Jeg begynte å google ting. Merkelige ting. Jeg vet ikke hvorfor. Men jeg prøvde vel å finne ut hvordan jeg kunne komme meg ut av denne hengemyra. Jeg fant noen andre helsepraktikere som befant seg i en lignende situasjon. Noen mente at det var uhyre viktig å be offeret om unnskyldning. Uhyre viktig. Jeg fant alle slags former for statistikk som viste at slike saker ofte ble trukket når den saksøkte ba om unnskyldning for feilen som var gjort. Men jeg hadde ikke gjort noen feil. Hvis jeg vedgikk at jeg hadde gjort en feil, ville det stille meg i et dårlig lys.
Hvor mange skjeletter i skapet har du?Frustrert frue leker detektiv
Clara er nybakt tobarnsmor og venter på at hennes ektemann, Nick og eldstedatteren Maisie skal komme hjem fra ballettkolen. På veien hjem har Nick lovt å ta med middag. Clara venter og venter, og skjønner ikke hvor det blir av dem. På døren dukker det opp noen ukjente, og hun får en fryktelig beskjed om at Nick og Maisie har kommet utfor en alvorlig bilulykke. Maisie kom helskinnet i fra det, mens Nick er på sykehus, men hans liv er ikke til å redde. Hvordan skal Clara komme seg over sorgen og samtidig ta seg av to barn alene, en fireåring og en nyfødt? Samtidig har hun en dement mor som sjeldent husker noe, og en far som prøver å stille opp for sin demente kone og datteren, Clara. Politiet hevder Nick kjørte for fort, og at det var derfor han havnet utfor svingen. Men Maisie, som var passasjer, forteller noe i gåter som får Clara til å bli mistenksom. Ble Nick utsatt for en ulykke fordi han kjørte for fort (noe han var kjent for), var noen etter dem for å skade dem, eller ville Nick ta selvmord? I all sorgen klarer ikke Clara å fokusere på annet enn å finne ut av sannheten, og setter i gang sin egen etterforskning.
En siste løgn virket til å være en mørk og dyster psykologisk thriller, og man skal være forsiktig med forventninger. Har lært tidlig at det lønner seg ikke å ha forventninger til bøker eller filmer fordi man blir så lett skuffet, og samtidig klarer man ikke alltid å la være. En siste løgn er merket som psykologisk thriller, men for min del opplevde jeg den mer som en chick-lit fordi det ble for mye ammetåkeprat og klaging på søvnmangel. Dagens mødre har en tendens til å oppføre seg som ingen har vært mødre før dem, og de fleste vet jo konsekvensene når man blir gravide. Det er mye som må ofres, så det er ikke noe nytt. Når jeg leser psykologiske thrillere, horror eller krim vil jeg gjerne ha noe mørkt og dystert. Ja, det er normalt at noen av karakterene blir gravide, det betyr en historie som er i utvikling, men konstant mas om graviditet, fødsel, søvnmangel og ammetåke i nesten hver kapittel kan bli litt vel mye. Det er ikke det jeg vil lese om.
For mye om det samme
Når jeg leser en psykologisk thriller vil jeg lese om noe utspekulert, gjerne mord og groteske ting. Ikke følelser rundt graviditet og fødsler for det er ikke noe for meg å lese om. Da hadde jeg valgt helt andre bøker. Det eneste jeg likte denne med boka var vekslingen mellom Clara og Nicks perspektiv i annenhver kapittel. Nåtiden for Clara og tiden før Nicks død. Jeg likte å lese fra Nicks perspektiv best for det var også karakteren jeg hadde mest sansen for. Han har åpnet en tannlegeklinikk som går fint i begynnelsen, men så går det nedover, noe som er synd siden han har satset alt av penger og alt annet på det. Boka setter også viktig fokus på negative omtalelser angående en arbeidsplass og hva det kan gjøre med mennesker; at det kan gjøre mer skade enn man tror og det er nettopp det Nick opplever. Han får mange negative anmeldelser online angående hans arbeidsplass og han prøver å skjule det for Clara for han vil ikke skuffe henne. Samtidig blir han satt i dårlig lys av en pasient som ikke har gode hensikter, som han også skjuler for Clara. Til tross for sine problemer prøver han å gjøre sitt beste, selv når ting er på det mørkeste. Han mener ikke å skjule noe for Clara, men han vil ikke stresse henne mens de venter sitt nye familiemedlem. Han prøver å gjøre det riktige selv om dømmekraften ikke alltid er like god, og man kan ikke annet enn å føle sympati for ham. Boka er også et eksempel på at det er menneskelig å ha skjeletter i skapet, bare at noen har mer enn andre. Har heller ingen tro på at noen er helt feilfrie, Det stiller også spørsmål rundt hvor mye man egentlig kjenner sine nærmeste eller ikke ...
Men bortsett fra det var nok ikke En siste løgn en bok for meg. Tonen og handlingen ble for chick-lit aktig istedet for ordentlig psykologisk thriller, og handling og avsløring ble for opplagt. Ingenting sjokkerer og ting blir for platt, også de fleste av karakterene. Dette ble for skolestilaktig.
Bakpå:
EN ENKES JAKT ETTER SANNHETEN LEDER HENNE TIL
MENNESKESINNETS MØRKESTE AVKROKER.
Claras liv faller sammen da mannen dør i en bilulykke. Datteren Maisie overlevde. Hun kom faktisk fra det uten skader. Først tror alle at det var en ulykke, men da Maisie får kraftige mareritt, begynner Clara å lure på hva som egentlig skjedde. Nedbrutt av sorg og besatt av tanken på at dette ikke var en ulykke, bestemmer Clara seg for å avdekke sannheten. Finnes det noen som ønsket Nick død?
Leseren følger en histories som veksler mellom Clara i nåtid og Nick i månedene før han døde. Spenningsmesteren Mary Kubica utforsker de mørkeste sidene av et sinn pint av sorg, og viser leserne hvorfor visse hemmeligheter ikke bør se dagens lys.
"En skremmende psykologisk thriller ... Kubica viser atter en
gang at hun er en mester i spenningsfylt manipulasjon."
PUBLISHERS WEEKLY
Originaltittel: Every Last Lie
Norsk tittel: En siste løgn
Forfatter(e): Mary Kubica
Sjanger: psykologisk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 348
Forlag: Park Row Books
Norsk forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 27.04. - 29.04. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 1 Litt latterlig. En krysning mellom Desperate Housewives og Nancy Drew. Hadde håpet på en mørkere thriller, men dette ble for lettbeint.
Tittel: 2 Gjorde meg nysgjerrig. Oftest er det titlene som fanger oppmerksomheten min fremfor bokomslag. Noen ganger er det begge deler.
Omslag: 1 Grusomt. Skjønner at motivet har noe med innholdet å gjøre, selv om ved førsteinntrykk kan virke tilfeldig, men det er det ikke. Grusomme farger.
Baksidetekst: 2 Gjorde at jeg fikk veldig lyst til å lese boka og nesten det beste med hele boka, noe som er synd.
Skrivemåte: 1 For lite utvikling både i karakterene og handling. Det blir for platt og rett frem aktig. Det finnes ikke undertoner eller suspense fordi det er for lett å gjette seg frem til hva som egentlig foregår. Språket er veldig barnslig, synes jeg.
Favorittkarakter: Nick. Man får sympati for ham selv om han gjør sine feil. Det bare viser at han er menneskelig, mer menneskelig enn mange av de andre karakterene i boka. Han er den som er mest levende.
Slutten: 1 Amatørmessig og for opplagt. Ingen overraskelser for man har avslørt det selv for lenge siden.
Høydepunkt: Veldig lettlest. Lesingen går nesten av seg selv noe som er ypperlig hvis man vil ha noe uanstrengende.
Lavpunkt: Savnet mer motstandskraft, utfordringer, undertoner og utvikling i språk og handling. Det blir for monotont.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar