Månedens Bokanbefaling (oktober)

I oktober leste jeg disse bøkene: 

Lest i kronologisk rekkefølge:

Tante Ulrikkes vei - Zeshan Shakar
Formørkelsen - Karin Fossum
The Mothman Prophecies - John A. Keel
You May Now Kill the Bride (Return to Fear Street,1) - R.L. Stine
Kinderwhore - Maria Kjos Fonn
La meg ikke huske - Lisbeth Pettersen
Heim - Johan B. Mjønes
The Small Hand - Susan Hill


I oktober ble det lest litt mindre i forhold til de siste månedene. Grunnen er at leselysten forsvant de to siste ukene i oktober. Noe som er typisk siden oktober er min favorittmåned. Litt ironisk. Men å miste leselysten er ganske vanlig. Jeg får dårlig leselyst omtrent tre-fire ganger hvert år. Jeg leser da også selv om det blir bare tre eller fire sider. Vet jo at leselysten kommer tilbake hver gang, noe den omsider har gjort, så det er ingen krise. Etter laber leselyst har jeg nå sakte funnet flyten i det igjen. Man blir bare litt rådvill når leselysten forsvinner, for har ikke så mange andre hobbyer, heller. 😊

Jeg leste åtte bøker i oktober. Fire av dem var planlagte og fire uplanlagte. 50/50. Det var helt tilfeldig.  Det var en stødig måned kvalitetsmessig.

Det ble to femmere, og de gikk til You May Now Kill the Bride (Return to Fear Street) av R.L. Stine, og Heim av Johan B. Mjønes. Sterke bøker begge to på hver sin måte.

Og hvilken bok likte jeg best i oktober?

You May Now Kill the Bride (Return to Fear Street) - R.L. Stine

R.L. Stine var en av mine barndomshelter. Fear Street bøkene var kanskje ikke så kjente her i Norge, kanskje bare for noen. Her var nok bokserien Grøsserne (Goosebumps) mest kjent, som også ble til Tv-serie og filmer. Selv var jeg stor Grøsserne fan, og var til og med medlem av Grøsserklubben. Har alltid likt å lese, men de bøkene økte leselysten noe voldsomt. R.L. Stine var også mestselgende barnebokforfatter, før han ble slått av J.K. Rowling. Av R.L. Stine og J.K. Rowling, så foretrekker jeg R.L. Stine. 😊 Har selvfølgelig ikke likt alle bøkene hans, men de fleste.

Return to Fear Street er en slags reboot av Fear Street som ble utgitt på 90-tallet. Grøsserne, altså Goosebumps var ment for barn, og Fear Street var for ungdommen. Ingen av seriene må leses i kronologisk rekkefølge da nye karakterer og hendelser dukker opp, bare for å nevne det. You May Now Kill the Bride var ikke spesielt originalt eller overraskende på noen måte, men herlig, stemningsfull og vittig lesing. Den er veldig mørk og underholdende. Av og til trenger man bøker der ikke alt behøver å være så realistisk. Det er befriende. Det var en slik type bok jeg trengte. Hele anmeldelsen kan leses her.

En annen bok jeg likte veldig godt, som nevnt tidligere også fikk en femmer var; Heim av Johan B. Mjønes som er veldig motsatt av You May Now Kill the Bride. Heim er en veldig realistisk roman om det å bli gammel og hvordan livet kan utarte seg. Det handler om et tap og sorg i en familie, og det å prøve å fylle inn det tomrommet. Fin og vemodig lesing.

Andre bøker som jeg likte og som var helt greie bøker var; La meg ikke huske av Lisbeth Pettersen, ogThe Small Hand av Susan Hill. Susan Hill er mest kjent for boka The Woman in Black som jeg leste for noen år siden. HverkenThe Woman in Black ellerThe Small Hand var spesielt grøssende, eller skumle, men likte stemningen i begge disse bøkene. Hun beskriver stemning og hjemsøkende episoder veldig bra. Men det blir mest kosegrøss, enn ordentlig skumle saker. 😊 La meg ikke huske av Lisbeth Pettersen var heller ingen original eller overraskende thriller, men den hadde tempo, og var en stødig thriller.

Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar og Kinderwhore av Maria Kjos Fonn, er bøker som har fått mye oppmerksomhet i det siste, spesielt Tante Ulrikkes vei, og jeg ble dessverre ikke begeistret for noen av dem. Skulle tro jeg gikk inn for å ikke like populære bøker, men sånn er jeg ikke. Det er bare barnslig. Har bare funnet ut at bøker som får veldig mye oppmerksomhet, er bøker jeg blir mindre nysgjerrig på. Har likt noen populære bøker, men ikke mange. Vet ikke hvorfor det er sånn, men det er ikke planlagt fra min side, bare for å understreke det. Det er ikke for å gå i mot strømmen med vilje, men noen bøker liker man ikke, og kan ikke noe for det.

Jeg leste også Formørkelsen av Karin Fossum og bøkene hennes har vært svært varierende i det siste. Likte de tidlige bøkene hennes om Konrad Sejer. De var så mye sterkere som blant annet Djevelen holder lyset, og Elskede Poona. Svært sterke og realistiske bøker. Så savner den kvaliteten over bøkene hennes, men liker fremdeles etterforskeren Konrad Sejer som ikke ser på skyldige og kanskje skyldige mennesker som kriminelle, men som mennesker. Formørkelsen er om et tungt tema, men det blir for forutsigbart og veldig enveissporet.

Tante Ulrikkes vei hadde sin sjarm, og skjønner hvorfor mange er forelsket i den, men jeg ble dessverre ikke bergtatt. En fin bok å få med seg, men den nådde ikke helt opp. Jeg prøvde å like Kinderwhore, spesielt siden jeg har stor sans for mørk humor generelt. Skjønte også meningen med boka og hvorfor hovedpersonen var som hun var, men ble litt ensformig i lengden for min smak, så klarte ikke helt å begeistre meg over denne.

Jeg leste også en spesiell bok i oktober og det varThe Mothman Prophecies av John A. Keel, som også er filmatisert. Boka og filmen er veldig forskjellige. Til tross for spennende tema, slet jeg med fortellerstemmen for den var veldig monoton og for oppsummerende. Det er sakprosa, men savnet mer stemning og innlevelse, for fenomenet er som sagt interessant, men her ødela fortellerstemmen en del for min del, dessverre.

Så dette var bøkene jeg leste i oktober. Ikke heeeeelt det store den måneden heller, men stødig og god lesemåned, selv om jeg leste mindre enn det jeg har gjort i det siste. 😊😈

Ryggperspektiv av bøkene:

---