I know there's no way I'll go to sleep. It's one-thirty in the
morning, but I'm going to sneak out of the house and go see Mr.
Granger. I don't want to be alone right now. I need to talk to
someone.
And I don't want to be in the same house with that thing.
Ryan har hatt en tøff start på livet, og tøffere vil det bli. Er det trygt å bo hos andre?
Vanskelig start
Ryan og andre barn/tenåringer bor sammen i et fosterhjem, eller group home som han kaller det, sammen med to voksne. Han vet ikke hvem faren hans er, og mora vil han ha minst mulig med å gjøre. Hun er rusmisbruker og insisterer på å treffe ham av og til, selv om han egentlig ikke vil, stiller han opp. Helst vil han kutte henne ut.
Heldigvis har han skrivingen som han fokuserer på daglig siden han drømmer om å bli forfatter, noe han ikke forteller noen andre om. Han går ofte overens med de andre i huset, men blir noe sjokkert da han får høre fra en av de andre fostersøsknene, om at det bor en jente i kjelleren. Han ber en av de andre fostertenåringene om å bli med ham i kjelleren, slik at han får treffe henne. Han blir sjokkert da en jente som heter Maddy, bor i et rom for seg selv i kjelleren, sittende på en stol. Ryan får seg litt av en overraskelse da han hilser på henne. Hun kan være vanlig, før hun slår om til andre språk og stemmen blir plutselig mørk. Hva feiler det henne, og hvorfor holder fosterforeldrene denne jenta som en slags fange i kjelleren? Det som skremmer Ryan mest, er at jenta vet at han drømmer om å bli forfatter. Noe han aldri har fortalt noen.
The Girl in the Basement ble utgitt i 2010 og det er en liten flis på bare 103 sider. Nesten samme lengde som en novelle, men den tilhører ingen novellesamling. Det er bare en kortbok, novelle eller novella som det heter så fint på engelsk når korte bøker introduseres. Men siden dette var en enkel historie, trengte den av den grunn ikke å være lenger, heller.
Manglende stemning og spenning
Som horror bok syntes jeg personlig den ble for tam og typisk. Det var ganske lett å forstå hvilken retning det hele ville gå. På grunn av begrenset lengde, ble også karakterene noe flate, og man brydde seg ikke spesielt mye om dem. Man ble ikke så engasjert i lesingen og stemningen var temmelig fraværende. Hovedproblemet for min del var nok språket. Ikke fordi det var dårlig, men veldig rett frem og lite oppbygning. Så det ble ikke helt den horror boka jeg ville ha denne gang. Følte det ble for forutsigbart, og syntes handlingen hadde en god del mangler. Det ble aldri helt spennende.
(Bakpå):
Fifteen-year-old Ryan Kettering has spent his young life in a
series of mostly abusive foster homes. But his luck has
changed. He is now in the Preston house, where he has a
budding romance with fellow foster child Lyssa. But
something strange is going on in the basement. Maddy is a
slow nine-year-old girl who is kept in the basement.
Sometimes she talks in a gravelly adult voice. Sometimes she
seems to know things about others that she could not
possibly know ... and predicts things that always comes true.
And sometimes pople from the goverment come by to
spend time with Maddy down in the basement. Maybe
Ryan's luck has not changed as much as he thinks.
Originaltittel: The Girl in the Basement
Norsk tittel: Ingen norsk tittel som jeg kunne finne
Forfatter(e): Ray Garton
Sjanger: Horror
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 103
Forlag: Open Road Media
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2010
Min utgave: 2014 (Pocket)
Lest: 27. 02. - 28.02. 2023
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 3 Spennende konsept, men noe oppbrukt og tilføyer ikke noe nytt.
Tittel: 5 En av grunnene til at jeg faktisk ville lese boka. Det skal ikke mye til. Man trenger litt mysterier.
Omslag: 3 Noe småkjedelig, både motiv og fargebruk.
Baksidetekst: 3 Nok en grunn som fristet. Ville ha noe mørkt og underlig.
Skrivemåte: 2 Det mest slitsomme med boka, dessverre. Det ble for rett frem og flatt. Savnet mer spenst og spenning.
Favorittkarakter: Ingen som ble noen favoritt.
Persongalleri: 2 Nokså svakt. Skjønner det er begrenset med tid i denne boka, men likevel fikk jeg ikke noe bånd til dem, og da blir det noe uengasjerende å lese.
Slutten: 3 Som forventet, hverken mer eller mindre.
Høydepunkt: Alltid spennende å utforske forfatterskap man aldri har lest noe av tidligere og tema.
Lavpunkt: Labert språk og ingen uhygge i det hele tatt. Klarte ikke å leve meg inn i boka.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar