The Mermaids Singing - Val McDermid
Tunneler - Rod Gordon & Brian Williams
Lykkejegeren - Jan - Erik Fjell
I går kveld leste jeg ut Eplehagen av Marianne Storberg, og begynte da så på The Mermaids Singing av Val McDermid. Jeg skal fortsette med Tunneler av Rod Gordon & Brian Williams, som jeg muligens blir ferdig med helga. Regner med jeg blir ferdig med den før The Mermaids Singing i hvert fall, og da skal jeg begynne på Lykkejegeren av Jan - Erik Fjell, så får vi se hvor mye jeg rekker før helga er over. Kommer jo uansett til å fortsette med de uferdige bøkene i neste uke hvis jeg ikke blir ferdig med alt i helga, noe jeg tror jeg neppe blir. Jeg er nok ikke en evig optimist, heller en realist;)
Jeg skal også etter hvert samlese Rosemary's Baby av Ira Levin sammen med Birthe. Jeg har nettopp fått min utgave og vi kan ikke begynne før hun har fått sin, og så finne en dato for å starte samlesingen. Så vet ikke om det blir i helga eller senere i skrivende stund. Det er lenge siden vi har samlest en bok og tidligere har vi samlest: The Ocean at the End of the Lane av Neil Gaiman, og The Jungle Book av Rudyard Kipling.
The Mermaids Singing av Val McDermid er som nevt tidligere første bok i Wire in the Blood (Arr i sjelen som tv-serien het på norsk). Så den som påskekrim for mange år siden med radarparet Tony Hill og Carol Jordan, og dette er første bok med disse to. Så det blir spennende å se om boka/bøkene til McDermid er like spennende som Tv - serien ... og om Tony Hill er like sarkastisk. Jeg håper det;)
Vet ikke om noen andre ser Days of Our Lives. Forbauser meg ikke om jeg er den eneste i landet som ser Tv-serien Days of Our Lives (I gode og onde dager) ... Det har vært produsert siden 1965 og sendt på norske tv-skjermer siden 1997, og jeg innrømmer at jeg har fulgt med den serien siden 1997. Såpeopera er ikke favorittsjangeren, jeg ser mye spenningsserier og krimserier, og forskjellige andre serier, egentlig, så det er litt rart at jeg følger med på såpeopera siden jeg foretrekker mørk underholdning (horror, thrillere). Men det skader jo ikke å se såpeopera heller. Jeg ser ikke Days of Our Lives på grunn av avhengighet, men mer på grunn av gammel vane. Det som er morsomt med den serien er at absolutt alt kan skje, uansett om det er logisk eller ikke. I forrige uke døde Stefano DiMera nok en gang og de som kjenner til serien, vet godt at Stefano har vært død mange ganger før og plutselig gjenoppstått fra de døde. Så jeg vedder på at han kommer tilbake igjen før eller senere. Det overrasker meg ikke. Favorittkarakterene mine i den serien er: Stefano DiMera, EJ DiMera og Sami Brady. Disse liker jeg godt fordi de er ikke redde for konfrontasjoner (det er ikke jeg heller) og står på sitt uansett hva og er litt skurkeaktige. Slue. Det er slike karakterer jeg liker best i bøker og på skjerm. "Skurkene". Er det noe jeg er lei av så er det karakterer og folk ellers som skal være så sukkersøte 24 timer i døgnet, livredde for å ikke bli likt. Det er ikke ekte og det må være fryktelig slitsomt å smile hele tiden. Vil heller stå på mitt så lenge man ikke går over streken, istedet for å smile sukkersøtt hele dagen og være såkalt bestevenn med alle. Det er ikke menneskelig. Foretrekker de ekte og ærlige, både når det gjelder karakterer og mennesker. Jeg er litt sær sådan:)
Har dere lest disse bøkene og hva leser dere i helga?
Ukas låt går til Goo Goo Dolls. Trodde de var oppløst for mange år siden, men de har gledelig holdt sammen siden midten av 80 - tallet. Jeg hørte mye på dem før jeg begynte å høre på mørkere musikksjangere og det er morsomt at mange band holder sammen så lenge, både i 30 og 40 år. Skjønner ikke hvordan de får det til.
Ukas låt: Long Way Home av Goo Goo Dolls
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar