14. august 2014

Sluket (Grusom, #5) av Jan Tore Noreng - festlig grøss

Han så på bildet på mobilen. Det var noe der som Runar ikke hadde lagt merke til tidligere. Han zoomet inn til venstre i bildet. Det var noen busker på siden av huset, men midt i alt det grønne var det noe som fanget oppmerksomheten hans.
     Bildet ble kornete da han forstørret det, men det var ingen tvil. Helt ute i kanten av fotografiet. Noen som kikket ut mellom bladene i buskaset. Et blekt, lite ansikt med mørke ringer rundt øynene.
Er alle gamle hus hjemsøkt eller er det bare et gammelt rykte?

Tretten år gamle Runar har en vågal mor. Hun har nettopp vunnet i Lotto, kjøpt et sommerhus uten å se på det i virkeligheten, bare sett det på nettet og hun røyker pipe. Ingen vanlig mor med andre ord. Så hun tar med seg mannen og de tre barna sine til det nye sommerhuset som virker temmelig gammeldags. Ingen andre er begeistret over dette kjøpet, men skjønner at ingen kan motsi henne. Runars mor er en meget bestemt dame som vet hva hun vil.

Runar møter en jente som har snoket rundt sommerhuset hans lenge også før han og resten av familien flyttet inn fordi huset er ganske beryktet i området. Det skal ha foregått forferdelige ting der, og det skjer også underlige og skremmende ting mens Runar og de andre bor der. Han og den nye venninnen begynner å lese i bøker om overnaturlige saker og bestemmer seg for å ta saken i egne hender, men er det for farlig? Og hva er den mørke greia som kommer ut av sluket? Og hva er alle de rare tingene de finner i huset?

Sluket er bok fem i bokserien Grusom, men du trenger ikke å lese disse bøkene i kronologisk rekkefølge. Bøkene er skrevet av forskjellige forfattere og det er andre hovedpersoner og hendelser i hver bok. Så det er ingen fortsettelse følger bøker, bare så det er sagt, så du kan enkelt lese disse bøkene i den rekkefølgen du selv ønsker.

Jeg har lest en bok av Jan Tore Noreng og det var i tidligere i år med boka Skyggefødt som også er en grøsserbok. Noreng skriver godt, også i boka Sluket. Karakterene hans er levende, situasjonene er fargerike på en sær måte, og det kommer mange kjappe replikker. Sarkasme liker vi, i hvert fall jeg. Selv om Sluket er en litt typisk grøsserbok der et gammelt hus er hjemsøkt var det likevel småspennende å lese. Syns i grunnen karakterene var mer spennende å lese om enn selve historien for karakterene virket litt originale, og det liker jeg. Karakterer i bøker har lett for å bli til pappfigurer, men det var ikke disse. De var litt underholdende på hver sin måte. Det jeg vil trekke neangående boka er at selve historien, om hjemsøkingen ikke var særlig original. Har lest og hørt mange lignende historier før og boka kunne gjerne ha vært en tur innom språkvasken for det dukket opp noen unødvendige skrivefeil her og der som kunne ha vært unngått. Ja, jeg vet, jeg legger merke til den minste ting og henger meg opp i det. Tilgi meg, jeg kan ikke noe for det for jeg har alltid vært sånn ...

Sluket er en lettlest og smågøyal grøsserbok som passer godt til denne høstmåneden nå som det blir tidlig mørkt om kveldene. Selve historien var ikke særlig original eller fengslende, men det var karakterene. De var noe for seg selv og skulle ønske jeg kunne bli bedre kjent med dem. Enkel og grei bok for ungdom som vil prøve seg på grøssersjangeren.
Bakpå:

Moren til Runar har vunnet i Lotto og kjøpt sommerhus for pengene. Nå skal familien tilbringe sin første sommer i Sørvik. Men alt er ikke som det skal være i huset. Først finner Runar et gammelt amputasjonssett på loftet. Så blir huset invadert av fluer. Til slutt begynner noe å komme opp fra sluket.
    Henger dette sammen med den gale baronen som bodde der før? Og kan Runar og den nye venninnen, Ulla, løse mysteriet og stanse det som er på vei opp fra sluket?

Et nytt rykk og Runar ble tvunget ned. Han lå med albuene mot bunnen av dusjen nå, og forsto at den svarte hånden forsøkte å trekke ham ned i avløpet.
   Men det var jo ikke mulig! Noe beveget seg nede i sluken, under metallsilen. Et stort hvitt øyeeple kikket på ham fra dypt der nede. Blunket. Stirret. Observerte ham.
Originaltittel: Sluket
Forfatter(e): Jan Tore Noreng
Sjanger: grøss, spenning
Målgruppe: barn/ungdom
Antall sider:
137 (med smakebit til neste bok i serien)
Forlag: Egmont Kids Media Nordic AS
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 11.08. - 13.08. 2014
Kilde:
leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
4 (Småspennende og mye sarkasme).
Tittel:
3 (Kanskje ikke verdens mest spennende tittel)?
Omslag:
4 (Småstilig og fargerikt).
Baksidetekst
: 3 (Høres ikke akkurat skummelt ut, men jeg vil jo lese alt som har med grøss å gjøre).
Persongalleri: 5 (Mange morsomme og sære karakterer).
Skrivemåte:
4 (Spennende og har en del driv, men noen slurvefeil i skrivingen er det som burde ha vært rettet opp i).
Favorittkarakter: Faren til Runar. En ordentlig skrue.
Slutten: 3 (Veldig opplagt, men det må man regne med i slike bøker egentlig).
Høydepunkt:
Noen spennende scener er det og småmorsomme replikker.
Lavpunkt
: Slutten blir for opplagt og svak, men må bare regne med det.
Terningkast:
4
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2014
 

Andre bøker jeg har lest og anmeldt fra Grusom - serien: 
En smak av zommer - Tor Arve Røssland
Rom 33 - I.M.H. Gilbert
Tjernet - Heine T. Bakkeid
De udøde - Kari Sverdrup

2 kommentarer:

  1. Flott og detaljrik omtale. Denne boken hørtes skikkelig spennende ut :) Og tusen takk for titten hos meg i går, blir spennende å se hva du og Birthe syns om "Kirkegårdsboka" -på engelsk :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Og takk for fin tilbakemelding.

      Ingen årsak, er ofte innom bloggen din, men er ikke flink nok til å legge igjen kommentarer når jeg leser andre bokblogger, så det må jeg skjerpe meg med. Liker Kirkegårdsboken kjempegodt. Leste den på norsk for noen år siden, og jeg og Birthe utforsker Gaimans forfatterskap sammen så hadde ikke noe mot å lese den boka på engelsk også. Tidligere leste vi The ocean at the end of the lane. Så håper vi skal utforske flere Gaiman bøker. Jeg har lest så få tidligere.

      Slett