Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
House Across the Lake av Riley Sager, Køen av Vladimir Sorokin, Friend of the Devil av Stephen Lløyd, De fire løgnerne av Ruth Ware, og We Will Rise av Tim Waggoner, Gravrøys av Johan Theorin og Home Invasion av Rick Wood, er fra
egen
boksamling
Disse bøkene ble lest i oktober:
.jpg)
The House House Across the Lake - Riley Sager
Død for deg - Mikaela Bley
Dunkle fortellinger - Rebecca Wexelsen & Jens Kristensen
Den gylne stjerne - Lena Lindahl
Køen - Vladimir Sorokin
Friend of the Devil - Stephen Lloyd
De fire løgnerne - Ruth Ware
Som en fremmed - Araminta Hall
Kjendiscrush - Kirsti Kristoffersen
Sanatorium - Sarah Pearse
We Will Rise - Tim Waggoner
Ekte gjenferd - Camilla Otterlei & Tiril Valeur
Fremmedlegeme - Unni Lindell
Gravrøys - Johan Theorin
Home Invasion - Rick Wood (Jeg har en annen utgave)
Horrormåneden oktober er dessverre over, og den grå, triste hverdag er tilbake. Selv om jeg leste en del horror i oktober, ble det mye annet også. Det ble også to hele enere. Selv om oktober var litt småkranglete med noen bøker, kom jeg over noen gode også.
Det ble ikke bare horror i oktober, men noen andre sjangre også, samt noen lydbøker.
➤ I oktober ble 15 bøker lest. En bok mer enn i september, og den mest leste måneden så langt i år.
➤ 2 av 6 bøker ble lest i oktober.
➤ De planlagte bøkene som ble lest var: Sanatorium av Sarah Pearse og Home Invasion av Rick Wood.
➤Bøker jeg begynte på før oktober: Død for deg, Den gylne stjerne og De fire løgnerne.
➤ Som vanlig ble det litt smuglesing i oktober også. Bøker som ikke ble oppført på siden mens jeg leste dem. Disse bøkene var: Den gylne stjerne av Lena Lindahl, De fire løgnerne av Ruth Ware, Kjendiscrush av Kirsti Kristoffersen, We Will Rise av Tim Waggoner, Gravrøys av Johan Theorin og Home Invasion av Rick Wood.
➤ Tidligere har det vært som regel to eller tre femmere i måneden, men i oktober ble det nemlig bare en.
Og hvilken bok likte jeg best i oktober?
The House Across the Lake: Riley Sagers sjette thriller, og hans egentlige navn er Todd Ritter. Denne boka har fått en del pepper, og skjønner godt hvorfor. Ikke alle liker overnaturlige elementer i psykologiske thrillere, men jeg har ikke noe i mot det. Jeg er syk etter slike ting selv om det ikke alltid er like overbevisende å lese om. Men det er ikke alltid jeg er ute etter å lese realistiske bøker.
Den er om Casey som er skuespiller som har fått fyken på grunn av for mye drikking og å møte opp full på jobb gir ikke pluss i boka. Hun vet godt at hun har et problem, men grunnen til at hun drikker er å fylle opp tomrommet og ensomheten, etter at hennes ektemann døde i en ulykke for en liten stund siden. Hun bor fremdeles i deres hus ved en innsjø og rundt innsjøen er det få andre hus. Noen bor der hele året og andre i korte perioder av året.
Casey knytter et bånd til Katherine som bor i et av husene sammen med sin mann og hun har vært tidligere modell. Casey spionerer ofte på dem med en kikkert selv om hun vet at hun ikke burde. En morgen hører hun et skrik, og i flere dager observerer hun bare mannen i huset, mens Katherine er fullstendig borte. Hun mistenker at noe kriminelt har skjedd, men våger hun å leke detektiv?
Underholdende psykologisk thriller med noen overnaturlige elementer. Jeg kjedet meg ikke.
Anmeldelsen kan leses her.
Dunkle fortellinger: Er egentlig ikke så glad i korte fortellinger og foretrekker hele bøker. Leser korte fortellinger mest fra sjangre jeg leser myeav og forfattere som jeg beundrer. Dette er en liten bok med sju grøsserfortellinger med fargeløser illustrasjoner. Fortellingene er svært korte, men fantasifulle. Noen er kanskje noe åpenbart for oss voksne, men vekker nostalgi da man selv var på jakt etter slike bøker som liten.
Fortellingene er varierte og er om blant annet en forsvunnet katt, tannlegeskrekk og magiske epler. Illustrasjonene er detaljerte og passer godt til innholdet i fortellingene. Fortellingene er fin Halloweenlesing og nå i disse mørketider.
Anmeldelsen kan leses her.
Ekte gjenferd: Sakprosa for unge lesere om spøkelser fra vårt land. Ikke alle kjente er med, men som forfatteren nevner, er det begrenset hvilke spøkelser man fikk plass til. Boka er ikke spesielt stor. Den er bare på 101 sider og veldig lettlest.
Spøkelsene som blir nevnt er fra forskjellige kanter av landet. Man får en smule bakgrunnshistorie, men ikke mye da som sagt, boka er kort. Selv er jeg ikke helt fan av illustrasjonene av Valeur. Hadde ønsket noe mer creepy i stedet for koselig mangalignende greier. Bak i boka har hun også med noen ekstra spøkelseskjenninger og en beskrivelse av ord som kan kanskje være litt vanskelig å forstå for de yngste, noe som er et pluss.
Det er ikke nøye med hva man tror på og ikke, men selv synes jeg slike ting er fascinerende. Uskyldig moro.
Anmeldelse kommer.
Bøker som var helt ok:
Home Invasion: Første bok jeg har lest av Rick Wood. Leste bøker av mange forfattere jeg ikke har lest noe av tidligere i oktober. Den er om Noah, som nettopp har sagt opp jobben sin på grunn av dårlig samvittighet. Han var en advokat som forsvarte de kriminelle, de skyldige. Nå slutter han fordi han ønsker å tilbringe mer tid sammen med sin kone og deres to barn.
Men han rekker ikke å nyte tiden sammen med dem altfor lenge da de får uventet besøk av en gjeng unge mennesker som er der for å ta hevn, men for hva? Har det noe med jobben hans å gjøre? De blir fanget i deres eget hjem sammen med noen unge psykoer som gjør alt de kan for å pine dem sakte. Det blir en lang natt, og spørsmålet er om noen kommer til å overleve.
Det er kanskje feil å si at slashere er underholdende, men vi som kjenner sjangeren og kjenner den godt, skjønner at det menes at det er uskyldig moro. Det er tross alt fiksjon. Men det er nok ikke en bok for alle, da spesielt ikke de som ikke er vant til å lese om vold eller å se slashere generelt. Det er mange grafiske beskrivelser, og det er nok heller ingen bok for småbarnsforeldre. De vil nok ikke åpne døra mer etter å ha lest denne. Men jeg liker å lese bøker om folk som trenger seg inn i andres hus, for det i seg selv er jo ganske creepy.
Jeg likte mange deler av boka, men ikke spesielt fan av språket som var veldig enkel og besto av korte setninger, og likte heller ikke spesielt godt slutten, da den tok en utroverdig og en smule latterlig vendig, Synes det tok vekk noe av seriøsiteten som boka hadde tidligere.
Anmeldelse kommer.
Den gylne stjerne: Harald føler seg noe splittet under andre verdens krig. Selv er han bare femten år, og siden foreldrene hans i NS, er han selv i tvil. Under et oppdrag, blir han kjent med en gutt rundt hans egen alder som er i en arbeidsleir. Under besøkene forsøker Harald å smugle ting til ham. Under krigen, blir også foreldrene hans også mulig i tvil om hva de egentlig er medlemmer av, etter hva de får høre og se. Vil Harald og familien hans overelve krigen, eller blir han tatt i å smugle varer til en såkalt fiende?
God ungdomsbok. Liker ikke helt morsan og farsan uttrykket, men spørs jo hvor i landet man kommer i fra. Det er bare at det blir skrevet så mange ganger, men bortsett fra det er det en god bok med viktig tema.
Anmeldelse kommer.
Som en fremmed: Eleanor og Mary mister sin gode venninne Nancy og dødsfallet er mistenkelig. Den siste tiden skal Nancy ha truffet en elsker, og etter dødsfallet prøver Elanor å stille opp for Nancys ektemann og datter. Eleanor virker å ha egne hemmeligheter og Mary er gift med en mann som ingen liker. Vil de to venninnene finne ut hva som skjedde med deres kjære venninne? De er voksne kvinner som har vært sammen helt siden collegetiden.
Morsomt at boka ikke har kapitler, men i stedet består av tre deler. De tre delene består av kvinnenes perspktiv. Synes det var noe kreativ og forfriskende måte å skrive på, selv om historien ikke er spesielt original. Men jeg var engasjert hele veien, og likte den bedre enn forventet.
