Jenny undetrykte trangen til å fortelle Bream at Layla var blitt skutt i ryggen mens hun flyktet opp i annen etasje, men bestemte seg for at også det kunne tas i rettssalen. Et vitne som ble sjokkert av uventet informasjon, avslørte alltid mer enn et vitne som var forberedt. Hun så fram til å sjokkere Bob Bream. Hun hadde en følelse av at han kanskje ville ha godt av det.
Hun er likskuedommer og må jobbe med mange vanskelige og spesielle saker. I fritiden er det også kaos. Hun har et av og på forhold med en pilot. Sterke følelser er involvert og lengsel. Det er mye frem og tilbake og de tar opp temaet samboere. Bør de flytte sammen, eller tør ikke Jenny å stole på ham? På jobben må hun undersøke om en tragisk husbrann og familietragedie. Folk sladrer i småsteder. Jenny får problemer med å stole på sine egne instinkt. Skal hun høre på hva andre mener, eller skal hun stole mer på sine egne undersøkelser? Samtidig er hun bekymret for en nær kollega som har vært i en alvorlig ulykke og Jenny er usikker på om egner seg for denne jobben lenger siden hun ikke er den samme før ulykken. Så Jenny har mye å ta hensyn til.
Fristtstående serie
Dette er bok nummer seks i Jenny Cooper serien. Jeg visste ikke at boka tilhørte en serie da jeg kjøpte den i en dagligvarebutikk, for det er ikke bestandig det er markert tydelig. Men har lest at de fint kan leses som frittstående. Jeg er ikke så nøye på kronologisk rekkefølge så lenge de byr på gode bakgrunnshistorier. Men det spørs litt hvem som har skrevet serien og hva slags serie det er. Ellers er jeg ikke så nøye på det. Spor i aske er som nevnt bok nummer seks i serien som består av sju bøker, og den siste boka i Jenny Cooper serien ble utgitt i 2016.
At denne boka er en del av en serie var ikke det store problemet, men jeg er ikke så glad i krim med romantikk. Da jeg leste baksideteksten virket den mørk og var ikke stemplet som en slags romantikkbok. Dewt er heller ikke ren romantikk, men det blir for mye i en krimbok. Altfor mye om følelser, usikkerhet, lengsler. Er ikke så interessert i å lese om det, spesielt ikke når hovedpersonene er i førtiårene. Det blir noe barnslig over det hele. Barnslig og desperat.
Hovedperson fortjener bedre setting enn dette
Jeg fikk sansen for Cooper selv om hun er noe vinglete både på jobb og privat, men hun har bein i nesa, og lar seg ikke skremme så lett. Synes hun fortjener å være med i en annen type setting enn dette. Ellers er både handling og karakterer noe typiske og blasse. Det er ingen man har lyst til å heie ordentlig på og historien i seg selv, både på jobbfronten og romansedelen er veldig forutsigbare. Denne boka er unødvendig stor for mye blir gjentatt til det kjedsommelige. Det er lite utvikling i både historien og karakterene, og dermed blir det fort kjedelig lesing.
Vet godt at kjedelig ikke er et "godt" nok ord, men av og til er det det mest beskrivende ordet man kan komme på, og det er det jeg forbinder med denne boka. Til krim å være var det hele ganske tamt, langdrygt og siden forfatteren har hatt erfaring som manusforfatter, er det rart han ikke skrev boka mer visuelt. Det blir ikke så levende som krim bør være.
(Bakpå):
"Nervepirrende og stemningsfull."
PUBLISHERS WEEKLY
En familietragedie. En mørk hemmelighet.
Hva var det flammene skjulte?
En iskald, tåkete vinterdag blir likskuedommer
Jenny Cooper tilkalt til åstedet for en husbarann i en
avsideliggende landsby. I brannruinene finner man
levningene av to jenter og stefaren deres. Jentenes
tre år gamle bror er savnet. Mye tyder på at man har
med en familietragedie å gjøre.
Men da Jenny begynner å grave, finner hun ut at
landsbyen skjuler mørke hemmeligheter. Vil Jenny
klare å avdekke sannheten før flere liv går tapt?
"...Varmt anbefalt."
Lizzie hayes, PROMOTING CRIME FICTION
"... plotet er tettvevd og overraskende, og romanfigurene
engasjerer ... Jenny Cooper er en tiltalende hovedperson."
FOCUS MAGAZINES
"Enda en god bok fra enne forfatteren."
EUROCRIME
Originaltittel: The Burning
Norsk tittel: Spor i aske
Forfatter: Matthew Hall
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 463
Forlag: Pan Macmillan
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Min utgave: 2019 (Pocket)
Lest: 29.06. - 11.07. 2020
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 2 Altfor mye frem og tilbake samtaler med hennes pilotvenn.
Tittel: 3 Beskrivende, men fenger ikke mye interesse.
Omslag: 2 Grusomt. Rotete og det er noe rådvilt over coveret. (Jeg har et annet cover som jeg ikke kunne finne online).
Baksidetekst: 4 Grunnen til at jeg ville lese boka og som vekket nysgjerrigheten i meg.
Skrivemåte: 2 Veldig monotont i lengden, både når det gjelder samtaler og beskrivelse av personene. Ikke mye utfordringer eller utvikling.
Favorittkarakter: Jenny Cooper. Hun er den mest levende i gjengen.
Persongalleri: 2 Mange typiske karakterer i en slik krimbok.
Slutten: 2 Brydde meg ikke noe særlig om hvordan det gikk til slutt. Men en blanding av en lettvint og latterlig slutt, ble det.
Høydepunkt: Lettlest til tross for tykkelsen av boka, spennende sak og jobb når det gjelder hovedpersonen.
Lavpunkt: Veldig saktegående og monoton historie, alt i alt, og forutsigbar. Boka manglet både mystikk, atmosfære og nervepirrende hendelser.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar