Fossefall: Skygger over Furulia, Bok 7 av Jorunn Johansen

“Amalie,” hvisket han. “Dette gikk ikke slik som jeg håpet. Doktor Bjørlie fortalte meg at jeg snart skal dø.” Tårene rant nedover morens kinn. Amalie forsøkte å tørke dem bort, men moren snudde seg vekk. Hun la hånden over magen og skar en grimase. “Jeg må lette hjertet mitt til deg, min kjære datter. Det er bare du som vil forstå, og jeg vet at du vil holde tett om det.”







Originaltittel: Skygger over Furulia

Forfatter: Jorunn Johansen

Sjanger: romanserie, overtro, kjærlighet

Antall sider: 254

Utgitt: 2009

Lesetid: 6 dager





Bakpå: Amalie forsøker så godt hun kan å ta seg av søsteren Sofia, men den lille jenta er ikke alltid enkel å ha med å gjøre. Det er flere som mener at det er noe galt med henne. Livet blir ikke bedre av Olas tvillingbror fremdeles er på besøk. En dag reiser Amalie til Furulia, og blir skremt når hun oppdager doktorens vogn foran huset. Moren ligger for døden!



Oppsummering: Mye har skjedd med Amalie i det siste. Hun er nygift med Ola og etter mye om og men, har hun nå fått sin hittil ukjente lillesøster Sofia til å flytte inn hos henne og Ola. Men det er noe med Sofia som ikke stemmer. Stadig skjer det ting når hun er i nærheten. Onde ting og stadig mistenker Amalie at det er Sofia som står bak, selv om hun helst ikke vil innrømme det. Hun vil så gjerne bli kjent med lillesøsteren sin og gi henne en sjanse. For hun skjønner at Sofia ikke har hatt det godt der hun bodde før, i Kongsvinger og vil med tid og hjelp få andre til å forstå at Sofia er en vakker og uskyldig pike.



Samtidig vakler det allerede i ekteskapet mellom Amalie og Ola. Hun elsker ham i edru tilstand, men når han drikker, blir han en annen som hun ikke kan fordra. Hun klarer ham ikke når han er full og stadig vekk lover han at han ikke skal drikke mer, uten å holde løftet. Noe som gjør Amalie svært skuffet.



Dessuten ligger moren for døden og faren hennes snakker stadig om en eller annen forbannelse som hviler over Amalies barndomshjem, Furulia. Stemmer det faren sier eller er det bare tull? Hun er ikke sikker selv med tanke på alt det vonde hun har opplevd i det siste.



Ettertanke: Etter at jeg opplevde forrige bok “Ingen vei tilbake” som småslapp og lite som skjedde, ble jeg nå fornøyd over at spenningen som de andre bøkene hadde, endelig har tatt seg opp igjen. Flere ting skjer på en gang og man bare må vite hva som skjer videre. Man begynner selv som leser å undre på om Furulia er forbannet og håper ikke det siden vi vil hovedpersonene ve og vel. Ekstra ekkelt var det å lese at finnen Anjalan, Majnas ektemann lusker rundt igjen etter hevn og er ute etter å ta Ola. Hvordan vil dette gå? “Skygger over Furulia” er en bok som løftet spenningen opp mange hakk i motsetning til forrige bok “Ingen vei tilbake”. Flere ting skjer på en gang, noe jeg liker og det er mindre dødpunkt. Jeg er er fremdeles spent på hvordan ekteskapet til Amalie og Ola vil utvikle seg og hvordan Sofia vil tilpasse seg i den nye tilværelsen. Er hun så ond som folk tror?



Høydepunkt: Endelig er spenningen tilbake. Spørsmål dukker opp som jeg vil ha svar på og lurer nå på om det vil skje positive ting for Amalie eller om alt vil gå rett vest. Det er bare å vente og se. Gleder meg til fortsettelsen. Er også nysgjerrig på Sofia, hvem hun egentlig er.



Lavpunkt: Lei av oppførselen til Ola. Det er på tide at han skjerper seg. Skjønner ikke at Amalie tilgir ham så lett. Hvor lenge holder hun ut?



Terningkast: 5