"Ja," sier hun alvorlig. "Jeg er helt satt ut." Noe er annerledes i ansiktet hennes - det er som om to gardiner har blitt trukket fra midt i det. Jeg sniker til meg et blikk på Jude. Jeg ser at hun har krøpet sammen i et hjørne av seg selv, sånn som jeg gjør i krisesituasjoner. Jeg har et gjemmested hvor ingen kan nå meg, uansett hva som skjer. Jeg ante ikke at hun også har det.
Tvillinger krangler også
Tvillingene Jude og Noah har et utrolig sterkt bånd. Mon skulle tro at det båndet ville vare evig for som kjent er tvillingbånd sterkere enn noe annet vennskapsforhold. Til tross for deres sterke bånd, er de meget forskjellige. Jude er den frittalende og joviale. Hun blir lett kjent med folk og er ofte den som prater for dem begge. Noah er stikk motsatt. Den stille og som har lett for å trekke segt tilbake. Han foretrekker å tegne i eget selskap. Gjenskape virkeligheten gjennom kunsten.
Jude og Noah har et tett bånd helt til de er tenåringer da nesten alt forandrer seg og de må tilpasse seg i nye omstendigheter. De glir mer og mer fra hverandre, og samtidig prøver de å holde på fasaden. På grunn av familieomstendigheter blir ikke noe som før, og sjalusi kan ødelegge både vennskap og søskenforhold. Tvillingene bytter på å fortelle fra hvert sitt perspektiv, og de tar med de viktigste punktene i livet, forandringene som velter om mest.
Viktige temaer er ikke alltid nok
Denne boka har fått mye skryt verden rundt, og er elsket av både ungdommer og voksne. De har falt for både handlingen og språket, noe som er en gåte. Handlingen er meget forutsigbar, tvillingene oppfører seg mye yngre enn det de er, og språket er overdramatisk og prøver å fremstille det som poetisk og vakkert, men det blir som regel kleint. Det blir for mye av alt og det blir da kvelende i lengden. Mange har falt for denne skrivestilen, men for noen kan det bli for overdrevent. Forfatteren prøver for hardt å gjøre teksten levende og spille på leserens følelser, men av og til blir man ikke helt overbevist. Det boka skal ha skryt for er at den tar opp viktige temaer som homofili og ensomhet, det er det ikke mange ungdomsbøker som nevner. Det er temaer mange ikke snakker høyt om, og selv om man ikke sliter med noen av delene så får man kanskje en forståelse for begge temaene underveis mens man leser. Det er bare sunt å sette seg inn i andres perspektiv av og til. Men viktige temaer i en bok er ikke alltid nok. Man skal overbevise, dra leseren inn i historien og la leseren føle det man leser, men det er ikke alltid det skjer, og da er det noe som mangler. Det er ikke nødvendigvis nok til å gjøre en bok god og uforglemmelig.
Som sagt er det mange som har forelsket seg i denne ungdomsboka og klamret seg fast til den. Den har uten tvil et godt utgangspunkt og tar opp viktige temaer, men av og til er det umulig å bli enig med alle når det gjelder meninger. Alle faller ikke for det samme av og til, men det er lett å forstå hvorfor mange har forelsket seg i denne boka, men likevel blir man ikke fan selv.
Jeg gir deg sola er en bok som har fått mange fans og truffet mange rett i hjertet, men for noen andre kan Jeg gir deg sola bli noe slitsom. Av og til kan det bli for mye overdrivelse at man ikke klarer å føle noen form for sympati mens man leser. Beklager for kort anmeldelse denne gang, men det er egentlig ikke noe mer å si om saken. Jeg havner muligens på noens svarteliste etter denne bokanmeldelsen, men det får jeg bare leve med ...
Bakpå:
FRAM TIL DE ER TRETTEN, ER forholdet mellom Jude og og tvillingbroren Noah usedvanlig nært. Noah er en einstøing som tegner konstant og forelsker seg i den karismatiske nabogutten, mens Jude er våghalsen som stuper fra klipper, går med rød leppestift og snakker for dem begge.
Men tre år senere, når de er seksten, snakker Jude og Noah nesten ikke sammen lenger. Noe har skjedd, og det er i ferd med å ødelegge dem begge.
Det er Noah som forteller om de første årene, Jude om de senere. Det tvillingene ikke er klar over, er at de hver for seg bare har halve historien, og hvis de bare kunne finne sammen igjen, ville de hatt en sjanse til å gjenskape det livet de hadde sammen.
Jeg gir deg sola er en altoppslukende leseropplevelse om skjebne, kjærlighet, liv og død - en roman som vil få leseren til å snappe etter pusten og gråte og le - alt på én gang.
Originaltittel: I'll Give You the Sun
Norsk tittel: Jeg gir deg sola
Forfatter(e): Jandy Nelson
Sjanger: roman
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 422
Forlag: Dial Books
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 09.01. - 21.01. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2 (Godt utgangspunkt, men skrivemåten blir for overdrevent).
Tittel: 4 (Koselig og fin tittel, men fristelsen til å lese boka er ikke helt stor).
Omslag: 4 (Kreativt og oppfriskende. Litt utenom det vanlige).
Baksidetekst: 2 (Tja, tviler på at det er en bok for meg, men det skader ikke å ta en sjanse).
Skrivemåte: 2 (For overdrevent og forfatteren prøver for hardt å spille på følelser uten at det funker).
Favorittkarakter: Ingen skilte seg godt nok ut til å bli en favoritt.
Slutten: 2 (Hverken tankevekkende og heller ikke noe som setter spor etter seg).
Høydepunkt: Tar opp viktige temaer og likte de vekslende perspektivene).
Lavpunkt: Språket blir for overdrevent og det er en bok som ikke overrakser på noen måte.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Terningkast 1?
SvarSlettJa, det ble dessverre det. En populær bok, men for meg ble den litt vel spesiell. Ikke helt min type bok. :/
Slett