Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Magiske eventyr av Johanna Basford, er
fra egen boksamling
Vokterne - Svein Gudbrandsen
Skrekk og Gru 3: Heksenøkkelen - Mike Ford
Litt sent ute med helgelektyre denne gang, for husket ikke på at det var fredag før nå, for det har vært torsdag for meg i hele dag. 😀 Det skal ikke være lett når dagene er så like.
I går leste jeg ut denne:
Den første romanen på en god stund. Det er vel ikke det jeg leser mest av, men prøver meg på noen her og der. Sier ikke at jeg ikke liker sjangeren. Det tar bare litt tid å finne de gode romanene.
Der skogen møter stjernene var ikke så verst, men ble nok dessverre ikke like forelsket i den som mange andre ble. Skjønner godt hvorfor mange falt for den, men for min del ble den noe pompøs, dog den har et fascinerende konsept. Det skal den ha.
Den er om Jo, forkortelse for Joanna. Hun er på feltarbeid og leier et hus for å studere forskjellige fuglereir i området. Hun har gått gjennom en tøff tid. Hun har nylig mistet moren sin, hun har selv gått gjennom en alvorlig sykdom, og en kjæreste som dumpet henne. Vil denne sykdommen få henne til å føle seg som en kvinne igjen? Hun blir ikke alene lenge på området, før det opp en jente. Hun hevder at hun kommer fra en annen planet for å studere mennesker og drar ikke før hun oppfyller/vitner fem mirakler. Joanna tror selvfølgelig ikke på henne, men denne jenta nekter å gi seg. Hun påstår å komme fra en annen planet og at hun har overtatt kroppen til en død jente. Vil jenta få Jo til å tro henne? Selv tror Jo at jenta har det vanskelig hjemme og hun prøver å finne henne gjennom nettsider for savnede barn. Men hva skal hun gjøre med jenta i mellomtiden? Jenta fører henne i kontakt med naboen Gabe Nash. Kommer han til å tro jenta, og hvis ikke, hva skal de gjøre med henne?
Som sagt, fascinerende konsept, men boka har sine svakheter og tok en del retninger som jeg ikke ble helt fan av, men boka er helt klart verdt å lese.
Siden sist helg har jeg lest Vokterne av Svein Gudbrandsen, som er historisk krim. Deler av den er litt tungtrødd, men for det meste interessant. Spesielt den delen om førsteinspektør Frank Larsen i Trondheim. Liker også at boka reiser en god del tilbake i tid. Han blir oppsøkt av en frekk mann som kaller seg inspektør Sahlin. Han ber Larsen om å dra til Storlien fordi unge unge gutter er blitt drept og Sahlin er redd det samme skal skje over grensa. Frank Larsen er en trist mann siden han er enkemann. Men sammen med sin journalistvenn Amanda, finner de ut ting som han ikke visste om sin kone tidligere. Har han noen gang kjent henne ordentlig? Vil ting bli roligere eller ting verre for dem? Og er denne Sahlin fra svensk politi, den han utgir seg for å være?
Som sagt, litt tungtrødde partier, men det er det stort sett i alle krimbøker, likevel har boka stort sett en jevn og fin flyt. Liker også godt de historiske partiene. Selv om man aner fortsettelsen, er jeg like engasjert til å lese videre.
Ved siden av disse bøkene i helga, skal keg lese ungdomsgrøss som heter Heksenøkkelen av Mike Ford. Det er tredje bok i Skrekk & Gru serien. Man trenger ikke å lese disse bøkene i kronologisk rekkefølge, fordi bøkene består av nye karakterer og hendelser. Liker å lese horror innen alle målgrupper, og greit med litt lett underholdning blant de tyngre bøkene. Man må ha litt balanse i lesingen.
Tidligere i dag begynte jeg å lese Alt dette raseriet av Cara Hunter. Siden jeg har så vidt begynt på den, sparer jeg oppsummering og mening til neste uke når jeg er bedre kjent med den.
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
(Det første er jeg ferdig med)
Godt å høre at det ikke bare er mine dager som stokker litt om på seg. Ser ut som du leser masse spennende i helgen, håper bøkene innfrir. Jeg er fasinert av fargeleggingen sin, har enda ikke prøvd det (annet enn med barna i barnehagen) men en vakker dag :)
SvarSlettJa, det har lett for å bli sånn når dagene er så like. Man merker ikke forskjell på mandag og fredag. =) Og ja, bøkene er ikke så verst, og kjeder meg ikke ennå.
SlettTakk, håper at både jeg og barnehagebarna kan inspirere deg til å komme i gang. Det er litt latterlig for man kan bli sittende i timesvis for man tenker: jeg skal bare fargelegge dette feltet først, men så er det vanskelig å slutte. =)