Polly tror ikke et ord av dette, men det er ikke første gang noen har anstrengt seg for å gjøre henne til lags. Menn har bestandig gjort ting for henne. Folk. Og hun trenger aldri å be. Det vil si, hun later aldri til å be. Han kommer ikke engang til å huske at hun ba om et lån. Han kommer ikke til å ønske å huske det. Han er redningsmannen hennes, godheten selv. Det er en egen kunst å be folk om noe og samtidig få det til å virke som om man ikke har spurt i det hele tatt.
Jeg har lest en bok av Laura Lippman, og det er lenge siden. Så sånn sett er hun ingen favoritt. Men jeg er ikke bare svak for horror, men også spenningsbøker. Ikke at de er skumle, men heller fascinerende, i hvert fall noen av dem. Dette er dessverre ikke en av de bedre spenningsbøkene jeg lest.
Brent av solen er fortalt på en veldig rotete og snodig måte, mer oppsummerende enn fortellende. Det er en skrivestil jeg ikke har spesielt sansen for i bøker, for det blir fort uengasjerende, i hvert fall for min del.
Hjelper det å rømme unna en komplisert fortid?
I begynnelsen av boka møter man Polly. Hun forlater mann og deres barn. Hun vil lære mannen sin et par ting, blant annet å ta ansvar. Selv drar hun til Belleville som er et øde og et lite bortgjemt sted som ikke mange drar til. De som bor der, merker det godt hvis det kommer noen nye. Mannen hennes angrer seg for at han ikke forlot forholdet mens han tenkte å gjøre det, men hun kom ham i forkjøpet, og han blir sittende igjen alene som forsørger. Det virker hjerterått av henne å bare forlate dem slik. Har hun ingen empati i det hele tatt? Men Pollys fortid er noe komplisert, som vi ikke får vite så mye om med det første. I de første femti sidene får vi stadig høre fra hans side, Pollys mann, at sexlivet deres var bra. Veldig "interessant" og opplysende. Han gjentar det til det kjedsommelige. Bra sexliv eller ikke, hun forlot ham likevel. Tenk det ...
Hvem er ute etter hvem, og hvem skjuler hva?
Belleville ligger i Delaware, og mens hun er på flukt fra hennes egen lille familie og mye annet, møter hun Adam, som også hevder han er på gjennomreise, men av en eller annen grunn blir begge to værende. Det hele blir "dramatisk" når noen i nærområdet dør. Hun blir sett på som "mistenkt" av andre siden hun har blitt sett i nærheten av offerets dødsfall. Kommer Adam til å bli værende, eller tror han at hun har noe med dødsfallet å gjøre? Har han noe selv å skjule? Elsker de hverandre, eller er dette en slags katt og mus lek? Det Polly ikke vet, er at Adam egentlig er satt på en sak som privatdetektiv for å finne henne. Hvem er egentlig skurken i denne fortellingen, og hvem lurer hvem?
Brent av solen blir fremstilt som en slags film noir. En gammeldags historie blir flettet inn i en moderne tid på en måte. Det er det eneste jeg liker litt med boka, men ellers hadde ikke denne boka særlig mye å by på. Skrivemåten og endring av perspektiv var veldig frem og tilbake, og noe rotete fremstilt. Jeg liker bøker der perspektiv ofte blir endret istedet for at alt blir fortalt fra hovedpersonen hele tiden, men denne gang ble det for uoversiktelig, og til slutt mister man nesten interessen for hvem som er hva. Følte heller ikke jeg ble godt nok kjent med hovedpersonene da de ble vel mystiske for meg. Jeg fikke ingen connection til noen av dem, og brydde meg ikke om de er skyldige eller ikke, eller hva de driver på med. Man mister tråden og interessen til slutt, og vil bare boka skal ta slutt. For hele historien blir mer masete enn spennende, og hadde nok passet bedre som en novelle i et eller annet ukeblad enn i bokformat.
Som sagt så leste jeg en annen bok av Laura Lippman for lenge siden som heter De døde vet (What the Dead Know) og tror jeg foretrekker den fremfor Brent av solen. Brent av solen ble dessverre for rotete, og for vanskelig å sette seg inn i på grunn av mangel av interesse. Laura Lippman prøver denne gang å forsøke seg som Hitchcock, men mislykkes ...
Bakpå:
"Hver gang Laura Lippman utgir en ny bok, får jeg frysninger
fordi jeg vet at jeg er tilbake i hendene på en mester."
Gillian Flynn
Polly og Adam møtes på en nedslitt kro i den lille byen Belleville på USAs østkyst. Hun har tenkt seg vestover, han hevder å være på gjennomreise. Likevel blir de begge værende. I løpet av sommeren hengir de seg ubønnhørlig til et lidenskapelig kjærlighetsforhold. Men begge holder noe igjen fra den andre - farlige, kanskje døddelige hemmeligheter.
Så mister noen livet. Var det en ulykke, eller ledd i en plan? Adam og Polly er nå så viklet inn i hverandres liv og løgner at ingen av dem vet hvordan de skal unnslippe - ikke engang om de ønsker det. Er kjærligheten sterk nok til å tåle sannheten, eller vil den ødelegge dem?
En av dem spiller svært høyt. Men hvem er det?
"Spennende som bare faen, og hun skriver som en drøm ...
Lippman er alltid god, men dette er i en egen klasse.!
Stephen King
"Rett og slett en av de beste krimforfatterne i dag."
Tess Gerritsen
Originaltittel: Sunburn
Norsk tittel: Brent av solen
Forfatter(e): Laura Lippman
Sjanger: spenningsroman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 301
Forlag: William Morrow
Norsk forlag: Font & Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 22.01. - 03.02. 2019
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 1 Småspennende start, men mye av det samme utover handlingen. Lite handling i det hele tatt.
Tittel: 2 Litt ironisk å lese det midt i vintersesongen, og synes heller ikke det passer i handlingen helt. En kjedelig tittel i grunn.
Omslag: 1 Er ikke glad i menneske(r) på omslag. Vil heller forestille meg hvordan persongalleriet ser ut. Jeg begynner også å bli mektig lei av at Gillian Flynns navn nevnes på de fleste bokomslag ...
Baksidetekst: 2 Litt vel oppsummerende, kanskje, og som nevnt tidligere, lei av å se navnet til Gillian Flynn overalt.
Skrivemåte: 1 God start, men så blir det veldig monotont.
Favorittkarakter: Ingen ble noen favoritt, dessverre. Synes de var av samme ulla hele gjengen.
Slutten: 1 Brydde meg ikke noe spesielt om slutten. Var mer interessert i å bli ferdig med boka.
Høydepunkt: Et gjensyn med en forfatter jeg har lest av før.
Lavpunkt: Rotete fortalt. Spenningen uteblir, og man blir helt likegyldig til både historien og de involverte. Synes totalt at historien blir for tynn ...
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019
Dumt den ikke var så bra, men du er i hvert fall én bok nærmere målet om 100 :) Jeg har det samme målet for i år, er veldig spent på om jeg klarer det :D
SvarSlettTakk og det er en fin tanke som er lett å glemme. Lykke til med utfordringen. Det klarer du for ser du leser veldig mye. =)
Slett