- Flora lovet å aldri huldre med meg!
- Hun huldrer ikki med deg! Hun bare exists, og hennes nærvær påvirker deg så du kommer til å miste forstanden. Mennesker tåler ikke å omgås andre arter over lengre tid, det er hovedgrunnen til alle reglene Skogstinget lager. De er der for at menneskeslekten skal kunne eksistere. Men verken Flora eller du kan noe om dette. Ingen har lert dere, og når jeg prøver å ta tak i den totale uforstand, så nekter du å høre etter.
Erik er forbannet på sin såkalte lærer Jack Flink. Jack Flink later som om han er lærer, men egentlig underviser han Erik og en liten hemmelig gjeng på skolen om magiske vesener, og alt om trolldom. I forrige bok forelsket Erik seg i hulderen, Flora, og han hater for tiden Jack Flink fordi han maser om at Erik skal holde seg unna henne til enhver pris. Relasjoner mellom menneske og magiske vesener er alt annet enn bra. Men klarer han å holde seg unna henne? Samtidig har han flere problemer. Moren hans er innlagt, og det er bare Erik som vet at det er fordi begge har evnen til å se det få andre ser, samtidig plages han med fæle mareritt nesten hver natt. Hvordan skal han takle alt sammen? Det er jo ikke bare å snakke med faren sin som han bor med for han vil ikke forstå eller tro på det Erik sliter med.
En mørkere oppfølger
Forbannet er oppfølgeren til
Hulder, og andre bok i Kiretrilogien, (Kire er bakvendt for
Erik), og trilogien har tatt en mørkere retning enn det den gjorde i
Hulder, da den var mer komisk. Men nå har trilogien fått en
alvorligere undertone, karakterene Erik, Lena, Flora og Jack Flink må
ta vanskeligere avgjørelser. Det verste med det hele er om de kan
stole på hverandre eller ikke. Og min favorittkarakter fra denne
trilogien for tiden er Jack Flink. Han er ubetalelig. Han er veldig
sarkastisk, og blandingen av norske og engelske ord, og lager gjerne sine egne ord attpåtil, er bare herlig.
Han er også en fyr man ikke riktig vet hvor man har; om man skal
stole på det han sier og mener eller ikke. Det er han som bærer
showet. Relasjonen mellom ham og Erik er rene underholdningen og det
på en positiv måte. Det er ikke bare dystert lesing, men også
humor.
Det trilogien også skal få et pluss
for er at det er fantasy blandet med norsk natur. Tonje Tornes bygger
opp trolsk stemning og gir den norske naturen en stor dose mystikk.
Hun er dyktig på atmosfære, gi liv i karakterene og selv om
oppfølgeren er litt mørkere har den fremdeles humoren i god behold.
Denne leseren har alltid hatt «angst»
for oppfølgere, spesielt i trilogier for ofte føles bok nummer to
som et «tomrom», en bok uten innhold, før den tredje og siste boka kommer, men det
opplevde jeg ikke med denne oppfølgeren. Det var mye som skjedde, og det føltes ikke ut som en ubetydelig
oppfølger.
Dette er en kort anmeldelse av meg
siden dette er en oppfølger. Fordi det er begrenset hvor mye man kan
skrive om en oppfølger enn enkeltstående bøker. Man vil jo ikke
røpe noe som helst, så da er det greit å anmelde oppfølgere kort
og greit.
Forbannet er en verdig oppfølger
hvor man blir enda bedre kjent med karakterene og det er bare bra at
trilogien tar en mørkere vending. For i fantasysjangeren er det
viktig at det gode kjemper mot det onde. (Noe som er hovedingrediens i fantasysjangeren). Boka handler også om mot,
det å prøve å stå sammen om noe og innholdet har også en del sarkasme på lur. En verdig oppfølger
på godt og vondt.
Bakpå:
Det var Fjeldbergs ansikt, men likevel ikke. Øynene hans var blitt helt gule nå, med svarte pupiller.
- Du er min! sa han med raspende og mørk stemme.
Erik prøvde å få kontroll over pustingen sin. Kulden kastet seg over ham og fikk huden til å nuppe.
- Du er ikke Fjeldberg, sa han så rolig han kunne.
- Du er mitt magiske barn, var svaret.
Det så ut som om det var en annen munn bak leppene til Fjeldberg. Det var noe der inne som bevegde seg litt før ordene kom ut.
- Jeg eier meg selv, sa Erik og grøsset.
- Nei, sa stemmen igjen. - Sjelen din tilhører meg.
- Hvem er du?
Erik klarte å bekjempe impulsen til å ta puten foran ansiktet. Istedet dro han i snoren ved siden av seg i et håp om at noen snart ville høre dem.
- Jeg ser deg. De kaller deg Kire fordi du ikke kan hete det samme som meg.
- HVEM ER DU?!
- Gamle - Erik
FORBANNET ER ANDRE BOK I KIRE-SERIEN
Originaltittel: Forbannet (Kire, #2)
Forfatter(e): Tonje Tornes
Sjanger: fantasy
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 338
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2015
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 27.09. - 11.10. 2015
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (Stemningsfullt og mer fart i denne enn forgjengeren).
Tittel: 5 (Har sansen for tittelen og den passer også utmerket til innholdet).
Omslag: 4 (Jeg er ingen fan av at det er ansikt/ansikter på bokomslagene fordi jeg vil forestille meg karakterene, men på dette omslaget er det litt stilig, spesielt fargene og øynene).
Baksidetekst: 2 (Synes det er bedre med et kort handlingsreferat istedet for dialog).
Skrivemåte: 4 (Mye innlevelse, gode dialoger og stemningsfullt).
Favorittkarakter: Jack Flink. En morsom fyr som man ikke blir helt klok på.
Slutten: 3 (Mer som forventet og ingen cliffhenger for min del, men vil likevel gjerne lese neste bok også).
Høydepunkt: At oppfølgeren ikke bleknet i forhold til forgjengeren, og det er mye som skjer.
Lavpunkt: Litt forutsigbart for oss voksne, men det gjør ikke noe.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar