Min Kamp 4 av Karl Ove Knausgård - min kamp bøkene skuffer ikke

Jeg skulle faen ta meg vise ham. Jeg skulle faen ta meg vise hele jævla forpulte verden hvem jeg var og hva jeg var laget av. Jeg skulle knuse hver jævla en. Jeg skulle gjøre alle stumme. Det skulle jeg. Det skulle jeg. Det skulle jeg faen ta meg gjøre. Jeg skulle bli så stor at ingen kunne nå meg. Ingen. Ingen. Aldri. Ikke noen faens gang. Jeg skulle faen ta meg bli den største av alle. De jævla idiotene, altså. Jeg skulle faen ta meg knuse hver jævla en av dem.       Jeg måtte bli stor. Jeg måtte.      Hvis ikke kunne jeg like godt ta livet av meg.

Hvem har sagt at oppvekst og fremgang skal være lett?

I september i fjor startet jeg med den første Min kamp boka etter mange års nøling og jeg angrer ikke. Disse bøkene er en fest. Dette er ikke gubbelitteratur som jeg hadde fryktet det ville bli, og jeg skal aldri dømme bøker som får altfor mye oppmerksomhet igjen. Det var en tid jeg var så lei av å høre om disse bøkene i media så ofte at jeg nektet å lese dem, men tiden gikk, og nysgjerrigheten ville ikke gi seg. Så jeg er glad for at nysgjerrigheten overvant.

Fremdeles mener jeg at Knausgård har en stor fortellerstemme, og det er ingen tvil om at han har fotografisk hukommelse. Han skriver sine yngre år veldig detaljert, så han har virkelig god observeringsevne. Ingenting å si på det. Og når jeg leser disse bøkene, så er det nesten som om han forteller meg innholdet istedet for at det er jeg som leser. Det føles ut som han snakker rett til leseren, selv om leseren ikke har hatt samme liv som forfatteren.

I hele serien hopper han frem og tilbbake fra ung alder til voksnere alder uten at det blir rotete. Han skriver veldig oversiktelig og i denne boken fokuserer han russetiden, hans usikre tid med jenter, og da han som 18 - åring reiste oppi nord for å være lærervikar ett år mens han også fokuserte på skrivingen. Han hadde for lengst bestemt seg for å bli forfatter, men tok lærerjobben for å tjene penger mens han skrev. Underholdende å lese hans utfordringer med elevene.

Knausgård har en fantastisk evne til å skrive om sine flauser angående kvinner og sin egen beskjedenhet. Han må drikke for å manne seg opp, og i russetiden drikker han masse, og eksperimenterer med hasj. Foreldrene hans er skilt, og han har forskjellige roller når han er sammen med foreldrene hver for seg, når han er sammen med andre og han føler seg en periode litt splittet.

Etter fire bøker i en serie og færre går man jo oftest lei og bøkene har en tendens til å bli dårligere, men ikke denne serien. Som regel gir jeg opp eller at en serie ikke fenger meg nok etter to bøker, men jeg liker tonen i denne bokserien så godt at den fremdeles holder meg engasjert. Det er spennende å følge med på Karl Oves liv og hans utfordringer som fort blir store. Og han beskriver sine flauser og bekymringer på en åpen, ærlig og direkte måte. Derfor liker jeg skrivemåten hans så godt.

Min Kamp 4 skuffer heller ikke, og det er godt å vite at det er to bøker igjen av serien. Det er umulig å ikke bli glad i Karl Ove gjennom hans oppturer og nedturer. Det blir spennende å følge med videre.

Bakpå: Etter tre år på gymnaset i Kristiansand reiser Karl Ove til Nord - Norge som lærervikar. Han møter en ny verden, og bærer med seg erfaringer han ikke selv forstår. Romanen skriver frem en ung manns ufordervete grandiositet og selvpåførte ydmykelser, oppriktigheten og umodenheten og hungeren etter eksistensiell og seksuell forløsning.

Originaltittel: Min kamp 4
Forfatter(e): Karl Ove Knausgård
Sjanger: prosa, roman, selvbiografi
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 473
Forlag: Forlaget Oktober
Utgitt: 2009
Min utgave: 2011 (Pocket)
Lest: 24.12. 2013 - 08.01. 2014
Kilde: Lånt
Plot: 5 (Plottet er både engasjernede, sjårt og vittig).
Tittel: 5 (Jeg liker disse Min kamp titlene. Aner ikke hvorfor).
Omslag: 3 (Veldig kjedelig og den fargen som er der er den neste samme fargen som forrige boka i serien).
Baksidetekst: 4 (Dette må jeg jo bare lese).
Skrivemåte: 5 (Jeg liker hans skrivemåte fremdeles kjempegodt. Han fanger opp mange forskjellige øyeblikk, er god på å skrive personer og jeg beundrer observasjonsevnene hans).
Favorittkarakter: Karl Ove, selvfølgelig. Han er noe for seg selv, på godt og vondt.
Slutten: 4 (Den snodigste slutten jeg noensinne har lest).
Høydepunkt: Når Karl Ove drar nordover for å være lærervikar ett år. Hvordan han prøver å skille privat og skolelivet.
Lavpunkt: Veldig mye jentesnakk, men hva annet kan man vente av gutter i den alderen ...
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

---