Anmeldelse kommer.
Hei, hyggelig at du fremdeles leser.
Bøkene jeg likte minst i oktober:
Det var noen bøker jeg ikke likte i oktober, også i horrorsjangeren. Selv om det er min favorittsjanger, behøver det ikke å bety at jeg liker alt av det.
Friend of the Devil: Forikringsetterforsker blir tilkalt til en internatskole for rike studenter. I bibiotekssafen, er det en viktig bok om diverse heksekunst stjålet, og han blir tilkalt for å finne boka. I mellomtiden skjer det merkelige ting. Som blant annet at studenter plutselig forsvinner. Handlingen er lagt til i 80-tallet.
Da jeg kjøpte denne boka, forventet jeg creepy eller seriøs horror som jeg foretrekker, men i stedet fikk jeg svart komedie. Jeg liker svart komedie, men det var ikke det jeg ville ha denne gang, og derfor ble jeg skuffet. Studentene var noe irriterende, handlingen uengaserernde og forsikringsetterforskeren var bare rar. Var bare blettet over å bli ferdig med boka.
Anmeldelse kommer.
Sanatorium: Elin Warner og kjæresten Will blir invitert til et luksushotell hvor broren Isaac og forelveden hans skal ha forlovelsesfest. Noe som er mer vanlig for tiden. Elin og broren har ikke hatt mye kontakt de siste årene på grunn av noe som skjedde i fortiden.
Det spesielle med luksushotellet er at det en gang for lenge siden var et sanatorium. Men mystiske ting har skjedd i det siste. Folk forsvinner og dukker opp døde, og de er drept på nesten samme måte. Hvem står bak og hvorfor?
Jeg likte begynnelsen som var noe horroraktig, og måten forfatteren beskriver isolasjon på grunn av at noen evakueres, men de rekker ikke å frakte ned alle ansatte og gjestene, før snøstormene begynner. Men syntes det ble noe ujevnt og småkomisk mot slutten. Er heller ikke særlig glad i overforklaringer, noe som er synd da handlingen hadde et godt utgangspunkt.
Anmeldelsen kan leses her.
We Will Rise: Nok en horror bok jeg dessverre ikke likte. Denne hadde ikke svart komedie, men opplevde den som tullete.
Den er om Echo Hills som blir hjemsøkt av de døde, og de døde er ikke lenger seg selv slik man kjente dem. De kommer tilbake for at innbyggerne, skal bli en av dem. En gruppe mennesker møtes for å legge på flukt uten en plan, men hvor langt kan man dra uten noen konkret plan? Kan man flykte fra de døde?
Med denne boka slet jeg med fortellerstemmen som var svært tør og hadde lite utvikling. We Will Rise inneholdt mye nakenhet som ødela den uhyggelige stemningen som kunne ha vært der.
Anmeldelse kommer.
Kjendiscrush: Dette var nok mer min feil at jeg ikke likte boka da jeg visste litt på forhånd at jeg ikke likter sjangeren. Men ville prøve å lese den likevel.
Kjendiscrush er første bok i en ungdomsserie. Karoline blir tvunget med på campingferie med bestemoren sin. Egentlig skulle hun bli med til bestevenninnas hytte, noe som ikke ble noe av. Hun må være med på campingferie da foreldrene skal bruke sommerferien til å pusse opp huset.
Karoline er gretten for at sommeren ikke ble som hun hadde tenkt, og tror at ingenting skjer under en campingferie, helt til Mathias dukker opp. Sammen med en venninne hun får under oppholdet, blir de kjent med denne Mathias som er kjekk. Det virker som både Karoline og campingvenninnen er interessert i Mathias, men hvem av dem er Mathias interessert i?
En ungdomsbok om sommerflørt, forelskelse, om å være forelsket i kjendiser som er uoppnåelig, og om hverdagen er bra nok eller ikke.
Selv likte jeg delen etter ferieturen bedre. Men synd delen var kort, men var nok en introduksjon til neste bok da dette er første bok i en serie. Syntes den delen var mer spennende, tiden etter campingplassen, var mer spennende å lese om. Men ikke helt en bok for meg da jeg ikke er så glad i å lese om forelskelser, spesielt ikke ungdomsforelskelser.
Anmeldelse kommer.
