Jeg merker at jeg blir flinkere til å leve - ikke bare eksistere.
Jeg passer fortsatt godt på å unngå å bli knyttet til mennesker jeg treffer på skolen og gjennom dansen. Jeg er ikke helt gal, hjertet mitt skal ikke bli massakrert som i Finland. Og så lenge jeg smiler og er hyggelig, vil ingen forstå at jeg holder avstand til alt. Jeg har blitt så god til å skjule følelsene mine at mamma av og til blir sint på meg, fordi jeg ikke engang viser følelser overfor henne. |
Er det mulig å leve uten å vise sin opprinnelige identitet?