25. februar 2016
Barneloven av Ian McEwan - stillferdig roman
"Det er greit. Hva gjelder det?"
"Vi fikk telefon fra en advokat som representerer Edith Cavell sykehus i Wandsworth. Det haster med blodoverføring til en kreftpasient, en sytten år gammel gutt. Han og foreldrene nekter å gi sitt samtykke. Sykehuset vil -"
"Hvorfor nekter de?"
"Jehovas vitner, My Lady."
"Jeg forstår."
"Sykehuset vil ha en midlertidig forføyning som tillater dem å gjennomføre det i strid med deres ønsker."
Valgene mellom rett og galt ...
Trøbbel på hjemmebane og på jobb
Fiona Maye er en høyt respektert kvinne som tilhører overklassen i London, men holder fasaden? Ekteskapet er på vei downhill, og på jobb møter hun på en enda større utfordring. Er hun en kvinne som klarer alt, eller er hun bare et menneske hun også? Dette er en bok om folk som ser ut til å ha alt; et godt liv, kjærlighet, rikdom og karriere. Ikke nok med at Fionas ekteskap med Jack (som er universitetsprofessor) går i stampe, men på jobb kommer Fiona over sin vanskeligste sak noen sinne. Hun er høyesterettsdommer og tar for seg familie/ - og barnesaker. Denne gang handler det om en 17 år gammel gutt som har blodkreft. Dilemmaet er at 17 - åringen og foreldrene hans tilhører Jehovas vitner og de er i mot alt som heter blodoverføring og medisinsk behandling. De har ingen tro på slike ting, akkurat som de som er medlemmer av scientologien. De har heller ingen tro på medisiner og annet hjelp for å bli frisk når man er syk, selv om Jehovas vitner og Scientologien er to helt forskjellige ting. Så Fiona står over en vanskelig sak og samtidig må hun prøve å holde på sin mann som er på vei ut av ekteskapet.
Rolig og troverdig fremstilt
Ian McEwan tar for seg alvorlige teamer i en og samme bok på en stillferdig måte. Selv om det er mye drama på en gang, blir det likevel ikke for mye og heller ikke overdramatisk. Problemene er fremstilt på en rolig og troverdig måte. Han tar opp problemet hva som er viktigst av karriere og ekteskap? Eller om det går an å ta vare på begge deler. Det er jo kanskje også uvant for en kvinne som nærmest blir sett på som en "stålkvinne" og har kontroll på alt, men brutalt havner i situasjoner som er nærmest håpløse. Hvor uvant må det ikke være for henne? Man føler på nesten den samme håpløsheten som henne mens man leser. Det er som om man selv blir involvert i det hele. Så troverdig skriver Ian McEwan. Det som skuffer litt med det hele er slutten. Den er noe famlende og ikke så sterkt oppbygd som resten av innholdet.
Selv om dette ikke er en stor bok, har den mye innhold, og viktige emner. Denne boka er et bevis på at alle møter motgang her i livet, også dyktige og suksessrike folk; dette er også et eksempel på at noen møter mer motstand enn andre. Ingens liv går på skinner. Samme hva man har og ikke har i livet. Det spiller ingen rolle. Motgang rammer alle på et eller annet tidspunkt.
Barneloven er som sagt en kort bok og dermed blir det en kort anmeldelse av den grunn. Det er mye som skjer og man vil ikke røpe noe for noen, men denne er en viktig og god bok å få med seg. Den nøkterne fortellermåten alene er en god grunn i seg selv.
Bakpå:
Ian McEwan leverer nok en gang en dyptgripende roman der
han briljerer som en av Vestens fremste nålevende forfattere.
Fiona Maye er høyesterettsdommer for familieretten i London. Hun er svært intelligent, velrenommert og dypt engasjert i faget sitt, der hennes ekspertise ligger i spørsmål knyttet til kultur og religion.
Men Fionas yrkesmessige suksess har resultert i en barnløs tilværelse, og har etterhvert også gått på bekostning av ekteskapet. Etter en heftig krangel flytter mannen ut. Bruddet og tanken på barna hun aldri fikk, skaper et tomrom i henne, og hun graver seg ned i jobben for å unnvike følelsene sine. Samtidig dukker det opp en svært kompleks sak der en 17 - årig gutts liv står i fare. Gutten behøver blodoverføring for å overleve, men som medlemmer av Jehovas vitner har både han og familien problemer med å akseptere behandlingen. Tilfellet vekker voldsomme følelser og et usedvanlig engasjement hos Fiona.
Utfallet av saken blir skjebnesvanger for både gutten og Fiona, og jaget etter å gjøre det rette - og ikke minst redde ekteskapet - setter henne på en nervepirrende prøve som holder leserne fengslet helt til siste side.
"Uvanlig kontrollert, måteholden og
presis skjønnlitteratur. Mesterlig."
The Observer
"Gripende."
Mail on Sunday
Originaltittel: The Children Act
Norsk tittel: Barneloven
Forfatter(e): Ian McEwan
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 219
Forlag: Nan A. Talese
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 09.11.2015 - 15.11.2015
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (Et godt og engasjerende plot).
Tittel: 3 (Minner om pensumbok selv om det ikk er det).
Omslag: 4 (Enkelt og greit, men det pirrer ikke nysgjerrigheten noe særlig).
Baksidetekst: 4 (Det engasjerer og man får lyst til å lese boka).
Skrivemåte: 5 (Nøktern, troverdig og det blir ikke "for mye").
Favorittkarakter: Fiona. Er egentlig aldri glad i kvinnelige karakterer i bøker fordi de har en tendens til å overdrive det ene og det andre, men Fiona virker ekte på mange måter.
Slutten: 3 (Atmosfærisk, men ikke helt det store).
Høydepunkt: Den nøkterne skrivemåten, og sterke karakterer.
Lavpunkt: Det virket litt chick - lit aktig i begynnelsen, men det var det heldigvis ikke og slutten var så som så.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Etiketter:
anmeldelse,
anmeldereksemplar,
Gyldendal,
Ian McEwan,
roman,
voksen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Skummet bare fort nå, siden jeg har denne på vent.. Godt at du likte den ganske godt.Ha en fin kveld Ina.:)
SvarSlettDet går bra. Jeg vil helst ikke vite andres vurderinger før jeg har lest en bok selv, så kjenner den følelsen:) Man vil jo vite minst mulig om en bok:)
SlettDette er en god roman så du har noe å glede deg til hvis du bestemmer deg for å lese videre:)
Ha en fin kveld du også og morsomt innlegg du kom med på norske bokbloggere i dag:) Ha en riktig fin kveld du også:)
Glad du likte... Det gjorde jeg også.
SvarSlettGodt at vi er enige:)
SlettDen har jeg lest om mange ganger. God omtale. Du beskriver den slik at jeg får lyst til å lese den. Først tenkte jeg at jeg ikke har lest noe av forfatteren. Men det har jeg jo! To bøker i 2015! Kanskje de ikke har satt noen spor etter seg. Litt skremmende faktisk, jeg bruker å huske bøker. Håper denne vil gjøre det. Nå har jeg reservert den på biblioteket.
SvarSlettTakk:) Og godt å høre at jeg av og til skriver om en bok som frister:)Jeg har ikke lest noe av ham før, men det ga mersmak, så jeg skal lese boka hans "Lørdag" senere i år:)
SlettDet er sjeldent at bøker setter spor i meg også, men likevel klarer jeg aldri å glemme handlingen i en bok. Det kan gå 15 - 25 år og jeg husker fremdeles handlingen i bøkene jeg har lest. Men i det siste har jeg savnet bøker som hjemsøker lenge etterpå at man nesten ikke klarer å gjøre annet enn å tenke på boka etter at den er ferdiglest. Det er lenge siden sist.
Godt du har reservert denne. Håper du liker den. Og jeg er spent på hva du kommer til å skrive når den er ferdiglest:) Det er en god roman:)
ohh, dette hørtes veldig spennende ut :D ! Flott omtale!
SvarSlett- Siri
Takk for det:) Det er en interessant og tankevekkende bok. Vel verdt å få med seg:)
Slett