De fire løgnerne: Isa får en melding, som gjør at hun må dra et sted. Hun har nylig blitt mor, og hun har en mann som hun må fortelle at hun blir borte i noen dager. Meldingen fikk hun fra en venninne fra skoletiden som hun ikke har sett på mange år. Meldingen er en slags kode om at hun vet at hun må møte opp, også de andre i gjengen fra den tiden.
Det viser seg at et lik er blitt skylt opp på en strand i nærheten av der en av jentene i gjengen bor og som Isa skal besøke sammen med de andre skolevenninnene. I skoletiden hadde de en lek, om at de fikk diverse poeng for å lyve. Om hva de løy om og hvis folk trodde dem, kunne det gå for langt, og hvem er den døde på stranden?
Dette er nok den dårligste boka av Ruth Ware jeg har lest. Jeg likte konseptet, men det var slapt utført. Skjønner at Isa er nybakt mor og at hennes datter trenger ofte føde, men beskrivelsen av amming ble detaljert beskrevet gjentatte ganger, slik at det druknet konseptet. Derfor likte jeg å lese om fortiden fremfor nåtiden. Var nok ikke en bok for meg.
Anmeldelse kommer.
Gravrøys: Bok nummer fire i Ölandskvintetten som gikk meg hus forbi da den ble utgitt på norsk i 2014, tror jeg det var. Men nå er den lest, eller nærmere bestemt hørt. Det er midtsommer og veldig varmt. En ung gutt som heter Jonas hevder at han har sett et slags spøkelsesskip. Samtidig er det en gammel mann som er på besøk på øya. Det virker som han er ute etter noe, og Gerlof kan ha en viss anelse om hvem han er. Som tenåring opplevde han noe skrekkelig på en kirkegård, og han er ganske sikker på at denne mannen opplevde det samme da de begge var der for så mange år siden.
Ikke den beste boka i serien dessverre, selv om jeg likte tematikken. Synes fremdeles at Nattefokk er den beste.
Anmeldelse kommer.
Fremmedlegeme: Unni Lindells nyeste krimbok, og den andre boka om Snø, som heter Lydia Winther. Hvorfor hun blir kalt snø får man selvfølgelig vite. Kvinner gjemmer seg på en gammel gård fordi de har vært utstatt for partnervold. De er der for å søke trygghet og finne ut av hva de skal gjøre videre. Men en av kvinnene oppdager at stedet er overvåket av kameraer. Samtidig begynner menn å forsvinne. Hva er fellesnevneren?
En krimbok som godt kunen ha blitt creepy, men det tok seg aldri opp. Vitkig tema som dessverre ofte er aktuell i media de siste årene. Selv har jeg ikke helt sansen for Snø. Jeg savner Cato!
Anmeldelse kommer.
Køen: Den siste boka jeg skal nevne i dette innlegget. Leste denne sammen med en annen bokblogger, og selv om det er en svært kort bok, tok det sin tid å komme seg gjennom den. Jeg kommer ikke til å skrive anmeldelse om den. Noe som er synd da jeg foretrekker å skrive om alle bøkene jeg leser. Men dette er en vrien bok å anmelde da den består av bare replikker. Skjønner poenget med boka, og tema. Hadde nok klart å skrive noe om boka, men har bare ingen interesse. Igjen, noe som er synd da det blir et slags hull i anmeldelsene. For som sagt liker jeg å skrive om alle bøkene, men denne hopper jeg over fordi det blir ikke all verdens å skrive om.
Derfor er det kjekt at jeg kan henvise til hun jeg leste den sammen med, og som har skrevet noen ord om boka. Så gjerne ta en titt. Den er vel verdt å lese. Anmeldelsen finner du her. (Har spurt om tillatelse til å låne linken).
Jeg skriver helst om sjangre jeg har et forhold til. Studerte allmenn litteraturvitenskap for mange år siden, så denne sjangeren er ikke ukjent, men det er ikke en sjanger for meg. Men har i alle fall lest den.
Det var da bøkene som ble lest i oktober med blanda følelser. Man kan ikke like alt, men det er nok måneden som har mest minst likte bøker så langt i år? Jeg fullfører bøkene unasett hvordan terningkastene blir. Har jo tid til det. Men håper at november blir en litt bedre lesemåned. 😈
Filmer sett i oktober:
Hush (2016)
Asomatous, også kjent som Without a Body (2017)
Ash and Bone (2022)
Underneath (2015)
The 7th Hunt (2009)
Jeg gjør oppmerksom på at de fleste filmene har 16/18 års grense!
Ryggperspektiv av bøkene:
De fire løgnerne - Ruth Ware
Gravrøys - Johan Theorin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar