"Intelligente mennesker klarer seg bra fordi de kan engasjere seg selv," sa Boxer. "De trenger ikke stimuli utenfra. De kan underholde seg selv, tenke, observere og beregne. Og alt det er bra. Når det er sagt, må jeg også si at man ikke bør være for intelligent, for man må komme overens med folk. For eksempel for å overtale vaktene til å være hjelpsomme og avstå fra mishandling. Man må være i stand til å etablere et gjensidig forhold til kidnapperne, slik at man i oppturene og nedturene i en forhandlingsprosess klarer å bevare kontakten."
Robert Wilson er kanskje aller mest kjent for boka; Et lite drap i Lisboa. Nå har forfatteren kommet med en ny krimserie med Charles Boxer i hovedrollen. Charles Boxer har tidligere vært både politietterforsker og soldat. Nå er han frilans som kidnappingskonsulent.
Mye på en gang
I Den største straffen er det veldig mye som skjer. Riksmannsdatteren Alyshia D'Cruz er bare 25 år og lever et bekymringsløst liv i London helt til hun blir kidnappet. Charles Boxer får et oppdrag om å komme i kontakt med kidnapperne og det som er så spesielt med denne kidnappingssaken er at de ikke krever løsepenger, noe kidnappere vanligvis er ute etter. Hvorfor har de da kidnappet henne da de ikke krever penger? Mens Charles Boxer prøver å komme til bunns i det, får Alyshia virkelig gjennomgå. I mellomtiden planlegger London sommer OL. Alyshias far er indisk, og han vil starte en el - bil produksjon. Har noe med alt dette noe å gjøre med kidnappingssaken eller har kidnapperne helt andre motiver? Og vil Charles Boxer klare å løse saken helt alene?
Spennende hovedkarakter
Charles Boxer er en forfriskende person. Han går sine egne veier og gir aldri opp. Han er ikke en helt vanlig fyr. Han har sine egne måter å jobbe på og en spesiell måte å straffe andre på, noen liker det og andre ikke. Han er ikke den som gir opp med det første og som lytter til sine sterke psykologiske innsikter. Og som de andre karakterene i boka har han også sine mørke hemmeligheter.
Selv om innholdet har en handling der mye skjer, oppleves det ikke som rotete eller famlende. Det er bare det at ikke alt var like interessant å lese om. Ikke alle aspektene i boka var like fengslende. At persongalleriet var meget stort, gjorde heller ikke noe. Det ble ikke forvirrende og man blir heller ikke "lost". Forfatteren skriver på en oversiktelig måte og han er meget god når det gjelder miljøbeskrivelser. Det gjør det lett å se for seg stedene karakterene befinner seg.
Den største straffen ble en stor skuffelse og ikke den krimboka man hadde forestilt seg. Det beste var Charles Boxer som var noe annerledes hovedperson i en slik krimbokserie. På grunn av ham blir også neste bok lest. Spennende hovedrolleinnehaver, men ingen fengslende handling. Krysser fingrene for at neste bok i denne serien kanskje er bedre.
PS: Dette er første bok i Charles Boxer serien.
Bakpå:
Den største straffen er første bok i Robert Wilsons nye serie om den private kidnappingskonsulenten Charles Boxer.
Alyshia D'Cruz lever et tilsynelatende perfekt liv i London. Hun er 25 år gammel, blendene vakker - og datteren til en av Indias rikeste menn, mangemilliardæren Francisco D'Cruz. Så blir hun bortført.
Det blir Charles Boxer, tidligere politietterforsker med sine egne hemmeligheter, som får oppdraget med å kommunisere med kidnapperne. Da de ikke krever en løsesum, begynner Boxer å ane uråd. Er det noe oppdragsgiverne ikke forteller ham?
Det skal vise seg at et storpolitisk spill foregår i kulissene bak bortføringen - med forgreininger til både Pakistan og India. Et livsfarlig spill som truer både Storbritannias forberedelser til de prestisjefylte olympiske leker og Francisco D'Cruz' forretningsimperium.
Originaltittel: Capital Punishment
Norsk tittel: Den største straffen
Forfatter(e): Robert Wilson
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 450
Forlag: Orion Publishing Ltd
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Min utgave: 2013 (Heftet)
Lest: 16.11.2015 - 22.11.2015
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2 (Platt og uengasjerende. Man vet hva som skjer og blir ikke overrasket).
Tittel: 4 (Spennende og det var det som ga meg størst lyst til å lese boka).
Omslag: 4 (Liker fargekombinasjonen og omslaget hadde vært tøffere uten ansikt på. Er ikke helt fan av omslager med ansikt(er) på, jeg vil heller forestille meg karakterene).
Baksidetekst: 3 (Litt nysgjerrig blir man, og baksideteksten røper heldigvis ikke noe selv om den er unødvendig lang).
Skrivemåte: 2 (Langtekkelig. Jeg har ikke noe i mot langtekkelige bøker, men denne var vel langtekkelig. Det tar lang tid før noe skjer).
Favorittkarakter: Charles Boxer. Han hadde mer dybde enn de andre og er veldig røff.
Slutten: 2 (Lite overraskende).
Høydepunkt: Lettlest og spennende hovedrolle.
Lavpunkt: Ikke alle vendingene i boka var like spennende å lese om.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Synd starten på serien ikke falt i smak. Denne har jeg ikke lest, men bok nummer to i serien, Dere finner meg aldri, likte jeg veldig godt. Takk for at du minnet meg på at jeg skal se etter Stealing people når jeg er i London på lørdag :)
SvarSlettJa, den første boka var ikke helt det store, men hvordan jeg liker den andre boka i serien er foreløpig hemmelig;) Og ingen årsak. Jeg har ikke vært i London siden 1999, men likte byen godt. Jeg liker hvordan de tar vare på det gammeldagse. Det har jeg sansen for. God tur om vi ikke snakkes før:)
Slett