Facebook. Faens Facebook.
Hun slår av telefonen og starter MacBook Air-en sin. Hun logger på Facebook og bruker de neste førti minuttene på å bla gjennom navn og ansikter på venn etter venn. Det er utrolig hvor mange som har profilene og statusene sine offentlig så alle kan se dem. George Orwell tok feil. I fremtiden er det ikke staten som holder rede på alle gjennom overvåkning, det er folk selv som gjør statens jobb for dem ved hele tiden å oppdatere sin posisjon, sine interesser, matpreferanser, restaurantpreferanser, politiske ståsted og hobbyer på Facebook, Twitter, Instagram og andre sosiale medier. Enkelte mennesker er hjelpsomme nok til å oppdatere Facebook- og Instagram - profilene sine hvert femte minutt, slik at mulige kidnappere og ranere kan innhente detaljert informasjon om hvor de befinner seg til enhver tid.
Rachel får en umulig oppgave. Hun må kidnappe et annet barn, for å få tilbake sin egen datter i live.Utmattende telefon fra en fremmed
Hun sitter i bilen da hun får en mystisk telefon om at noen har kidnappet hennes datter, Kylie. For å få henne tilbake er hun nødt til å overføre løsepenger på en kryptisk måte, kidnappe et annet barn, og følge mange andre, veldig strenge instruksjoner. Hun har heller ikke god tid på seg. For å få tilbake sitt gamle og vanlige liv, er hun nødt til å komme seg ut av komfortsonen, og gjøre det hun får beskjed om. Er hun sterk og modig nok til å klare det? Og hvem står bak truslene?
Kjeden er de som truer Rachel, og hvem er kjeden? Hva er kjeden? Kjeden er et langt ledd som går tilbake i tid, hvor familier har måttet oppleve det samme som Rachel. Å få samme trussel som kommer ut av det blå. Det virker nesten som et kjedebrev, bare at det er mer brutalt og grotesk, og konsekvensene er alvorlige. Hvis Rachel eller noen etter henne, gjør en feiltagelse, eller prøver å kødde med Kjeden, vil tidligere ofre for Kjeden betale dyrt. Når man først har havnet i kjeden, gjort det de har fått beskjed om, og fått tilbake deres savnede barn, betyr det ikke at de er trygge for godt. Er det noen som tuller det til, kan flere ledd tilbake i kjeden få betale dyrt for det. Rachel får ikke lov til å innblande politi eller FBI i dette, og hun vet at hun ikke klarer dette alene for å få sin kjære datter tilbake. Hennes eneste håp, er å få hjelp av hennes tidligere svigerbror som tidligere har vært marinesoldat. Vil de holde ut denne vonde tiden og utfordringen sammen?
Først og fremst virket konseptet lovende uten store falske forhåpninger på forhånd. Dessverre blir det noe platt over det hele. Vi har datteren til Rachel, Kylie, som prøver å være veslevoksen uten at det er helt troverdig. Rachel har ikke bare dette å stri med, men hun har mistanke om at hun må gjennom en ny runde med med cellegift. Hun har tidligere vært rammet av kreft, og har en mistanke om at den er tilbake, men først må hun konsentrere seg om å få tilbake datteren. Boka var bra og lovende helt til denne Pete dukker opp. Hennes tidligere svigerbror. Rachel har et godt forhold til Marty, hennes eksmann. De deler på omsorgen for datteren deres, arrangerer avtaler og stiller opp for hverandre, men hun ser ikke på ham som noe tøff og har ikke noe spesielt til drivkraft som hans bror som tidligere har vært marinesoldat. Det Rachel ikke vet, er at Pete er avhengig av narkotika, og skjuler det for henne.
Spennende konsept, men typisk utført
Dette kunne ha vært en bra bok, med mye action og det er det, også. Dessverre er det noe som oppstår som er både svært forutsgibart og malplassert. Har ikke tenkt å si hvem eller hva det gjelder, men det er sikkert helt åpenbart uten at jeg trenger å nevne det. Det ødelegger nesten resten av boka. Det mister mye troverdighet. Selv om dette ødelegger en hel del, byr boka på høy tempo. Den er veldig lett skrevet, så sidene blar nesten av seg selv, og den føles ikke tungt å lese. Boka ser kanskje stor og tung ut, men innholdet er veldig lett på mange måter.
Kjeden er en bok med godt utgangspunkt som byr på en veldig god start, men så blir det veldig klisjéaktig, både når det gjelder karakterer og handling. Det er nesten som å se en Lifetime - film. Filmer som er Tv-produserte, som ofte er "basert på en sann historie". Selv om man vet handlingen, må man bare få med seg resten likevel. Man blir litt fascinert over hvor dårlig den er. Man får den samme avhengiheten av å lese boka. Man må få med seg resten, uansett hvor dårlig det er. Dette var en bok jeg gjerne ville lese for jeg liker thrillere, men dette ble for svakt og noe barnslig. Det hele ble for lettvint.
(Bakpå):
Denne morgenen begynner som vanlig. Rachel Klein slipper av datteren Kylie ved busstoppet. Kort tid etter kommer telefonen som forandrer alt. En kvinnestemme sier at Kylie er kidnappet, og den eneste muligheten Rachel har for å se henne igjen, er mot å betale løsepenger - og at hun kidnapper et annet barn.
Kvinnen som ringer er selv mor, og hennes sønn har også blitt bortført. Hvis ikke Rachel gjør nøyaktig som hun sier, vil barna deres bli drept. Rachel er nå et ledd i Kjeden. Reglene er enkle: Skaff pengene, finn et offer og begå en forbrytelse du ville anse som umulig for 24 timer siden. Rachel er en helt vanlig kvinne, men i løpet av de neste dagene vil hun gå over alle grenser for å redde datteren sin.
For hjernene bak Kjeden vet at foreldrene vil gjøre alt for barna sine. Men det de ikke vet, er at de nå kanskje har møtt sin likemann.
".... en førsteklasses thriller ... fikk meg til å tenke over hva jeg er villit til å gjøre for å redde barnet mitt."
ATTICA LOCKE
"Hvis jeg var strandet på en øde øy med et par bøker, ville denne være en av dem."
IAN RANKIN
"Et mesterverk. En av de beste romanene i denne sjangeren noensinne. Den troner der oppe sammen med Marathon Man og Nattsvermeren. Det blir ikke bedre enn dette."
STEVE CAVANAGH
Originaltittel: The Chain
Norsk tittel: Kjeden
Forfatter: Adrian McKinty
Sjanger: thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 428
Forlag: Mulholland Books
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019
Min utgave: 2020 (Pocket)
Lest: 18.02. - 27.02. 2020
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 2 Fresh start, fin og høy tempo. Noe spennende konsept.
Tittel: 3 Passer godt til innholdet og hvordan ting fungerer. En kort og enkel tittel.
Omslag: 2 Er ikke helt fan av fargene eller motiv. Det blir litt for simpelt. Det er noe beskrivende, men det er ikke alt.
Baksidetekst: 4 Grunnen til at jeg ville lese boka. Spennende og effektivt.
Skrivemåte: 2 Han skriver veldig jenvt og bruker korte og flytende kapitler, men det blir fort platt, noe gjentagende og for åpenbart. Savnet mer undertoner og ting kunne ha vært enda mer kryptisk.
Favorittkarakter: Marty. Eksmannen til Rachel. Han er litt ufrivillig morsom og virker mer menneskelig av dem alle.
Persongalleri: 2 Veldig lovende i starten, men så får de noe typisk over seg. Man blir ikke helt ordentlig kjent med dem.
Slutten: 2 Noe av det svakeste med boka, og det føles ut som man sitter igjen med ingenting, uten at jeg skal utdype det. Vil helst ikke avsløre noe.
Høydepunkt: Veldig fin og flytende tempo. Selv om man vet hva som skjer, må man lese litt til.
Lavpunkt: Noe barnslig og lett språk. Typiske karakterer. Forutsigbare handlinger.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Det hørtes jo ut som en god ide og skrive bok om. Så dumt den ikke ble så bra som den kunne blitt :-)
SvarSlettJeg er helt enig i det som står om Facebook. Jeg bruker det mindre og mindre og har igrunnen gått over til Instagram og Snapchat. Jeg skjønner ikke at folk kan ha Facebook offentlig. Det betyr vel at de ikke skjønner hvor mye ondsinnede folk kan finne om dem der og hva det kan brukes til.
Boktips: De kommer til å drukne i sine mødres tårer. Fantastisk dystopi og den beste boken jeg har lest på lenge. Den var til og med bedre enn Min søster er seriemorder som jeg også likte veldig, veldig godt :-) Jeg har skrevet om boken på bloggen min, men jeg mener ikke at du skal besøke den. Jeg tenkte bare at vi av og til liker samme bok, og at jeg tror at dette er en av de gangene :-)
Klem!
Det synes jeg også, for det var noe forfriskende. Dermed ble det et lite nederlag.
SlettJeg bryr meg ikke om FB lenger, for synes Facebook har blitt barnslig og rart de siste årene. Min private Facebook - konto har jeg ikke logget meg innpå de siste fem årene, for jeg har hatt null interesse av å vite hva andre gjør. Og Facebook kontoen jeg har laget for bloggen, bruker jeg som regel bare når jeg har blogget om noe. Ellers bruker jeg Twitter litt bare for å si hvilke bøker jeg leser. Har en Instagramkonto jeg ikke har lastet opp noe i og Snapchat vil jeg ikke ha. Sosiale medier var morsomt i begynnelsen, men liker ikke måten det har blitt. Man føler seg bare malplassert. =)
Tusen takk for boktips. Det setter jeg pris på og skal selvfølgelig se innom bloggen din. Det er noe jeg gjør ofte, men er ikke bestandig flink til å si hei. Så skal bli bedre på det. =) Fint at du likte Min søster er seriemorder for liker den godt så langt. Den virker veldig spesiell. Så skal se på boka, for ofte har vi samme lesesmak og du er en av de få som jeg vet liker horror og litt mørke bøker som meg. =)
Tusen takk og klem til tilbake. =) Håper det står bra til i disse tider.