15. november 2026

Yesteryear av Caro Claire Burke - kjedelig og gjentagende perspektiv


    Det er ingen speil eller noen annen måte jeg kan se mitt

eget speilbilde på. Ingen måte å få forsikret meg om at jeg 

faktisk er meg selv. Utrolig hva man kan ta noe for gitt. Jeg har

aldri noen gang stoppet opp og tenkt på hvilket mirakel et

speil er. Jeg har aldri tenkt over at det kanskje ville komme

en dag hvor jeg var desperat etter å se meg selv uten de nød-

vendige redskap for å gjøre det. 


Dette er en typisk bok som ofte dukket opp på Goodreads med mange forskjellige meninger. Ikke helt min sjanger, men noen ganger må man bevege seg i ukjent terreng.

I hodet på en influenser
Yesteryear handler et snev om influenserbransjen og hvordan det blir oppfattet. Om influensere som kun legger ut glansbilder og sletter de mindre perfekte bildene. Yesteryear heter gården til Natalie Heller Mills og mannen hennes, Caleb. De har en gård med mange barn og ansatte, men på Internett fremstiller de noe av dette helt annerledes. Da hverdagen hennes blir avslørt og etter en skandale skjer, blir hun dratt tilbake til 1855 på den samme gården. Hva er det som har skjedd og vil hun komme tilbake til nåtid?

Boka setter fokus på tradwife begrepet, og tradwife er ikke det samme som husmor. Tradwife begrepet har også blitt populært innenfor horrorsjangeren av en eller annen grunn. Hvorfor det har blitt så populært, er for meg en gåte. 

Yesteryear er forfatterens debutbok, og det var lett å merke. Kapitlene var svært korte og litt stakkato. Følte heller ikke jeg ble godt nok kjent med hovedkarakteren Natalie. Det var ikke på grunn av det at jeg ikke likte boka. Men temaer som amming, graviditet og barneoppdragelse, er noe jeg ikke er interessert i å lese om. Og dette ble gjentatt til det kjedelige, spesielt uttrykk som gravidhjerne. For å bruke det som en dårlig unnskyldning. Mannen Caleb ble man heller ikke så godt kjent med, fordi han befant seg mest i bakgrunnen som mange av de andre karakterene, og det var lite flyt i handlingen. Det ble  svært anstrengende lesing mot slutten da man var lei av både karakterene og handlingen. Så skjønner ikke helt hvorfor eller hvordan Yesteryear ble så fort kjent på kort tid.

Enda en filmatisering
Boka blir også filmatisert som mange andre bøker for tiden, og med Anne Hathaway i hovedrollen. Kjære Hollywood, har dere ikke andre skuespillerinner enn henne? Hun kommer til å kvæle hele filmen med sin kjedelige personlighet.

Det eneste som var litt interessant å lese om i denne romanen var båndet mellom Natalie og Shannon. Shannon er en karakter som dukker opp senere og skal hjelpe Natalie som sosiale medier - produsent, og man lurer litt på hva intensjonen hennes er, eller om hun vil Natalies beste.

Ellers var Yesteryear dessverre en dørgende kjedelig roman, og det meste skyldes forskjellige temaer som jeg ikke er så interessert i å lese om, og det var vanskelig å få bånd til noen av karakterene. Da er det lett å bli likegyldig som leser, noe som hendte her. 

Jeg leste Yesteryear sammen med Birthe. 


(Fra forlagets nettside):

 

Yesteryearer boken som har tatt verden med storm. Det er en underholdende og tankevekkende roman om fasader, tradisjoner, sosiale medier og livet som kvinne og mor i vår tid. Med mørk humor, skarp satire og et spennende mysterium tar Caro Claire Burke leseren med inn i noen av samfunnets mørkeste og villeste deler.

Hva skjer når en tradwife-influenser plutselig våkner opp i 1855?

Natalie er perfekt. Hun lever som tradwife på en idyllisk gård med vakre barn og en superkjekk ektemann. Hun er kvinnen alle mødre og koner skulle ønske de var. Livet sitt deler hun med millioner av følgere på sosiale medier, uten å avsløre teamet av barnepiker, produsenter og assistenter som bistår bak kamera.

Men det perfekte livet til Natalie tar slutt når hun en morgen våkner opp i en mørk og fremmed verden. Barna er skitne, huset har ikke strøm, og mannen hennes jobber faktisk i åkeren. Har hun blitt sendt tilbake i tid? Blir hun testet av Gud? Eller er det hele bare en spøk som har gått altfor langt?


Originaltittel: Yesteryear
Norsk tittel: Yesteryear
Forfatter(e):
Caro Claire Burke
Sjanger:
Roman/satire
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
411
Forlag:
 Knopf
Norsk forlag:
Cappelen Damm
Utgitt:
2026
Min utgave:
2026 (Innbundet)
Lest
: 20.06. - 30.10. 2026
Kilde
:
 Fra min egen boksamling
Plot:
2 Litt morsomt og kreativ plot i begynnelsen.
Tittel:
2 Sier egentlig ikke så mye om handlingen, eller hva slags bok det er.
Omslag:
1 Stygt. Liker ikke flere motiver på en cover, eller fargekombinasjonene. 
Baksidetekst:
2 Tror ikke det er en bok for meg, men greit å lese noe man vanligvis ikke leser.
Skrivemåte:
 1 Veldig opphakket og frem og tilbake. Syns også mange av karakterene ble for diffuse.
Favorittkarakter:
 Shannon. Hun var litt vinglete og besto av flere lag.
Persongalleri
:
1 Vanskelig å få tak på dem. Forfatterens karakterbeskrivelse var ikke hennes sterkeste side.
Slutten:
 1 Lettet over å være ferdig. Ganske svak avslutning.
Høydepunkt:
Morsomt å prøve andre sjangere av og til, og sjekke ut hvorfor denne var så populær.
Lavpunkt
: Kjedelig og ble aldri dratt inn i handlingen.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2026

Ingen kommentarer: