Louise Penny. Kjekt med noe kjent og mindre kjent.
Mål for denne uka er å lese de siste sidene i Spillet om Svalbard av Amundsen, Friends Like These av Kimberly McCreight og lese videre i The Silent Companions av Laura Purcell.
Ellers er jeg ikke oppttatt av været, men lei av vårværet, og i morgen er det meldt regn. Håper det stemmer, for hater sommermånedene.👿
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar