29. mars 2016
Everest av Odd Harald Hauge - spenning i høyden
- I morgen starter ekspedisjonen for alvor.
Sir Richard var et eneste stort glis da han kom inn i spiseteltet og stilte seg bredbeint midt på gulvet med hoftefeste. - Neste mål er Advanced Base Camp. Det tar to dager opp dit, vi blir der et par dager, og deretter er det én dag ned hit igjen. Regn med at vi er borte fem dager.
Han avsluttet med å gni hendene mot hverandre, før han snudde på hælen og gikk igjen.
Uventet ekspedisjon ...
Martin er Audis reklamemann. Han er egentlig eventyrer, og Audi hyrer ham til å reklamere for dem i ekstreme situasjoner. Selv er han desperat etter en ny ekspedisjon for det er en stund siden sist. Fra spøk til virkelighet kommer denne utfordringen; at han skal komme seg opp til toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest, til tross for at han er ingen erfaren klatrer, men han får heller ingen valg. Han blir med på ekspedisjonen med beryktede Sir Richard Lawrence og noen andre som består av svært forskjellige personligheter, og som har hvert sitt motiv for å nå toppen. Utfordringer står i kø, både når det gjelder vær, rasfare og høyde, men også hvordan man forholder seg til hverandre og sherpaene. Vil de klare å komme seg til topps, eller blir det bare forhindringer?
En thriller som faktisk er spennende
Det er ikke mange thrillere som er så spennende som de skal ha det til. Fra denne kanten leses det mye skrekk og thrillere, men det er sjeldent at noe gir inntrykk eller engasjerer. Det skjer bare noen få ganger, men Everest er en av de få gode thrillerne som er både troverdig og som holder på interessen hele veien. Denne leseren har det dessverre lett for å kjede seg, Det er ikke alle bøker som holder på interessen, til tross for at ingen bøker blir avbrutt, så denne boka føltes for en gangs skyld ikke ut som tvangslesing fordi lesingen gikk av seg selv uten at det føltes ut som om man måtte lide seg gjennom det. Det er sjeldent fordi det er ofte vanskelig å finne bøker som man blir dratt inn i.
Forfatter Odd Harald Hauge har selv vært på Mount Everest og det var i 2007. Han kom seg ikke på toppen fordi han og de andre som var med måtte snu på grunn av at værendringer kunne oppstå, og de måtte snu for sikkerhets skyld. og de måtte også komme seg ned i god tid. Til tross for at han ikke nådde toppen, kom han seg langt opp og hans erfaring vises godt i denne thrilleren. Man vet godt om forholdene til vær, rasfare og hvordan man takler høyde eller ikke fra før, men det er ofte lett å ikke tenke på at det må klatres i små etapper, det kreves mye samarbeid, prøve å ha med seg kun det viktigste og være i god form.
Å sprenge grenser
Ofte er det fascinerende å tenke på hva som gjør at folk vil for alt i verden bestige Mount Everest. Er det for å overvinne frykten? Gjør de det for å bevise noe for seg selv eller andre? Er det for å få et navn og bli kjent for noe stort? Hva er greia? Det er veldig fascinerende både når man leser om Mount Everest og når man ser filmer og dokumentarer om det. Det er spennende at folk velger å gå litt lenger enn andre samme hva motivet er. De gjør alt for å overgå seg selv. Det er både inspirerende og gåtefullt på en gang.
Det er ikke bare omgivelsene som vekker interesse i boka, men det er også karakterene. De er spennende hver for seg på hver sin måte, og vi blir godt kjent med dem alle på godt og vondt. De har sine småkrangler og blir man noen gang godt nok kjent med noen? Karakterene som var mest givende å lese om var Sir Richard, Martin og Mark. Den ene dagen er de "perlevenner" og neste dag tåler de nesten ikke trynet på hverandre. Det er ikke alltid godt å vite hvor de har hverandre hen, noe som også er meningen. Det er en fin kontrast mellom samholdet og omgivelsene. Ikke alt er helt til å stole på.
Everest er en troverdig thriller om frykt, selvransakelse, mistillit og prøve å gjøre de rette valgene. Boka er full av atmosfære, består av levende karakterer og miljøbeskrivelsene er så gode at det føles ut som om man er der selv. En kald og ubehagelig thriller som er litt utenom det vanlige.
Bakpå:
Martin Moltzau er en verdenskjent eventyrer, to ganger kåret til Explorer of theYear. Men han har et problem: Det begynner å bli lenge siden den siste bragden.
Martin er ingen fjellklatrer. Likevel lar han seg presse til å bestige Mount Everest for å beholde en lukrativ sponsorkontrakt. Han kjøper seg inn i en kommersiell ekspedisjon ledet av den britiske klatrelegenden Sir Richard Lawrence.
Ekspedisjonen preges av mistenksomhet og dårlig samhold fra første stund. Samtidig som gruppen kjemper seg opp mot jordens høyeste punkt, blir livsfarlige løgner og halvsannheter avslørt.
På 8000 meters høyde entrer de dødssonen, og kroppen stenger av funksjon etter funksjon for å spare oksygen. Klokken tikker, og selv en liten feilvurdering blir skjebnesvanger.
Originaltittel: Everest
Forfatter(e): Odd Harald Hauge
Sjanger: thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 311
Forlag: Kagge
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016 (Innbundet)
Lest: 10.03. - 17.03. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 5 (Sterkt thrillerplot om verdens mest kjente fjell).
Tittel: 5 (Bunn i grunn det som gjorde meg interessert i boka for jeg liker å lese om og de dokumentarer forbundet med Everest, fiksjon eller ikke).
Omslag: 6 (Realistisk og fengslende).
Baksidetekst: 5 (En fristende baksidetekst).
Skrivemåte: 6 (Troverdig, levende, gode karakterbeskrivelser og miljøskildring. Det er nesten som å være der selv).
Favorittkarakter: Sir Richard. Jeg liker den mystiske karakteren som man ikke vet helt om man skal like eller ikke. Man blir nysgjerrig på ham.
Slutten: 3 (Ikke helt det store og det ble som jeg hadde gjettet. Ingen overraskende slutt og heller ingen slutt som setter spor etter seg).
Høydepunkt: Endelig en thriller angående Mount Everest og troverdige skildringer.
Lavpunkt: Boka er for kort, og slutten ble mer som forventet.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Etiketter:
anmeldelse,
anmeldereksemplar,
Kagge,
Odd Harald Hauge,
thriller,
voksen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg sitter her og ler, fryder meg over en sjeldent overstrømmende omtale fra din side :) Herlig at du likte den, og jeg er helt enig i at forfatteren har greid thrillerknepet bedre enn de travleste thriller-skriverne :) Helt enig med deg at boken var for kort, og jeg skjønner hva du mener når du sier at slutten var forutsigbar. Jeg regner slutten fra når de nådde toppen, og etter det skjedde det jo litt av hvert som jeg ikke hadde forventet meg.
SvarSlettJa, du får nyte det for det er ikke ofte det skjer og det blir nok lenge til neste gang:)
SlettAlt i alt en veldig god thriller. Etter at de nådde toppen var det mye som skjedde, men det var måten boka ble avrundet på som ble vel forutsigbart for meg. Men ellers er det en veldig god thriller med uvanlig setting og karakterer!:)
Håper å komme over like gode thrillere og andre gode bøker senere i år, men jeg har mine tvil og det er ikke meningen å være kresen, men en sjeldent gang hender det seg at jeg kommer over en svært god bok. Håper denne ikke blir den siste godbiten;)
Så artig at du også likte denne godt.:) *smiler* Å lage en slutt på en slik bok er kanskje ikke så lett? Så filmen Everest på flyet natt til i går...mye som er likt der med boka, faktisk- men så er det samme fjellet og de samme utfordringene de står overfor da.. Filmen var utrolig sterk, synes jeg..
SvarSlettUtrolig, men sant:) Det er sjeldent jeg kommer over bøker jeg liker godt. Mon skulle tro jeg ikke liker å lese, men det gjør jeg, men ofte er det vanskelig å finne en bok som engasjerer og treffer:) Hvis du skjønner hva jeg mener?:)
SlettOg ja, kan tenke meg at det må være vanskelig å finne på en god og uvented slutt på slike thrillere, men har kommet over noen få thrillere med avslutninger som setter sine spor etter man leste boka. Det var det eneste jeg savnet med denne:)
Jeg så filmen Everest i januar og det er en god og sterk film,spesielt slutten. Og jeg er enig at både filmen og boka har sine likheter selv om de ikke har noe med hverandre å gjøre. Spesielt gruppedynamikken minte meg litt på om de i boka:)
Ja, jeg skjønner. Artig at du endelig fant en.
SvarSlettJeg synes de var hakket mer omsorgsfulle overfor hverandre i filmen enn i boka, særlig var lederen for gruppa det. og så var det artig å se kommunikasjonen mellom klatreteamet og basecamp.
Ja, bare synd det skjer for sjeldent. Det var vanskelig å finne en bok som tar meg med storm så skulle ønske det skjedde oftere:)
SlettEnig med deg i det. I boka var de røffere, sa sine meninger og var tøffe på hver sin måte, men i filmen var de mer sammensveiset og lederen i filmen hakket mer bløthjertet. Hadde ikke lederen i filmen vært så bløthjertet, kanskje ting hadde blitt annerledes? Hvem vet?
Veldig morsomt å lese en omtale av en bok som du likte så godt :D Da blir man veeeldig fristet til å gi den en sjanse ;)
SvarSlett- Siri
Takk for det, det er jo sjeldent at det skjer:) Håper du ble så fristet at du kommer til å lese den for det er virkelig verdt det:)
Slett