"Tell us the story with me in it," Roland invited.
King leaned against the kitchen counter and the top of his head caught a shaft of sun. He took a sip of his beer and considered Roland's question. Eddie saw it then for the first time, very dim - a contrast to the sun, perhaps. A dusty black shadow, something swaddled around the man. Dim. Barely there. But there. Like the darkness you saw hiding behind things when you traveled todash. Was that it? Eddie didn't think so.
Barely there.
But there.
'You know,' King said. 'I'm not much good at telling stories. That sounds like a paradox, but it's not; it's the reason I write them down.'
Grunnene er mange og det er vanskelig å peke ut bare en ting. I Song of Susannah er Susannah forsvunnet. Susannah består av mange personligheter, eller er en spaltet personlighet som det egentlig heter. Denne gang er det Mia som har overtatt henne og som har ført henne til New York i året 1999. Susannah er gravid og barnet er egentlig ikke hennes, men Mias. Unge Jake og en annen får oppdrag om å finne henne, mens Roland og Eddie er i Maine.
Forfatteren gir seg selv en gjesterolle
Ikke overraskende at Maine også blir omtalt her som i de fleste bøkene av Stephen King, siden det er hans hjemstat. Denne gang skriver han seg selv inn i boka, noe han ikke har gjort før. Han har riktignok brukt tidligere karakterer som senere dukker opp i noen av hans andre bøker, også iThe Dark Tower, men aldri gitt seg selv enn rolle i en av sine bøker tidligere.
De andre bøkene i serien har frem til nå vært både sterke, engasjerende og svært spennende, men Song of Susannah var det mye som vinglet. Den var ikke så voldsom spennende som de andre bøkene har vært, og på en måte føltes det som om boka ikke passet inn i serien. Den ble litt utenfor. En slags outsider. Den hadde heller ikke den samme flyten som de tidligere bøkene har hatt. Man klarer ikke å leve seg inn på samme måte som de andre bøkene. Den hanglet rett og slett.
Delte meninger
Ble ikke helt overbegeistret over at Stephen King skrev seg selv inn i boka selv om han er min forfatterhelt. Det er en morsom tanke, men utførelsen av den ideen er enten en hit eller miss. Det fungerer på et vis, det er ikke det, men likevel passer det ikke helt inn i dette tilfellet av en eller annen grunn. Klarer ikke helt å sette fingeren på det. Skjønner godt hvorfor han ville det med tanke på at han ser påThe Dark Tower serien som sitt livsverk. Men spørsmålet er: Var det nødvending å skrive seg selv inn i serien?
Det skjedde mye i Song of Susannah og boka er god, men synes ikke at den er på samme nivå som de andre bøkene i serien så langt. Ser ikke på det som en nedtur da dette er en veldig sterk serie, og det hadde vært for godt til å være sant hvis man likte alle bøkene i en serie, spesielt i en serie med mange bind. Dette er bok seks i serien og da er det lov å ha en liten nedtur for i mange serier får man en nedtur allerede i bok nummer to, så det er sjeldent at en serie består av mange sterke og engasjerende oppfølgere som denne serien.
Jeg velger å holde denne anmeldelsen noe vag og kortere enn til vanlig da jeg har kommet ganske langt ut i serien og jeg ønsker ikke å røpe for mye, helst ikke røpe noe i det hele tatt. Jeg har begynt å lese The Dark Tower som er bok nummer syv og som har samme tittelen som serien. Det er også siste bok i serien, men i 2012 kom Stephen King ut medThe Wind Through the Keyhole. Den kan leses enkeltstående uten å ha lest serien i det hele tatt, og for hardbarkede og "erfarne"The Dark Tower lesere kan den leses etter The Dark Tower 4 (Wizard and Glass), og før The Dark Tower 5 (Wolves of the Calla) for å få større utbytte avThe Wind Through the Keyhole. Siden den boka ble utgitt flere år etter at serien var ferdigskrevet og at den kan leses som enkeltstående, skal jeg lese den helt til slutt. Tror ikke det blir noe problem.
Song of Susannah er en god bok med mange vendinger, men det ble ingen favoritt. Synes den ble altfor annerledes enn de andre bøkene i serien så langt. Det ble ikke det samme. Skjønner at utviklinger må til for å holde en bokserie i gang og det har vært rikelig av utviklinger tidligere i serien også, men ble ikke helt fan av vendingen denne boka tok.
Jeg leser denne serien sammen med Birthe.
Andre bøker vi har samlest:
The Ocean at the end of the Lane - Neil Gaiman
Good Omens - Terry Pratchett & Neil Gaiman
The Jungle Book - Rudyard Kipling
Rosemary's Baby - Ira Levin
The Gunslinger (The Dark Tower, #1) - Stephen King
The Drawing of the Three (The Dark Tower, #2) - Stephen King
The Waste Lands (The Dark Tower, bok 3) - Stephen King
The Dark Tower 4 (Wizard and Glass) - Stephen King
The Dark Tower 5 (Wolves of the Calla) - Stephen King
Bakpå:
Set in a world of extraordinary circumstances, filled with stunning visual imagery and unforgettable characters, The Dark Tower series is Stephen King's most visionary piece of storytelling that may well be his crowning achievement.
Roland Deschain, gunslinger, hero, continues his perilous adventures in search of the key to the quest that will define his life.
Roland's loyal followers Jake, Father Callahan and Oy set out to break Susannah's date with destiny in New York.
Meanwhile, Roland and Eddie brave the state of Maine in the summer of 1977. It is a frightful world where bullets are flying. A world inhabited by the author of a novel called 'Salem's Lot ....
Driven by revelation and suspense, this pivotal instalment in this magnificent epic will leave readers gasping to read the electrifying conclusion, The Dark Tower.
AND THE TOWER IS CLOSER ...
'Pulse-poundingly engaging'
SUNDAY EXPRESS
Originaltittel: Song of Susannah
Norsk tittel: Susannahs sang
Forfatter(e): Stephen King
Sjanger: western, fantasy, horror, science fiction
Målgruppe: ungdom/voksen
Antall sider: 436
Forlag: Hodder & Stoughton
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2004
Min utgave: 2012 (Pocket)
Lest: 27.03. - 26.04. 2017
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 4 Ikke så oppløftende og spennende som de andre bøkene. Det ble ikke på samme nivå.
Tittel: 3 Noe poetisk, men vekker ingen oppsikt.
Omslag: 5 Vakkert og trolsk.
Baksidetekst: 3 Det er noe langt og avslørende.
Skrivemåte: 4 Ikke like sterkt og spennende som de andre bøkene i serien.
Favorittkarakter: Fremdeles Roland.
Slutten: 3 Ikke helt det store.
Høydepunkt: En av de kortere bøkene i serien.The Gunslinger og denne er de korteste i serien, tror jeg. Foretrekker store bøker selv, men siden de andre bøkene i serien var store var det godt å lese en bok som var litt kortere. Denne boka hadde også sine spenningsøyeblikk og oppturer.
Lavpunkt: Den gikk litt senere enn de andre bøkene i serien og jeg blir av og til noe smålei av denne Susannah. Hun kan bli for mye av og til.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Godt og interessant skrevet, Ina! Jeg er enig i at denne boken ikke var like intenst spennende som de andre, kanskje fordi det var mye informasjon som skulle frem før den avsluttende delen? Uansett gikk det litt tregt med lesingen, ja. Artig trekk å skrive inn seg selv, og jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om det. Må lese neste bok først og se om det er en sammenheng. Godt spørsmål om det var nødvendig å skrive seg selv inn.
SvarSlettJeg skal starte på bok syv iløpet av dagen, og så må vi få tak i The Wind Through the Keyhole, alt må med, ikke sant?
Forresten, nå begynner jeg virkelig å lure på hva det mørke tårnet er! Om det er et tårn, eller noe helt annet...
SlettHei og tusen takk. :)
SlettJa, vet ikke helt hva som var galt med denne boka egentlig. Det føltes ut som å lese en helt annen bok enn de tidligere bøkene i serien.Den hadde ikke den samme gnisten og magien.
Krysser fingrene på at neste bok er bedre. :)
Og selvfølgelig må vi få med oss The Wind Through the Keyhole. Vi må få med oss alt siden vi er så godt i gang. Det blir rart å være ferdig med The Dark Tower og er spent på hva vi kommer til å samlese da. Det blir i hvert fall trist når The Dark Tower er over.
Har en slags følelse av hva The Dark Tower egentlig er, men har ikke peiling på om den følelsen har rett. Vi får vente og se. ;)