I Bokhylla: Datter savnet av Harlan Coben - gode, gamle Coben er tilbake

Reklame: Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Simon leste kortet og så noe som overrasket ham."Bronx?"

"Unnskyld?"

"Det står at du er ved politistasjonen i Bronx."

"Det stemmer. Noen ganger glemmer dere fra Manhattan at New Yok består av fem bydeler. Det er Bronx og Queens og ..."

"Men angrepet" - Simon bråtidde og rettet på det - "det angivelige angrepet fant sted i Central Park. Den ligger på Manhattan."

"Ja, det stemmer," sa Isaac Fagbenle og viste det strålende

smilet sitt igjen, "men drapet? Det fant sted i Bronx."

Coben er en mann jeg har lest mye av, og han har kommet med mye variert. Mye bra og mye "dårlig", men for det meste bra.

Endelig blitt spissere i kantene igjen?
Selv om han er en av mine favorittforfattere, og har lest mye av ham, betyr det ikke at jeg liker alle bøkene han gir ut. Synes han har vært litt slapp de siste årene, også med Den fremmede, som jeg ikke har skrevet om ennå, men det blir. Men her i Datter savnet, er han mer gjenkjennelig i skrivingen. Tempo, avhengigskapende og sær humor. Den Coben jeg liker. Synes at denne er på nesten på samme nivå som The Woods og Hold Tight, som var virkelig medrivende å lese.

Datter savnet er om en familie med sorg. De har ikke sett datteren deres på lenge. Hennes far vil alltid lete etter henne, mens hennes mor vil at hun skal komme hjem av sin egen fri vilje. Søsknene hennes er også bekymret, og livet går sin gang. Sammen bor de i en leilighet i Manhattan, New York. Datteren deres, Paige skal ha forsvunnet under collegetiden, og de frykter noe har hendt på college, men de er ikke sikre. De vet ikke hvor hun oppholder seg eller hvem hun er sammen med. Faren til Paige, Simon, får vite av en annen som bor i samme bygg, at han har sett datteren deres et sted ikke langt unna som gatemusikant. Simon obeserverer det stedet en stund til han ser henne. Når hun er i ferd med å forlate opptreden sin, prøver Simon å snakke med henne, men hun vil ikke. Han prøver å følge etter henne, men får et ublidt møte med en fyr som muligens er hennes kjæreste. Og Simons datter forsvinner igjen. Boka består av et stort persongalleri og det dukker hele tiden opp noen nye, og jeg vil ikke ødelegge moroa for andre av å fortelle for mye.

Heldigvis kommer han med noen vri
Var usikker på om jeg ville like denne boka da baksideteksten virket typisk amerikansk og kanskje en smule oppbrukt, men istedet kommer Coben med et friskt pust, og noen vri og karakterer som ikke blir nevnt på baksiden, dukker opp. Coben er i det lekne hjørne, og det er da jeg liker ham best. Derfor likte jeg boka bedre enn jeg "fryktet" på forhånd. Det jeg liker minst med Coben og noe som gjentas i nesten alle hans bøker, er foreldre som alltid og til stadighet er like forelsket som da de møtte hverandre, og de må alltid understreke det. De kjenner hverandre på en måte ingen andre kan forstå. Det blir noe kjedsommelig over det, men heldigvis var det ikke så masete eller tatt opp så mange ganger i denne boka, som i de mange andre bøkene hans. Skjønner at familie er viktig for Coben og mange andre, og meg også. Det er det som er en av kjennetegnene med bøkene hans og mørke hemmeligheter, men å lese om voksne mennsker som er forelsket i hverandre, er bare ikke interessant. Da hadde jeg heller lest romantikk. Når jeg leser en thriller vil jeg ha en thriller uten mye følelser. Da foretrekker jeg noe hardbarket, og det var denne. Noe bløt, men mest hardbarket.

Selv om det tok noe tid å lese denne, var den spennende, humoristisk, litt ondskapsfull, og hadde en god del spenst. Det er herlig når noen skriver på en engasjerende måte. Noe forutisgbart, også slutten, men syntes ikke det gjorde noe, da det passet inn i historien og var godt gjennomtenkt. Noen kjedelige partier her og der, noe som ofte skjer i bøker generelt, men følte gnisten til Coben var tilbake, for synes det var noe fraværende med ham de siste årene, og som gjorde at jeg tok en pause fra bøkene hans. Jeg er glad for at den gode fortellerstemmen hans er tilbake igjen.

(Bakpå):

Simons tenåringsdatter Paige er avhengig av stoff, og typen sin, som

mishandler henne. Paige har rømt hjemmefra, og hun har gjort det

helt klart at hun ikke ønsker å bli funnet. Ved en tilfeldighet støter

faren på henne i Central Park, der hun står og spiller gitar. Hjertet

hans går i tusen knas, for hun er ikke den jenta han husker. Den

unge kvinnen han ser, lever på randen, skrekkslagen og jaget.

Simon tar seg ikke tid til å tenke, men går bort til Paige og trygler

henne om å bli med hjem. Da hun løper, følger han etter. Paige

leder ham inn i en mørk og livsfarlig verden, og før han aner det,

er både han og familien i fare. Men for å beskytte datteren mot

ondskapen, må han selv tåle å møte den ansikt til ansikt.

"Få av Harlan Cobens thrillere er noe mindre enn gripended, men å og

da overgår han seg selv. Med Datter savnet gjør han nettopp det."

The Times

"Coben skuffer aldri, men denne gangen har han

virkelig overgått seg selv."

Lee Child

"Trolig den beste boka Harlan Coben noen gang har skrevet."

The Providence Journal

"... en briljant, stram thriller som ønsker å bli lest i ett strekk."

Library Journal

"En stor avsløring venter i de siste avsnittene, en hemmelighet så stor

at en vil etterlate leserne undrende på hvordan de selv vile ha taklet

det, selv lenge etter at de er ferdig med boka."

USA Today

Originaltittel: Run Away
Norsk tittel: Datter savnet
Forfatter: Harlan Coben
Sjanger: thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 351
Forlag: Grand Central Publishing
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 28.08. - 05.09. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Noe vi har lest mange ganger før, men med en litt annen vri, og man blir lett revet med.
Tittel: 3 Kanskje en noe svak tittel. Liker originaltittelen bedre selv om det også er en tittel som er ofte brukt.
Omslag: 4 Litt lei av med ryggen til bøker, men man får også lyst til å sette seg på benken og nyte utsikten. Gjerne med en kopp kaffe.
Baksidetekst: 4 Avslører heldigvis ikke noe som mange baksidetekster gjør, normal lengde, og man blir interessert i boka.
Skrivemåte: 5 Noen kjedelige partier her og der, men for det meste høy tempo, god dybde i karakterene, og liker at historien alltid tar noen vendinger.
Favorittkarakter: Simon. Han er den mest menneskelige av dem alle, og bryr seg ikke så mye om farer.
Persongalleri: 5 En av de bedre av Coben. Menneskelige, troverdige, de fleste i hvert fall, og man blir godt kjent med dem.
Slutten: 5 Som forventet, men syntes ikke det ødela noe. Det passet inn resten av handlingen og ble sydd sammen på en fin måte.
Høydepunkt: Det var nesten som å lese en av de eldre bøkene til Coben da han virkelig var på hugget, og kjente litt av den samme energien her også. Herlig.
Lavpunkt: Boka er litt kort. Den hadde tålt et par hundre sider til, for det var mer jeg ville vite om uten at jeg kan si hva, for vil jo ikke avsløre noe.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020