Stål av Silvia Avallone - fin sommerlektyre

"Hva gjorde du med Massi?"    "France, gi deg, da! Jeg er ikke forelsket i ham, ta det med ro."    "Ja da, men hva gjorde dere?"    Før de dro tilbake, hadde de satt seg ved siden av hverandre på ett av trappetrinnene.   En gretten Francesca overøste henne med spørsmål, og Anna lo så høyt at man kunne høre det i hele bygningen.      "Jeg hater deg når du gjør deg så dum."

Livet kan være alt annet enn man tror.

Det er klamt og hett i byen Piombino. Jentene Anna og Francesca er bestevenninner. De er jenter i begynnelsen av tenårene, og de tilbringer alle dagene sammen, gjerne ved stranden. Der gjør de seg til og herjer med guttene. Disse jentene vet at de er vakre og er ikke redd for å vise at de vet det, og de "stygge" jentene misunner dem. Anna og Francesca eier verden. I alle fall oppfører de seg som det. De er inne i en fase hvor de skal ta avgjørende valg, eksperimentere, håndtere følelser og vennegjengen de holder til settes på prøve. Vil livet bli som de tror eller kommer alt til å forandre seg? Mange mennesker fra denne byen ender opp i stålfabrikken som er byens "navle", men klarer jentene og vennene deres å bli til noe mer enn å være fremtidige hjemmeværende hustruer eller fabrikkarbeidere?

Bokomslaget minnet meg umåtelig om sommerlektyre og det er jeg litt skeptisk til. Da blir jeg automatisk "redd" for at boka blir for damete for meg eller chick - lit som vi egentlig kaller det. En sjanger jeg ikke har noe sans for. Men selv om dette ble en skikkelig sommerlektyre, men ikke på den negative måten, så gjorde det ikke noe at bokomslaget så litt vel chick - lit aktig ut. Språket er modent, og både gutter og jenter, til og med voksne kan lese denne uten flauhet. For det er mye ting som skjer i denne historien som kan skje med alle. Tillit til andre mennesker. Hvordan komme videre når man minst venter det og andre relative temaer dukker opp underveis. Historien er menneskelig. Vi blir godt kjent med disse sårbare og drømmende menneskene. Vi vil vite hva som skjer med dem, både på godt og vondt for historien er så drivende og fortelles fra forskjellige perspektiv. Vi er i tankene og handlingene deres. Man føler både heten og fortvilelsene, og håpet og drømmene deres. Man føler at man sitter i en berg og dalbane mens man leser. Det går veldig fort opp og ned, og man vet ikke bestandig hva som skjer rundt neste sving.

Forfatteren Silvia Avalleno klarer å holde leseren i sin jernhånd til tross for at deler i boka er litt forutsigbart og som gjør til at det trekker litt ned. Men likevel ville jeg vite om jeg hadde rett og ville vite hva som skjedde videre uansett om jeg ante at det ville gå slik man tror det vil gå. For man blir så godt kjent med og knyttet til disse menneskene at det blir på en måte vanskelig å ville dem noe vondt og skille seg fra dem. Man vil dem bare alt vel til tross for at ting ser vel mørkt ut for dem nå og da. Men slik er livet. Man vet aldri hva som skjer og alt kan ikke være rosa skyer.

Stål er en fin sommerlektyre om vennskap, følelser og drømmer. Selv om jeg stempler denne boka som "sommerlektyre", så mener jeg det ikke på en negativ måte. Dette er sommerlektyre med dybde og den tar opp problemer som noen kanskje vil kjenne seg igjen i. Og kanskje boka også vil få deg til å tenke på hva slags mennesketype du selv var i ungdomstiden? Jeg har aldri lest noe av Avalleno tidligere, men jeg er interessert i å lese flere bøker av henne og få mulighet til å lese mer italiensk litteratur generelt.

Bakpå: Byen Piombino i Toscana er så forskjellig fra postkortene som over hodet mulig. Her er ingen olivenlunder, vinmarker eller fargerike restauranter, men et stålverk som har slukt byens menn i uminnelige tider. I trappeoppgangene til de forfalne høyblokkene langs via Stalingrado deales det heroin og andre stoffer. Her vokser Anna og Francesca opp. De er tretten, snart fjorten og lyser opp stranda med sin blendende skjønnhet. Stål er den fantastiske historien om deres drømmer og lengsler, om deres kjærlighet og vennskap, og om et samfunn der kompasset har gått i stykker. «Sylskarp og innsiktsgivende roman om et Italia langt bortenfor de glansede turistbrosjyrene.» GERD ELIN STAVA SANDVE KRITIKERNES BOKFAVORITT – DAGSAVISEN «Stålverket som samler hele fortellingen, Elba som glinser som en fjern drøm i havgapet og den overskridende kjærligheten mellom hovedpersonene er forbilledlig skildret og godt oversatt av Astrid Nordang.» MARI NYMOEN NILSEN, VG

Original tittel: Acciaio
Norsk tittel: Stål
Forfatter(e): Silvia Avallone
Sjanger: roman
Målgruppe: ungdom/voksen
Antall sider: 367
Forlag: Rizzoli
Norsk Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2010
Min utgave: 2014 (Pocket)
Lest: 03.06. - 11.06. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 5 (Spennende og forfriskende).
Tittel: 5 (Gjør meg litt nysgjerrig og det passer jo også godt til innholdet).
Omslag: 5 (Litt nyskapende omslag på en roman og friske farger).
Baksidetekst: 4 (Tja, jeg er jo fortsatt nysgjerrig selv om dette ikke er en sjanger jeg leser mest av).
Persongalleri: 5 (Mange sterke og forskjellige personligheter).
Skrivemåte: 4 (Litt forenklet, kanskje, men likevel har den et godt driv. Det var noe i skrivemåten som manglet, men vet ikke hva). 
Favorittkarakter: Alessio. En sterk fyr som vet hva han vil og jeg liker måten han tar vare på andre.
Slutten: 4 (Litt som forventet, men så kunne det vel ikke gått annerledes heller)?
Høydepunkt: Personbeskrivelsene. Man blir så godt kjent med alle i boka på gode og vonde dager.
Lavpunkt: Forutsigbar slutt, men det er tilgivelig av og til.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

---