Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Stand av Stephen King, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, er fra egen boksamling
The Stand av Stephen King, Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, er fra egen boksamling
Bøker som ble lest i forrige uke:
✔ Adventskalenderen - Siri Østli
✔ Satans sommer - Kim Faber & Janni Pedersen
✔ The Stand - Stephen King
✔ Snødronningen etter H.C. Andersen
Antall leste sider:
✔ Satans sommer - Kim Faber & Janni Pedersen
✔ The Stand - Stephen King
✔ Snødronningen etter H.C. Andersen
Antall leste sider:
630 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
🕮 Alt som ble borte - Julia Phillips
🕮 Heksejakten - Stacey Halls
🕮 Wide Sargasso Sea - Jean Rhys
Planlagte bøker denne uka:
🕮 Heksejakten - Stacey Halls
🕮 Wide Sargasso Sea - Jean Rhys
Planlagte bøker denne uka:
⃞ Bjørnegap - Liz Hyder
⃞ Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven
⃞ Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven
Fire bøker ble lest i forrige uke, men fortvil ikke. Jeg begynte ikke på alle bøkene den samme uka. Noen hadde jeg brukt lang tid på, så leser ikke så fort. Jeg leser rundt 30-40 sider på en time, mens andre leser 50+ sider etter en time. Men noen må være en sinke, også.
Natt til torsdag leste jeg ut Adventskalenderen av Siri Østli, som var en seig bok for min del. Ikke helt min sjanger, men det er viktig å komme seg utenfor komfortsonen, også. Den var heller ikke for klissete. Liker det ikke når ting blir romantisk komedie aktig.
Uansett, den er om Fie som får vite at hennes mann som også er hennes kollega, har funnet seg en annen kvinne, og Fie må flytte ut. Han har kjøpt en loftsleilighet som hun ikke liker, i tillegg må hun prøve å finne en ny sti i livet. Hun må glemme det livet hun har levd. Hun er også avnehgig av piller for å fungere. Heldigvis har hun storesøster Sara som lager en slags adventksalender. På telefon får hun, ikke daglig, men jevnlig gjennom adventstiden, nye oppgaver hun er nødt til å utføre. Gjennom disse oppgavene møter hun forskjellige utfordringer og folk.
Kunne ha vært en god historie, men det blir for klisjéaktig og var ikke noe fan av språket som hadde for mange overforklaringer, som ikke var nødvending. Ikke helt boka for meg.
Satans sommer ble jeg ferdig med på dagtid, på nyttårsaften. Det var en langdryg affære som varte i nesten tre uker, for språket var vel tørt og mye gjentakelser av samtaler, men med forskjellige personer.
Dette er andre bok om Martin Juncker, og selv om jeg ikke har lest den første, funket det fint å lese denne som enkeltstående. Det er jo typisk meg å hoppe over den første boka i en serie eller begynne midt i en serie. I krimserier er det jo enkelt så lenge man får litt bakgrunnsstof.
En mann er funnet myrdet i en park og det er en kjent advokat i lokalområdet. Juncker kjenner til ham og resten av familien. Selv om Juncker kjenner den drepte og familien hans, får han likevel godkjennelse til å etterforske saken videre.
Samtidig setter hans kone, de to er for tiden separerte, sitt liv på spill da hun blir kontaktet av en mystisk fremmed som hevder han har informasjon om terrorangrepet som skal ha skjedd i desember. Hvor mye kan hun stole på ham, og med en politikvinne som heter Signe, allierer de seg sammen for å undersøke saken nærmere. Burde de holde seg unna?
Samme kveld ble jeg ferdig med The Stand av Stephen King som jeg har lest i siden 4. april. Ikke hver dag. Siden det var et langtidsprosjekt var det en bok jeg leste i nå og da, når det passet meg. Om det kommer anmeldelse om den vet jeg ikke. Det blir ikke med det første. Selv om jeg likte den, må man ta en pause fra ting man liker, også. Siden jeg brukte så mange måneder på å lese den ut, trenger jeg en pause fra den. Hvis det blir anmeldelse, får jeg heller ta det mer spontant, for det blir nok ikke den enkleste boka å skrive om. Boka består av stort persongalleri og vidt spekter. Skjønner godt at andre King fans som meg, mener at det er hans beste, men det syens ikke jeg. Hans beste er fremdeles Pet Sematary, men jeg er glad for å ha lest The Stand. Det er jo mange King fans som mener at man er ikke en ekte fan av King, hvis man ikke har lest The Stand.
1. januar begynte jeg å lese Alt som ble borte av Julia Phillips som er en interessant thriller. Den er om to jenter som er søsken som forsvinner. Det eneste de har er et vitne, men er det nok? Kapitlene er delt opp i måneder, og i hver måned, er det om forskjellige karakterer. Fengslende fortellerstemme så langt og jeg kjeder meg ikke.
Siden natt til fredag har jeg lest Heksejakten av Stacey Halls. Den var noe treg i begynnelsen og er ikke helt fan av språket. Språket er litt mer ungdomsaktig til tross for at det er en bok for voksne, men synes at handlingen begynner å ta seg opp. Den er om en kvinne som har mistet tre barn, og som ønsker å gi ektemannen sin en arving. Hun er gravid nok en gang, og tør hun håpe på at det går bra denne gang? På eiendommen hennes møter hun en kvinne. Hun viser seg for å være en ung jordmor og det er noe med denne kvinnen som gjør at den gravide stoler på henne. Bør hun gi denne damen jobben som sin private jordmor?
Synes at tema hekser alltid har vært interessant. Men så liker jeg alt som har med det uvanlige å gjøre ...
De neste bøkene på leselista, er Bjørnegap av Liz Hyder. Ungdomsbok og ukjent forfatter, men det blir spennende. Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven er en kjent bok. Det er oppfølgeren til Slakt, som ble utgitt i 2019. Blod er tykkere enn vann ble utgitt i november i fjor, og synes den er fremdeles ny, og er spent på å lese videre om Tom Grayston.
Ellers får jeg ta det litt som det kommer. Vet aldri hva jeg finner på å velge av bøker.😈
Natt til torsdag leste jeg ut Adventskalenderen av Siri Østli, som var en seig bok for min del. Ikke helt min sjanger, men det er viktig å komme seg utenfor komfortsonen, også. Den var heller ikke for klissete. Liker det ikke når ting blir romantisk komedie aktig.
Uansett, den er om Fie som får vite at hennes mann som også er hennes kollega, har funnet seg en annen kvinne, og Fie må flytte ut. Han har kjøpt en loftsleilighet som hun ikke liker, i tillegg må hun prøve å finne en ny sti i livet. Hun må glemme det livet hun har levd. Hun er også avnehgig av piller for å fungere. Heldigvis har hun storesøster Sara som lager en slags adventksalender. På telefon får hun, ikke daglig, men jevnlig gjennom adventstiden, nye oppgaver hun er nødt til å utføre. Gjennom disse oppgavene møter hun forskjellige utfordringer og folk.
Kunne ha vært en god historie, men det blir for klisjéaktig og var ikke noe fan av språket som hadde for mange overforklaringer, som ikke var nødvending. Ikke helt boka for meg.
Satans sommer ble jeg ferdig med på dagtid, på nyttårsaften. Det var en langdryg affære som varte i nesten tre uker, for språket var vel tørt og mye gjentakelser av samtaler, men med forskjellige personer.
Dette er andre bok om Martin Juncker, og selv om jeg ikke har lest den første, funket det fint å lese denne som enkeltstående. Det er jo typisk meg å hoppe over den første boka i en serie eller begynne midt i en serie. I krimserier er det jo enkelt så lenge man får litt bakgrunnsstof.
En mann er funnet myrdet i en park og det er en kjent advokat i lokalområdet. Juncker kjenner til ham og resten av familien. Selv om Juncker kjenner den drepte og familien hans, får han likevel godkjennelse til å etterforske saken videre.
Samtidig setter hans kone, de to er for tiden separerte, sitt liv på spill da hun blir kontaktet av en mystisk fremmed som hevder han har informasjon om terrorangrepet som skal ha skjedd i desember. Hvor mye kan hun stole på ham, og med en politikvinne som heter Signe, allierer de seg sammen for å undersøke saken nærmere. Burde de holde seg unna?
Samme kveld ble jeg ferdig med The Stand av Stephen King som jeg har lest i siden 4. april. Ikke hver dag. Siden det var et langtidsprosjekt var det en bok jeg leste i nå og da, når det passet meg. Om det kommer anmeldelse om den vet jeg ikke. Det blir ikke med det første. Selv om jeg likte den, må man ta en pause fra ting man liker, også. Siden jeg brukte så mange måneder på å lese den ut, trenger jeg en pause fra den. Hvis det blir anmeldelse, får jeg heller ta det mer spontant, for det blir nok ikke den enkleste boka å skrive om. Boka består av stort persongalleri og vidt spekter. Skjønner godt at andre King fans som meg, mener at det er hans beste, men det syens ikke jeg. Hans beste er fremdeles Pet Sematary, men jeg er glad for å ha lest The Stand. Det er jo mange King fans som mener at man er ikke en ekte fan av King, hvis man ikke har lest The Stand.
1. januar begynte jeg å lese Alt som ble borte av Julia Phillips som er en interessant thriller. Den er om to jenter som er søsken som forsvinner. Det eneste de har er et vitne, men er det nok? Kapitlene er delt opp i måneder, og i hver måned, er det om forskjellige karakterer. Fengslende fortellerstemme så langt og jeg kjeder meg ikke.
Siden natt til fredag har jeg lest Heksejakten av Stacey Halls. Den var noe treg i begynnelsen og er ikke helt fan av språket. Språket er litt mer ungdomsaktig til tross for at det er en bok for voksne, men synes at handlingen begynner å ta seg opp. Den er om en kvinne som har mistet tre barn, og som ønsker å gi ektemannen sin en arving. Hun er gravid nok en gang, og tør hun håpe på at det går bra denne gang? På eiendommen hennes møter hun en kvinne. Hun viser seg for å være en ung jordmor og det er noe med denne kvinnen som gjør at den gravide stoler på henne. Bør hun gi denne damen jobben som sin private jordmor?
Synes at tema hekser alltid har vært interessant. Men så liker jeg alt som har med det uvanlige å gjøre ...
De neste bøkene på leselista, er Bjørnegap av Liz Hyder. Ungdomsbok og ukjent forfatter, men det blir spennende. Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven er en kjent bok. Det er oppfølgeren til Slakt, som ble utgitt i 2019. Blod er tykkere enn vann ble utgitt i november i fjor, og synes den er fremdeles ny, og er spent på å lese videre om Tom Grayston.
Ellers får jeg ta det litt som det kommer. Vet aldri hva jeg finner på å velge av bøker.😈
Hei der Ina. Gratulerer med å ha blitt ferdig med The Stand! Jeg skjønner ikke helt at fans av en forfatter skal diktere hva man må lese/ liker for å være ekte fan. Min favoritt er Misery.
SvarSlettJeg har i vinter lyttet på Pet Sematary. I romjula gikk jeg gikk tur i tussmørket med hunden til datteren min. Og da var det noe som beveget seg i en skolehage. Jeg skvatt, sa iiik høyt så hunden bjeffet og et kjærestepar kom løpende til. Jeg sa at jeg lyttet på Pet Sematary og heldigvis lo de begge to. Og en av dem sa: vi gravla katten vår ikke langt unna. Ikke gå til høyre ...
Jeg gikk til høyre, men tok av meg headsettet og så etter katter .... :)
Stephen King er konegn av skrekk
Heisann.
SlettTror ikke det er alvorlig ment, men som intern humor, og noen mener det sikker alvorligere enn andre. Men når det gjelder forfattere, er det jo alltid uenighet hva som er forfatterens beste bok. Min er og blir Pet Sematary. Den er ikke skummmel, men mørk og dyster og mange hendelser i boka er basert på Kings liv. Boka er rett og slett herlig.
Hadde katt på den tiden jeg leste boka som dessverre døde i 2017, og han skulle i hvert fall ikke begraves i en dyrekirkegård. =)
Godt at kjæresteparet hadde hørt om boka, det er jo ikke alle som kjenner til Stephen King verk, og det er en gåte for meg uansett hvor gamle eller unge folk er. Men godt at det gikk bra med deg da du luftet hunden. =)
Ja, jeg følte meg jo gamske så teit der jeg sto og skrek fordi en pinne beveget seg i et grønnsaksbed i en skolehage. Men kult at paret skjønte hvorfor jeg skvatt :)
SlettTrist med katten din
Takk.
SlettJa, er heldigvis ikke mørkredd jeg, men du får ha med lommelykt neste gang du går på tur. =)