Stallo av Stefan Spjut - lovende konsept, men for lite driv.

Hun har krummet hendene mot ruten og puster hardt på glasset.  - Mamma! Han prøver å klatre opp på bordet, men da skubber hun ham ned, og hun gjør det med en så hard arm at han nesten faller bakover. - Nei! brøler hun. Han blir ikke lei seg, men sint. Det eneste han vil er å se hva hun ser.

Eksisterer det uvanlige ting/skikkelser i skogen eller er det bare i fantasien vår?

På slutten av 70 - tallet låner en enslig mor seg en hytte i Sverige, og tar med seg sønnen. Det blir deres lille sommerferie. Det er ingen moderne hytte de låner, men en god gammeldags en uten strøm og innlagt vann. Og de trives med omgivelsene selv om de ikke hver dag er helt heldige med været. Og sønnen hennes forsvinner en kveld den sommeren kort tid etter at moren hans observerer noe i skogen som hun vil beskytte sønnen sin mot. Og sønnen hennes er og blir forsvunnet. Hva er det hun har sett, og har det noe med forsvinningen til sønnen hennes å gjøre?

En annen ung gutt forsvinner tjuefem år senere. Det er barnebarnet til en dame som føler skyld og har dårlig samvittighet. Hun kontakter Susso Myrén og hun er datter av en kjent, avdød fotograf. Hun er hovedpersonen i den moderne historien. Hun setter opp et kamera i nærheten der barnebarnet til den den fortvilte farmoren, forsvant, og der fanger de opp et bilde av en skikkelse. En skikkelse som de har hørt om, men som kun er kjent fra eventyr. Er dette en spøk som setter hjernen deres på spill, eller har denne forsvinningssaken noen sammenheng med forsvinningen som skjedde for tjuefem år siden? Susso og hennes medarbeidere i dette surrealistiske eventyret blir satt på en real prøve.

Da jeg først la merke til denne boka, ble jeg veldig nysgjerrig og hadde meget lyst til å lese den. Jeg liker spenningsbøker/thrillere med mørke temaer, og gjerne en dose med noe overnaturlig, og denne boka hadde alle disse ingrediensene, men det er synd jeg ikke likte den så godt som jeg hadde håpet på. (Det er det som er så "farlig" med å ha for høye forventninger ...).

Det er ikke sånn at jeg ikke likte noe med boka. Jeg likte den jo delvis, så jeg gir den tross alt ikke fullstendig slakt heller. Det jeg likte aller best med boka var konseptet (litt annerledes og småoriginalt), den første delen av boka, og de siste hundre sidene. Det jeg ikke fikk helt sansen for var midtdelen av boka. Der var det lite som skjedde. Mange ord, men lite med spenning. Og jeg savnet en del uhygge/suspense for enkelte deler i boka ble for forutsigbart for meg og da forsvinner uhyggen for min del temmelig fort. Da sliter jeg litt med å holde på interessen. Jeg savnet at det var mer gåtefullt, og flere undertoner.

Alt i alt virket det som en lovende bok, men som dere har skjønt allerede, savnet jeg mer av den uhyggen som jeg hadde forventet meg og det gåtefulle. Mye ble avslørt og forutsigbart altfor tidlig. Denne historien ville ha passet mer som en novelle istedet for i bokformat.

Det går rykter om at boka skal bli til film. Det er ikke noe overraskende for nesten alle bøker blir filmatisert nå for tiden.

Bakpå:  "Stallo av Stefan Spjut er en fantastisk roman i alle betydninger av ordet. Jeg var bergtatt fra aller første side, ikke bare fordi historien er intenst medrivende og hele tiden overraskende, ikke bare fordi Spjut har klart det mesterstykket å skrive overbevisende om eksistensen av troll og skrømt i de nordiske skogene, men også fordi det skjer i et språk som har øye for den hverdagen vi ellers kjenner ut og inn, så presist og velskrevet at den ligger og lyser på sidene."   KARL OVE KNAUSGÅRD EN MOR MED EN LITEN GUTT har lånt en hytte i skogen. Trær, mygg, blomster, fugler. Og hva er det med haren og reven og flaggermusen? Så får gutten et glimt av et stort dyr. Og hva er det moren hans ser, som hun vil skjerme sønnen sin for?      Magnus forsvinner denne sommerkvelden i 1978, men ingen tror på det moren forteller om hva som skjedde. Femogtjue år senere blir et nytt barn borte. På hjemmesiden sin publiserer Susso Myrén et bilde hun har tatt av en merkelig skikkelse: en liten kall, kanskje bare en meter. Øynene langt fra hverandre.       I Stallo er store troll virkelige. Det er også vetter og nisser og skrømt. Her er dyr som forandrer seg foran øynene dine, og mus og lemen som går i sinnet på folk.       Troll er farlige og uberegnelige. Det vet de som lever med dem tett innpå seg på en avsideliggende gård. Det vet Susso når beistene kommer etter henne.

Originaltittel: Stallo
Norsk tittel: Stallo
Forfatter(e): Stefan Spjut
Sjanger: thriller, spenning, suspense
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 537
Forlag: Albert Bonniers Förlag
Norsk Forlag: Forlaget Oktober
Utgitt: 2012
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 09.03. - 16.03. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 5 (Ganske lovende og annerledes).
Tittel: 5 (Tøft ord og man får vite "betydningen" av det i boka).
Omslag: 4 (Mystisk, men standard skogsbilde for slike bøker).
Baksidetekst: 5 (Det virker jo spennende dette).
Persongalleri: 3 (Syns det ble litt mange og savnet å bli ordentlig kjent med karakterene).
Skrivemåte: 3 (Ikke så spennende som jeg trodde det ville bli. Savnet mer uhygge).
Favorittkarakter: Ingen. Det var ingen som skilte seg ut som favoritt for meg.
Slutten: 3 (Spennende skrevet, det ble mer driv, men konseptet  da ble litt for forutsigbart).
Høydepunkt: Den første delen og siste delen av boka. Da var det mer intensitet.
Lavpunkt: Savnet litt mer karakterbeskrivelse, og spenning. Den stoppet i midten av boka og det tok litt tid før spenningen tok seg opp igjen.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

---

Boktrailer:

---