På vei opp gjennom granskogen og innover mot
Langskardet gikk mannen og tenkte på at det kanskje
aldri kom til å bli dag igjen. At verden hadde hengt seg
opp, stanset mens det var som mørkest.
Uhell og ulykker skjer jo de fleste, men noen er kanskje mer ulykkesfugler enn andre?
Når man minst aner det ...
En mann er på jakt og er ikke klar over at det er noen andre i nærheten i ingenmannsland. Han skyter og tror det er et dyr, men ved nærmere undersøkelse, ser han til sin store forferdelse at han har skutt og drept en mann. Den skyldige er fristet til å varsle fra om ulykken og ta på seg all ansvar, men samtidig er han på et punkt i livet hvor han trives, og har lite lyst til å ødelegge det. Dermed bestemmer han seg for å gjemme liket et sikkert sted og skjule all spor. Men lik har jo en tends til å dukke opp igjen, før eller senere. Det skjer også i boka, tre år senere. Klarer man å spille uskyldig hele livet?
Man blir også kjent med Stig Toft som har vært journalist i VG, og har nå flyttet til hjemlige trakter, Brønnøysund. Det er ofte turbulent med kona Signe og ungestyr. Midt i alt dette prøver han å balansere hjemliv og arbeidsliv. Han får blod på tann da det endelig dukker opp noe å skrive om.
En av de bedre begynnelsene jeg har lest i det siste
Boka var meget spennende og intens de første tjue-tretti sidene. Det var interessant å lese fra den skyldiges perspektiv, panikken han følte og av og til, en slags ro. Kontrasten mellom skyldfølelse og tvil. Gjøre det rette eller redde seg selv. Resten av boka føltes nesten som å lese en helt annen bok. Engen har en kreativ fortellerstemme, men likevel, til tross for korte og hurtige kapitler, ble det noe tungt over det hele, spesielt midtpartiet, derfor tok det noe tid før man hev seg over boka hver gang man skulle lese videre.
Det er ingen tvil om at Engen brenner for det han gjør og har vilje av stål, Skjønner hvorfor andre likte Ulykke så godt, og ser boka har mange gode kvaliteter, så det er nok meg det er noe galt med. For jeg var nok ikke helt rett leser denne gang.
(Bakpå):
ULYKKE
To menn møtes midt i villmarka. En dør, en lever
videre. Med en hemmelighet som snart blir til et
mareritt.
Stig Toft har gått på tomgang siden han flyttet heim.
Når et tre år gammelt lik med kulehull i hodet dukker
opp midt i en nasjonalpark, vekkes nysgjerrigheten.
Når folk begynner å dø rundt ham blir han tent.
Han begynner å grave.
Og altfor sent innser han hvilken fare han dermed
utsetter seg selv og andre for.
"Ulykke" er en actionfylt, kompakt kriminalroman
full av lys, luft og store følelser. I Stig Tofts univers er
det mer himmel og hav enn skitne kjellere.
Mer nasjonalpark enn bakgater og smug.
Men Stig er tøff, og fronter en maskuling fortelling
iblandet en akkurat passe dæsj østrogen og pastell...
Originaltittel: Ulykke
Forfatter(e): Gjøran Engen
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 311
Forlag: 1g1 bok
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 29.11. - 10.12. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Begynnelsen var veldig interessant og intens, også deler av boka, men savnet mer flyt.
Tittel: 4 Passer godt til innholdet og man blir nysgjerrig.
Omslag: 3 Litt for kunstneraktig og rotete. Liker hele motiver bedre.
Baksidetekst: 4 Grunnen til at jeg ville lese boka, for det virket som et annerledes krimkonsept.
Skrivemåte: 3 Det jeg kanskje slet mest med. Hadde språket vært som de tyve-tretti første sidene, hadde jeg nok likt både bok og språk bedre. Det ble noe tungtrødd underveis, til tross for korte kapitler.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 4 Gode karakterbeskrivelser og noen var mer mystiske enn andre.
Slutten: 4 Nesten like intens som begynnelsen.
Høydepunkt: Svært engasjerende begynnelse og kreativt. Det er som om man føler det den skyldige føler.
Lavpunkt: Noe tungt språk for min del og krevde nok litt mer utvikling i sakene.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar