Helgelektyre(217)

Cujo - Stephen King
Begynnelser - Carl Frode Tiller
Rett bak deg - Lisa Gardner

 Hendig mann søkes - Jöns Hellsing

Natt til mandag leste jeg ut Hendig mann søkes av Jöns Hellsing, og samme natt begynte jeg så vidt å lese i en ny bok og det var: Begynnelser av Carl Frode Tiller som jeg skal fortsette med.

Favorite Scary Stories of American Children - Judy Dockrey Young & Richard Young

Tirsdag leste jeg ut Favorite Scary Stories of American Children av Judy Dockrey Young og Richard Young. Jeg har alltid vært svak for skrekkhistorier. Ikke at de er så skumle nå når man er voksen, men det er en barnslig fryd og morsomt. Sånn er det bare. :) Senere på tirsdagen begynte jeg å lese Cujo av Stephen King. Har ikke lest boka før, men så filmen for mange år siden som ble produsert i 1983, og husker den som komisk. Jeg håper at boka ikke er like komisk.

Hvis jeg blir ferdig med Cujo, eller Begynnelser i løpet av helga, skal jeg lese Rett bak deg av Lisa Gardner. Den virker spennende, og hun har jeg ikke lest noe av før og det er alltid spennende å utforske nye forfatterskap. Flere bøker tror jeg ikke det blir i helga. Vi får se. Man må ta seg tid til bøkene man har begynt på også.

Ellers er Halloween over for lenge siden, noe som er synd og jeg så en del skrekkfilmer fra forrige helg utover mot Halloweendagen, og filmene jeg så var disse:

Ouija - Origin of Evil (2016)
Get Out (2017)
The Burning (1981)
Lyst (2017)  
10 Cloverfield Lane (2016)

Den jeg likte best er: Get out. Den var litt annerledes og fascinerende. Og 10 Cloverfield Lane var heller ikke så verst. Den jeg likte minst av de skrekkfilmene jeg så i forrige helg og tidlig denne uka var den norske skrekkfilmen Lyst. Den var bare traurig og rar. De andre jeg så: The Burning og Ouija - Origin of Evil var helt greie, hverken mer eller mindre. Jeg så også selvfølgelig Halloween (originalen fra 1978) som jeg ser på selve Halloweendagen og som har vært en lang tradisjon.

Det er ikke bare i Halloweentiden jeg ser horrorfilmer, men ellers i året også. Selv om de ikke er som før i tiden, synes jeg likevel det er underholdende. Det er en sjanger jeg aldri kommer til å vokse fra.

 Bildet lånt fra google.

En annen ting jeg aldri kommer til å vokse fra er spilling. Jeg spiller mye Pc-spill og spill på Nintendo 3DS. På PCspiller jeg som regel mange forskjelligeThe Sims spill, Doom, strategispill og forskjellige skytespill. Og på Nintendo er det Mario som er nærmest mitt hjerte, men spiller også en del Zelda, Animal Crossing, Yo-Kai Watch og Donkey Kong. I de siste ukene har jeg spilt masse Donkey Kong og hadde nesten glemt hvor festlig det var. I forrige uke bestilte jeg et nytt spill og da jeg bestilte spillet tenkte jeg å prøve noe helt nytt, og da endte jeg opp med Metroid. Veldig avhengigskapende og jeg har spilt det mye allerede. Så lenge jeg har noe å spille med er jeg fornøyd. Det er underholdende. Det kan jeg sitte med i timesvis.

Selv om det har vært mye lesing, spilling og filmer denne uka, har jeg også fargelagt litt. Valgte meg et enklere motiv denne gang siden jeg har fargelagt mange detaljerte motiver i det siste, og det ble dette motivet som jeg ble ferdig med i går:

Motivet er fra denne fargeleggingsboka:

Mythomorphia - Kerby Rosanes

Så jeg skal fortsette med fargeleggingen i helga., men da i en annen fargeleggingsbok, siden jeg har fargelagt så mye i Mythomorphia av Kerby Rosanes i de siste månedene.

Denne gang skal jeg fargelegge i denne boka:

 Den hemmelige hagen - Johanna Basford

Hjerte er ikke helt min stil, men ville ha noe smått og endte opp med dette motivet som jeg skal begynne å fargelegge i helga og utover neste uke. Den hemmelige hagen var den første fargeleggingsboka jeg kjøpte og det var like før påska 2015 og har jobbet i den siden da, så det er tidskrevende bøker dette. Men det er nettopp derfor jeg liker det så godt. Jeg liker å være opptatt med noe og samtidig være kreativ. En perfekt kombinasjon.  Så etter å ha fargelagt i to år, er jeg ennå ikke lei.

God helg.

Ukas låt: Love the Way You Hate Me - Lika A Storm

---

---

Wes Craven (The Man and His Nightmares) av John Wooley - en fin biografi, men mangler innsikt og nærhet

---

"It was a period of great terror. I was 27, and I hadn't become a world-famous novelist. I wasn't sure if I was doing something that made sense or I was just a total lunatic."
    Because Craven made the decision to turn his back on a secure job in academica for the lifestyle of a boho filmmaker, often living hand to mouth in communal situations and working minimum-wage jobs to keep some sort of money coming in, he would lose his wife and sadden his mother. Yet his breaking away was the first step toward what turned out to be his real calling, the one that would gain him millions of fans and, among many other things, give us one of the most iconic film monsters in the the history of the cinema. 
    First, though, he had to get started.

---

En bok som gir et ørlite innblikk i en folkekjær og legendarisk skrekkfilmregissør.

Filmatiseringen av Drageløperen

"Now there is a way to be good again..."



Fikk denne filmen av Den Norske bokklubben i denne uken sammen med boken Tusen strålende soler av Khaled Hosseini. Jeg leste Drageløperen i forrige måned, og den sitter som støpt ennå. Jeg husker den så godt som om jeg leste den i går og Hosseinis skrivemåte var imponerende, og for ikke å snakke om; fengslende. Jeg ble rett og slett hektet på boken og måtte bare lese og lese, for å få med meg fortsettelsen. For det var så rått fortalt og flott, selv om det egentlig er en ganske så trist historie.

Drageløperen handler om en gutt ved navn Amir som er hovedpersonen.

Han og Hassan er bestevenner. De tilbringer dager ved et tre i en ås, hvor Amir leser for Hassan, for Hassan kan nemlig ikke lese. En dag, later Amir som om han leser rett fra boken, men sannheten er at Amir dikter opp selv og lurer Hassan. Men til Amirs store begeistring, ble Hassan veldig beigeistret over fortellingen. Det gjør til at Amirs forfatterdrøm styrkes, og han leser og skriver så ofte han kan.

Amir bor sammen med sin far Baba. Amirs mor døde da han ble født og hele livet har han følt at faren hans har vært kald mot ham og det måtte mye til hvis faren skulle bli stolt av ham eller føle seg akseptert. De har et godt forhold, men ikke et typisk varmt far og sønn forhold i fleste familier.

Hver vinter arrangeres det drageturnering. En slags sport som er veldig populær og et stort høydepunkt for unge gutter og foreldre. En vinter i 1975 klarer sønnen å vinne farens respekt og annerkjennelse. Men den samme kvelden skjer det noe katastrofalt mellom Amir og bestekompisen Hassan. Noe alvorlig skjer og Amir må leve med det valget han tok for resten av livet. Det valget forandrer vennskapet dem i mellom og blir aldri det samme.

Mens Amir og Hassan gradvis mister kontakten med hverandre, flykter Amir og faren hans til Amerika etter den sovjetiske invasjonen. Der starter de etter hvert et nytt liv og stifter nye bekjentskap. Amir blir forelsket i ei jente som han kommer til å bli sammen med i mange år. I en voksen alder blir han nok en gang hjemsøkt av gammellandet og det gale valget han tok da han var en liten gutt. En gammel slektning, ber ham om å komme en tur tilbake for han vet alt sammen og gir ham muligheten til å gjøre ting godt igjen. Det Amir ikke vet, er at han blir utsatt for hans livs største utfordring.

Han blir nødt til å gjøre en tjeneste for den gamle slektningen. Utfordringen byr på hemmeligheter som blir avslørt, nytt bekjentskap og et ansikt han husker så godt fra fortiden. Har Amir guts nok til å bli kvitt byrden han har båret på i mange år eller kommer han til å gi opp når han står ansikt til ansikt med en gammel fiende?

Siden jeg likte boken så godt, fikk jeg jo selvfølgelig store forventinger. Jeg gledet meg enormt til å se den, og håpet det skulle være like bra som boken, noe som er en utfordring.

Som mange andre sier, så er oftest selve bøkene bedre enn filmatisering, og det er forsåvidt rett og det gjelder også for denne filmatiseringen. Marc Forster gjorde en glimrende regissørjobb og jeg elsket de scenene da han filmet de flotte, fargerike dragene som svevde riundt omkring i luften.

Men som sagt, er det vanskelig å få med alt på lerretet fra en bok, men jeg syns at manuset hoppet over ganske så viktigte deler fra boken, som kunne ha fått filmen en mer helhetlig og for ikke å snakke om, dybde. Jeg syns manusforfatteren skrapte for mye på overflaten og utelukket det som var nødvendig å ta med.

Det hele for meg som har lest boken, virket som det hele var bare en rask oppsummering. Jeg har ikke tenkt å røpe noe som helst hva som manglet, for da har jeg avslørt for mye, men syns dette ble en litt for lettvint oppsummering av boken som ikke ga meg så mye. Jeg ble verken trist, imponert eller revet med. Skulle ønske den varte litt lengre sånn at de viktige delene fra boken ble også tatt med, slik at det hele ble mer utfyllende. Dette ble for simplet for meg. En helt grei film om en annen kultur enn det vi er vant til, men dessverre fort glemt. Den satt ikke i meg etter at jeg hadde sett den.

Høydepunkt: Dyktige unge skuespillere og flotte bilder av dragene

Lavpunkt: Mangler dybde og fort glemt.

Terningkast: 3