29. november 2015

Akademimordene av Martin Olczak - interessant krimplot, men ikke noe minnerikt


Per Birkenfeldt nekter å ta imot personbeskyttelse. Claudia reiste seg i en sånn fart at plaststolen nesten falt bakover.
- Nekter?
- Ja, han nekter.
- Det er en jævla galning der ute som dreper akademimedlemmer på løpende bånd. Fem av hans kolleger er nettopp blitt kaldblodig drept. Og han nekter å ta imot beskyttelse?

En krimbok for spesielt interesserte ...

Det spres frykt i Stockholm, da en "gærning" plaffer ned personer med en gammeldags pistol som bruker krutt istedet for patroner. Den skyteglade har blitt observert med hatt og frakk som mektige menn brukte på 1800 - tallet. Det ofrene har til felles er at de er medlemmer av Akademiet, som også deler ut Nobelprisen i litteratur. Det er igjen nå 18 medlemmer av Akademiet, og politiet prøver så godt de kan å beskytte de som er igjen, men er det mulig? For man kan jo aldri vite når pistolmannen slår til neste gang og hvem av dem som blir neste offer. Og hvorfor er han ute etter medlemmene av Akademiet?

Før jeg begynte på denne krimboka forventet jeg at dette ville være knusktørt lesestoff, men det var det ikke. Og selv om det ikke var helt min type bok og jeg liker krim så var det den boka jeg likte best i oktober, til tross for at den likevel ikke er noen favoritt. Men jeg leste mange middelmådige bøker i oktober, og Akademimordene var den som skilte seg mest ut, og den jeg likte best i oktober.

Det beste med innholdet er ikke selve handlingen for det var det ikke akkurat noe spesielt med, men karakterene var troverdige og interessante. Vi ble kjent med både deres sterke og svake sider. De opplever både motgang, og håp.

Boka er også lettlest fordi den består av korte og effektive kapitler, slik at lesingen går nesten av seg selv. Jeg har heller ingenting i mot trege handlinger, det er ingen problem, men har heller ikke noe i mot at det også skjer en del ting. Alt trenger ikke å skje på en gang. Da blir det fort overdrevent og det er ikke nødvendig, så denne boka har en fin balanse på nettopp det.

Dette blir en kort anmeldelse av Akademimordene for dette er en type bok som man ikke kan si så mye om uten å ødelegge for andre, og min store skrekk er jo å røpe noe som helst. Akademimordene bød ikke på noe spesielt, men det var heller ikke "bortkastet". For noen kan den være litt tørr for de som ikke er vant til sånn barsk krim, men den er vel verdt å få med seg.

Bakpå:


"Et mysterium på linje med Da Vinci - koden.
Velskrevet, allsidig, spennende og herlig."
BORÅS TIDNING

På dagen 100 år etter forfatteren August Strindberg døde, skytes en mann i hjel i en park i Stockhold. Først tror man at han har vært et offer for et ran som gikk galt.
Ingen tenker noe særlig over at mannen var en del av den ærverdige svenske kulturinstitusjonen Akademiet, som også deler ut Nobeprisen i litteratur. Men dagen etter myrdes ytterligere fire Akademi-medlemmer.

Selv om politiet forsøker å beskytte de 18 gjenværende Akademi-medlemmene, tas de av dage en etter en. Unge Claudia Rodriguez fra drapsavsnittet mistenker at hun står overfor et litterært mysterium. Jakten fører henne til gamle arkiver med dokumenter som er blitt holdt hemmelig i over hundre år.

Men vil hun løse gåten tidsnok til å redde livene både til de gjenværende Akademi-medlemmene og seg selv?


"Dette kommer nok helt klart til å bli 
en TV -serie. For en historie!"
HELSINGBORG DAGBLAD

Originaltittel: Akademimorden
Norsk tittel: Akademimordene
Forfatter(e): Martin Olczak
Sjanger: krim
Målgruppe:
voksen
Antall sider:
387
Forlag: Norstedts
Norsk forlag: Juritzen
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest:
08.10. - 18.10. 2015
Kilde:
anmeldereksemplar
Plot:
4 (Ikke spesielt nyskapende og besettende, men grei og underholdende lesing).
Tittel:
4 (Boka kunne ikke ha fått en annen tittel, men samtidig er det ingen tittel som får den oppmerksomheten som den fortjener).
Omslag: 5 (Det beste av alt, egentlig. Fin kombinasjon av farger og mystisk).
Baksidetekst:
3 (Typisk baksidetekst for krimbøker).
Skrivemåte
:
4 (Lekent og lett. Troverdige karakterer).
Favorittkarakter:
Ingen. Ingen som utmerket seg som favoritt, dessverre.
Slutten: 3 (Ikke særlig overraskende eller sjokkerende. Grei nok).
Høydepunkt:
Spennende karakterer og fin oppbyggning på historien.
Lavpunkt:
Litt tørt og seigt i enkelte partier, men overkommelig.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2015


2 kommentarer:

  1. Flott omtale, og flott at du likte den. Jeg leste den i fjor vår, og trodde jeg husket den, men etter å ha lest din omtale måtte jeg innom min egen for å fylle inn hullene. Ser at jeg har de samme tankene som deg, at karakterene er troverdige men plottet litt søkt. Glede av den hadde jeg i alle fall :)

    SvarSlett
  2. Vet at anmeldelsen min er litt diffus og ikke særlig godt forklart hva boka handler om, men det er vanskelig å skrive så mye om den før noe røpes og det vil jeg for all del ikke skal skje:)

    Men vi er visst enige angående boka at vi likte karakterene bedre enn plottet. Plottet var ikke så verst, men ble ikke helt solgt. Grei bok som underholdning, da:)

    SvarSlett