Hypnotisøren av Lars Kepler - herlig mørk og hypnotiserende krim!

Erik venter mens Jonna noterer. - Deretter følger det som kalles introduksjon, fortsetter Erik. - Jeg legger inn en slags skjulte kommandoer i det jeg sier, og kan derved få pasienten til å forestille seg steder og enkle hendelser, jeg suggerer en vandring i tankene lenger og lenger bort til behovet for å kontrollere situasjonen nesten forsvinner helt. Det blir litt på samme måten som når du leser en bok og det blir så spennende at du ikke lenger er bevisst at du sitter og leser.      - Jeg skjønner.

Da har jeg endelig somlet meg til å lese noe av det svenske ekteparet Lars Kepler jeg også. Bedre sent enn aldri. Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves ...

Hypnotisøren Erik Maria Bark (ja, du leste riktig!) har egentlig sluttet å forske på hypnose og lagt den karrieren på hylla, men da en gutt blir funnet i live mens resten av familien hans er slaktet og en av søsterene hans er sporløst forsvunnet, blir Erik Maria Bark etterspurt av politietterforskeren Jonna Linna om å hypnotisere den overlevende for å finne søsteren hans før det er for sent og det innebærer å få kontakt med gutten som overlevde massakren med flere knivstikk, men de trenger Barks hyppnotiseringsferdigheter for å få kontakt med gutten som ligger i sjokkstilstand.

I alt dette blir Eriks sønn kidnappet. Sammen er han, samboeren Simone og politietterforsker Jonna Linna nødt å finne ham før det er for sent siden Eriks og Simones sønn, Benjamin, lider av en alvorlig sykdom. Det kan gå riktig galt hvis de ikke finner ham i tide ....

Dette kan virke som en heseblesende bok, og det er det også. I mange krimbøker og andre bøker generelt opplever jeg ofte veldig spennende begynnelser, men så stopper det opp i midten hvor det blir nærmest tvangslesing og så tar det seg opp igjen mot slutten, men slik er det ikke med denne. Denne boka inneholder sjeldent godt driv og sidene bare fløy av sted. Jeg leste i den i to netter i strekk uten en blund på øynene (sliter med søvnmangel ellers, så det gjorde meg ikke noe), og leste i den noen dager og vips så var mursteinen på 528 sider ferdiglest på kort tid til meg å være. Selv om mange hevdet at konseptet var veldig originalt og unikt, så er jeg nok ikke direkte enig i det. Men det gjorde ikke noe siden det var så spennende skrevet, så jeg rakk ikke å ergre meg over at konseptet ikke var så originalt som jeg hadde håpet på.

Det jeg likte best med Hypnotisøren er hvor mørk og dyster innholdet var (minnet meg litt om bøkene til Mo Hayder). Herlig dystert og en smule morbid. Det liker jeg. Også satt jeg pris på gode miljøbeskrivelser og karakterene var så levende at det føltes ut som om jeg sto midt i blandt dem. (Jada, jeg har livlig fantasi. Jeg kan ikke noe for det). Det var som jeg var midt i blandt dem hele tiden og hadde mine egne konklusjoner underveis.

Grunnen til at det tok så lang tid før jeg våget å lese Hypnotisøren var at jeg blir med en gang allergisk og skeptisk til bøker som får voldsomt med oppmerksomhet av den positive sorten, for jeg har en tendens til å ikke like de bøkene. Jeg vet ikke hva det er med meg og positivitet. Det er nok det at jeg og positivitet som ikke hører sammen. Sånn har det alltid vært. Også denne skuffelsen da når man har for store forventninger og så blir det ikke som man har tenkt det. Men så var det denne nysgjerrigheten da som jeg enkelte ganger ikke klarer å styre ... Så nysgjerrigheten vant, og jeg angrer ikke. Hvorfor? Dette er den første krim/spenningsboka jeg har lest på lenge som faktisk var spennende og drivende hele veien!

Hypnotisøren er en velskrevet krim med mange spennende karakterer. Noen kommer kanskje ikke til å like den fordi den kan være for mørk og brutal, og kanskje virke litt hinsides for enkelte lesere, og det er den også. Men for meg gjorde det ikke noe. Selv om boka hadde sine svakheter, var dette en forrykende og herlig mørk litteratur. Og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer av ekteparet Lars Kepler. Spørs om de andre bøkene deres er på samme høyde som denne eller om de bare hadde nybegynnerflaks. Det blir spennende å se.

Ps: Jeg er glad for at jeg rakk å lese ferdig boka for på førstkommende fredag skal en av C MORE - filmkanalene vise filmatiseringen av boka. Jeg tviler på at den er noe særlig, for bøkene pleier jo som kjent å være bedre enn filmatiseringene, men jeg skal gi filmen også en sjanse, spesielt siden Mikael Persbrandt er med. Han er rå! Likte han best i krimserien Beck, men han virker som en sta og bestemt fyr som gir blaffen i hva folk sier og mener. Liker folk som går sine egne veier og som tør å være sarkastisk og på grensen til kynisk også utenfor sine roller. Han virker ikke som en fyr som følger strømmen. Så det skal bli spennende å se ham i rollen som hypnotisøren Erik Maria Bark og hvor tro filmatiseringen kommer til å være mot boka. Det gjenstår å se! Noen som har sett den?

Bakpå: Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Da politimannen Jonna Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å kunne avhøre sønnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang.

Originaltittel: Hypnotisören
Norsk tittel:  Hypnotisøren
Forfatter(e): Lars Kepler
Sjanger:  krim, spenning, thriller, suspense
Målgruppe:  Voksen
Antall sider: 528
Forlag: Albert Bonniers Förlag
Norsk Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2009
Min utgave: 2011 (Pocket)
Lest: 13.02. - 18. 02. 2014
Kilde: Kjøpt
Plot: 5 (Spennende og fengende til tross for at den har sine svakheter også).
Tittel: 5 (En spennende og lokkende tittel).
Omslag: 5 (Urovekkende og pirrer nysgjerrigheten).
Baksidetekst: 5 (Dette må da være noe for meg).
Persongalleri: 5 (Mange spennende og rare karakterer)
Skrivemåte: 5 (Levende og har et meget godt driv gjennom hele teksten. Det er sjeldent i krimbøker. Som regel dør spenningen midtveis, i hvert fall gjør det for min del, men ikke i denne).
Favorittkarakter: Erik Bark. Tøff og sta mann som ikke lar seg stoppe så lett.
Slutten: 4 (Tja ... litt hinsides og meget overdrivende, men hva så)?
Høydepunkt: At spenningen holdt seg gjennom hele boka istedet for at det stopper opp og handlingen går tregere midtveis i boka. Det har hendt i mange krimbøker og andre bøker, for min del, men ikke i denne. Leste som besatt).
Lavpunkt: Det blir litt vel mye i enkelte partier i boka og meget overdrevent, men samtidig så gjør det ikke noe.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

---

Filmtrailer

---